Det er dårlig ressursforvaltning å forlate
halvfulle felt, når det er mulig å utvinne mer.
Når et felt er forlatt, er det teknologisk og kostnadsmessig
mye verre å hente ut resten av ressursene, enn å videreføre
produksjonen på feltet. Dagens situasjon er at enorme verdier
i Nordsjøen blir etterlatt, samtidig som oljeselskapene
presser på for å få åpnet i
nord. I denne sammenheng er det både mulig og sannsynlig
at det finnes nye aktører som myndighetene bør
legge til rette for i Nordsjøen og Norskehavet. I et miljøperspektiv
er det helt klart bedre å utnytte petroleum fra de feltene
som allerede er åpnet, framfor å åpne
nye og sårbare områder for oljeleting. Dette perspektivet er
nedfelt i petroleumslovens § 1-2 om ressursforvaltningen:
"§ 1-2. Ressursforvaltningen
Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med
bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget.
Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv
slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal
ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre
velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke
norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som
det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser
og annen virksomhet."
Økt utvinningsgrad vil kunne bidra til et bedre miljø forutsatt
at man samtidig etablerer tekniske løsninger som sender
det fossile karbonet tilbake til en geologisk stabil lagringsform,
slik at det ikke stadig slippes ut i atmosfæren og forårsaker
klimaendringer. Andre positive miljøeffekter av økt
utvinningsgrad er muligheten for større gjennomslag for
petroleumsfrie soner.
Hvis økt utvinningsgrad ikke bidrar til å redusere CO2-utslippene
og heller ikke bidrar til teknologiutvikling som muliggjør
reduksjon av CO2-utslipp, er det miljømessig direkte negativt. Økt
utvinningsgrad vil da bidra til å øke både
de totale reserveanslagene og de faktiske produksjonsvolumer som
igjen vil gi lavere priser, høyere utslipp og hemme utviklingen av
fornybare energikilder. Petroleumsloven sier at ressursforvaltningen
skal bidra til et bedre miljø. Tiltak for økt
utvinningsgrad som ikke bidrar til å løse CO2-problemet
vil med andre ord være i strid med petroleumslovens § 1-2
om ressursforvaltningen.
Etter loven påhviler det oljeselskapene et klart ansvar:
"§ 4-1. Forsvarlig utvinning
Utvinning av petroleum skal foregå på en slik
måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt
petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen,
blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige
tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding
av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette,
skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi
og tekniske løsninger og iverksette nødvendige
tiltak."
Dette ansvaret påhviler også staten på to
måter. Som lisenshaver gjennom Petoro og aktiv eier av Statoil
og Norsk Hydro, og som ansvarlig for å tilrettelegge rammebetingelser
slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås.