Valg over Internett vil øke tilgjengeligheten til valgsystemet signifikant. Åke Grönlund (2001: "IT, demokrati og medborgarnas deltagande". Stockholm Teledok Rapport 142) viser med bakgrunn i svenske data at elektroniske valg og avstemninger kommer høyt oppe på listen over hva innbyggernes forhåpninger til hva den nye teknologien skal brukes til i offentlig sektor. Også i Norge er det mange som ønsker tilgang til valg på Internett. Som en løsning for å få flere velgere til å avgi stemme.

Norsk Gallup har fulgt innbyggernes IKT-vaner siden 1996, og tendensen er rask vekst på alle fronter. Norge og de øvrige skandinaviske land har stor utbredelse når det gjelder både bruk av og tilgang til Internett. 2 849 000 personer har tilgang til Internett i Norge, 59 pst. av de som har tilgang bruker nettet daglig, jamfør TNS Gallup.

Videre har norsk næringsliv internasjonalt anerkjent sikkerhets-kompetanse nå innenfor IKT, som gir grunnlag for å ivareta de sikkerhetstekniske aspekter ved valg over åpne nettverk som Internett. Forslagsstillerne viser til at viktig informasjon som selvangivelse allerede i dag kan sendes elektronisk.

Forslagsstillerne mener derfor at det er ønskelig å videreføre forsøkene med elektronisk stemmegivning som Kommunal- og regionaldepartementet ga tillatelse til ved lokalvalgene i 2003. Forsøkserfaringene kan gi et grunnlag for modernisering av valgloven. Det synes naturlig å bygge på forsøkene og løsningene fra 2003, men videreutviklet til utprøving av stemmegivning over Internett. Dette reiser spørsmål om eventuell konflikt med den nåværende valglov og det viktige prinsipp om at valg skal være frie, rettferdige og hemmelige; dvs. om det aksepteres at stemmegivningen skjer utenfor sikre valglokaler.

Det synes derfor naturlig at slik videreføring av arbeidet med e-Norge gjøres ved at man utvider forsøkene fra 2003 med valgautomater inne i stemmelokalene til å omfatte stemmegivning over bl.a. Internett ved skolevalgene i forbindelse med stortingsvalget i 2005. Det bør særlig legges vekt på å imøtekomme de utfordringer som internasjonale forsøk med elektroniske valg har påpekt. Ved slike forsøk bør det legges vekt på følgende elementer:

• Sikker identifisering av velgeren, ved valg over åpne nettløsninger.

• Kvittering til velger på at stemme er avgitt.

• Sikring av valgsystemet mot inntrenging og misbruk.

• Implementering av verifikasjons- og kontrollrutiner for behandling og oppbevaring av elektroniske stemmer, samt for opptellingen av disse.

• Oppbevaring av elektroniske stemmer og opptelling av disse bør underlegges et offentlig organ med høy IKT-kompetanse, og skilles fra systemer som driftes av kommersielle utstyrs- og tjenesteleverandører.

Det er ønskelig at resultater av nye forsøk i 2005 evalueres grundig som underlag for en eventuell revisjon av valgloven for framtidige valg.