Forslagsstillerne viser til flertallets vedtak i Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2002-2003), hvor Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2003 skulle fremme forslag for Stortinget om
tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel.
Dette har ikke blitt fulgt opp, noe som flertallet påpeker
i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004) fra energi- og miljøkomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallets
vedtak i B.innst.S.nr.9 (2002-2003), hvor Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 skulle komme tilbake til
Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk
sokkel. Flertallet mener dette potensialet ikke har blitt godt nok
undersøkt eller iherdig nok forfulgt. I lys av arbeidsledigheten
i norsk forsyningsindustri, ber flertallet Regjeringen sikre en snarlig
satsing på økt utvinningsgrad på norsk
sokkel."
I lys av Regjeringens manglende oppfølging konkretiseres
oppgaven i dette forslaget. Rammebetingelsene må endres
for å gjøre det attraktivt å øke
utvinningsgraden og samtidig bidra til at det blir utviklet
teknologi som hindrer eller renser utslippene av produsert vann,
CO2 og kjemikalier. Regjeringen må vurdere om etablerte
prinsipper og gjeldende rammevilkår skaper de rette incentiver,
herunder skatter og avskrivningsregler for haleproduksjon og små og marginale
felt, for økt verdiskaping og tilpasse rammevilkårene
slik at ressursene ikke ødes.
Forslagsstillerne foreslår i dette forslaget hvordan dette
skal gjøres ved hjelp av endringer i strukturen på norsk
petroleumsnæring, endringer i lisenstildelingssystemet,
endringer i forsknings- og utviklingsinnsatsen og endringer i skatteregimet
på norsk sokkel.
Samtidig som det er lav fokus på det tidskritiske ved å øke
utvinningsgraden før modne felt stenges ned, er det et
betydelig press rundt å åpne nye kontroversielle
områder for oljeleting og utvinning. Dette illustrerer
at det er strukturelle mangler ved norsk ressurspolitikk, og på norsk
sokkel, som hindrer en bedre og mer ansvarlig ressursforvaltning.
I klartekst betyr det at selskapsstrukturene, lisenssystemet og rammebetingelsene
for operatører og deleiere må gjennomgås
og endres for bedre å utnytte ressursene i de feltene som
allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet.