Til Stortinget
Det har de siste årene vært en betydelig økt
interesse for utbygging av vindmølleparker. Forslagsstillerne
er positive til at man forsøker å få til
en mer allsidig kraftforsyning, der man kan gjøre seg mindre avhengig
av vannkraft. Utbyggingspotensialet for vindkraft har skapt interesse
hos mange interessenter i samfunnet, deriblant deler av miljøbevegelsen
og energiselskaper. Man påpeker spesielt fordelen med at
vinden er en fornybar ressurs. Norskekysten er meget godt egnet
for vindkraftverk, men til tross for dette er ikke vindkraft lønnsomt.
Samtidig er det betydelige usikkerhetsfaktorer som enkelte vil
hevde i stor grad nøytraliserer fordelene av vindkraft
som fornybar ressurs. Dagens vindmøller er meget store
og veldig dyre i forhold til den mengden strøm som produseres.
Forbrukerne er jo ikke villige til å betale hva som helst
for strømmen de kjøper, noe fjorårets
vinter ga et tydelig signal om. Med mer effektiv teknologi i fremtiden
kan nok vindmøllene bli mer konkurransedyktige på pris,
men det vil ikke berolige den delen av befolkningen som mener vindmøller
er visuell forsøpling. For eksempel kan det bli reist 1 600
vindmøller langs kysten fra Hammerfest til Vadsø,
hvor hver vindmølle er mellom 70 og 100 meter høy,
og med en rotordiameter på mellom 80-100 meter.
Mange vil også hevde at naturinngrepene ved bygging
av vindmøller er vel så store og større
enn ved bygging av vannkraft eller småkraft, sett i forhold
til mengden kraft som blir produsert. Det pekes også på at
vindkraft knapt bidrar til effektbalansen. For eksempel er vanlige
gasskraftgeneratorer på mellom 800 og 1 000 MW,
mens en stor vindmølle typisk er på bare 2 MW,
og man tester nå ut vindmøller på 3 MW.
I tillegg kan en gasskraftgenerator gå kontinuerlig med
full effekt, mens vindmøller er avhengig av vindstyrken.
Ifølge oversikt på www.energifakta.no trengs
det 170 vindmøller à 2 MW (3 000 timer
brukstid) for å produsere 1 TWh strøm. I forhold til
det planlagte gasskraftverket på Skogn trengs det dermed
nesten 1 100 store vindmøller (2 MW) for å produsere
tilsvarende mengde kraft.
Andre vil fokusere på utfordringen ved at produksjonsmengden
for vindkraft er upålitelig og skiftende. Dette innebærer
at det trengs betydelige produksjonsreserver i vannkraft, gasskraft
eller annen energiproduksjon som kan kontrolleres. Denne uforutsigbarheten
i produksjon kan også medføre vanskeligheter vedrørende
prissetting på NordPool ASA-børsen dersom vindkraftandelen
blir stor. Forsvaret har også uttalt seg kritisk til en
del av vindmølleprosjektet, fordi det kan føre
til problemer for radar og telekommunikasjonsutstyr.
Reiselivsnæringen er en av bransjene som er bekymret,
og i et brev til myndighetene skriver de:
"En utbygging av vindmøller/vindmølleparker
slik det nå synes å kunne utvikle seg, vil imidlertid
kunne bli til stor skade for norske reiselivsnæringer.
Det visuelle miljøet vil kunne undergrave den naturbaserte profilen
vi nå søker å bygge de norske turistproduktene
på.
Rent konkret vil vi henvise til prosjektet "Nasjonale turistveger",
der Statens vegvesen i samarbeid med bl.a. RBL over flere år
har arbeidet med å utvikle 18 vegstrekninger som skal bidra
til å styrke Norges konkurransekraft i det internasjonale
turistmarkedet. Grunntanken i dette omfattende utviklingsarbeidet
er å gi de reisende en rik og variert kjøreopplevelse
i det ypperste av norsk natur. Turistvegene skal være turistprodukt
med høy internasjonal kvalitet. Det viktigste kriterium
for utvelgelse og planlegging av strekningene er:
Vegen skal gå gjennom landskap med unike naturkvalitetar.
Dei nasjonale turistvegane skal vera foredla vegstrekningar gjennom
landskap med unike naturkvalitetar. Variasjonar og kontrastar vil
vera viktige for køyreopplevinga. Mennesket si utnytting
av naturen langs vegen vil kunna forsterka (men også svekka) turisten
si oppleving.
En ukritisk utbygging av vindmølleparker er klart blant
de forhold som vil kunne svekke turistenes oppleving av vegene på en
slik måte at det må vurderes hvorvidt det er riktig å satse
på turistveger i de aktuelle områder. På en
av de utvalgte strekningene i Finnmark, Varangerbotn - Hamningberg,
er det nå lansert planer om bygging av 3 parker. I dette
meget åpne landskapet vil bygging av vindmøller
være et svært kompliserende element i forhold
til realisering av en nasjonal turistveg. De investeringer som gjøres
i turistvegen vil kunne vise seg å være verdiløse
for alle deltagende aktører langs strekningen."
Forslagsstillerne ønsker ikke å prioritere
vindmøller høyere enn vannkraft, gasskraft og
andre energiressurser. Det viktigste er at vi finner miljøvennlige
måter å produsere den strømmen vi trenger på,
og så får forskere og næringslivet finne
ut hvilken teknologi som er den beste. Det er ikke en god løsning
dersom politikere skal bestemme hvilken teknologi som skal brukes
ut fra hva de til enhver tid liker best.
I henhold til Regjeringen og stortingsflertallet er det en konkret
målsetting for bygging av vindkraftverk som sier at en
innen 2010 skal ha bygget vindkraftanlegg tilsvarende en produksjon
på 3 TWh. Stortingsflertallets intensjon er at myndighetenes
ulike rammebetingelser og våre naturgitte forutsetninger
for vindkraftproduksjon, skal bidra til at aktørene finner
vindkraftprosjektene så interessante at de besluttes utbygget
i det omfang myndighetene har satt som mål. Ifølge
Statistisk sentralbyrå ble det i 2001 produsert 27 GWH
vindkraft, mens total kraftproduksjon i Norge var 121 608
GWH! Fryktelig lite. Dersom alle vindkraftanlegg som er planlagt,
bygges ut, vil produksjonen øke til 1 800 GWH, nesten 1 pst. av
kraftproduksjonen i Norge. Dette er altså langt fra nok
til å oppfylle flertallets planer, men likevel en formidabel økning,
som har fått enkelte aktører til å løfte
en advarende pekefinger. Statnett nevner at det vil koste rundt
5 mrd. kroner å bygge ut nettet fra Nord-Norge til Midt-Norge.
Statsråd Einar Steensnæs i Olje- og energidepartementet
har selv gitt en del perspektiver på kostnader i henhold
til målsetningen:
"Vindkraftpotensialet er stort i Nord-Norge, særlig i
Finnmark. Nord-Norge har overskudd av kraft om sommeren og er i
balanse i vinterperioden. Med store investeringer i ny vindkraft
vil området få overskudd av kraft hele året.
For å kunne utnytte vindkraftpotensialet i Nord-Norge,
må det derfor investeres i nettet. Størrelsen
på investeringene er selvsagt avhengig av hvor mye vindkraft
som realiseres, og av plasseringen av de enkelte anlegg" …,
og "Til sammen er de totale nettkostnader ved å realisere
om lag 1 000 MW i Nord-Norge stipulert til om lag 4 milliarder
kr." …, samt "Anleggsinvesteringer i vindkraftproduksjon
varierer avhengig av plassering og adkomstmulighetene til anlegget.
Det beregnes om lag 8 mill. kr pr. MW installert effekt. Dette innebærer
investeringer på rundt 8 milliarder kr, fortsatt basert
på en driftstid på 3 000 timer. Man har
i løpet av de siste årene sett en reduksjon i
kostnader forbundet med vindkraftproduksjon. Det er naturlig å tro
at denne trenden vil fortsette ettersom det er et sterkt økende
marked for vindkraftanlegg samtidig som teknologien forbedres."(Stortingets spørretime
5. november 2003).
All den tid miljøbevegelsen og politiske myndigheter
har vært pådrivere for å legge til grunn
en samlet plan for vannkraftpotensialet, bør det på samme måte
utvikles en samlet plan for vindkraftpotensialet. Denne planen må blant
annet reflektere de totale utbyggingsplaner, behov for utbygging
av strømnettet, miljøkonsekvenser fra vindmølleparker
og tilhørende nettinvesteringer. I tillegg må det
tas i betraktning interessene til reiseliv, lokalt næringsliv,
sysselsetting, lokaldemokratiets ønsker med mer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2004 fremme en samlet
plan som blant annet skal gi oversikt over kostnader, positive og
negative miljøaspekter, innvirkning på reiseliv,
forsyningssikkerhet og lignende ved bygging av vindkraftanlegg i
Norge.
28. april 2004