Bakgrunn

Økningen i erverv, besittelse og bruk av dopingmidler i form av kjemiske kjønnshormoner/anabole steroider, har de seneste årene vært urovekkende stor. Tall fra Tollvesenet viser at beslaget av dopingmidler i 2003 var mer enn det tidobbelte av beslaget i 2000. Det opplyses videre at bestilling og kjøp i økende grad skjer via Internett, og at både vanlig postforsendelse og kurérvirksomhet brukes for innførsel av disse preparatene.

Idretten har i mange år, gjennom Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité, drevet aktiv kampanje og kontroll mot bruken av dopingmidler. Gjennom idrettens eget lovverk er det forbudt å bruke dopingmidler, men ifølge norsk lov er dette ikke ulovlig.

I straffelovens § 162 b, som ble vedtatt i 1992, fremgår det at den som ulovlig tilvirker, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av Kongen er ansett som dopingmidler, straffes for dopingforbrytelse.

Idretten har, ved bruk av holdningsskapende arbeid og gjennom sitt lovforbud, kommet langt i sine bestrebelser på å redusere dopingbruk. De miljøer som nå synes å ha et sterkt økende forbruk av slike preparater, er i første rekke miljøer som ikke er organisert gjennom idrettslag og foreninger, og hvor man ikke når fram med holdningsmessige kampanjer og kontrollvirksomhet.

I forskningsmiljøene, både i Norge og i våre naboland, pågår det en debatt og kontinuerlig vurdering av om bruk av dopingmidler har sammenheng med økt voldsbruk og også fare for somatiske helseskader.

I Tidsskrift for Den norske lægeforening av 22. januar 2004 opplyses det at bruken av androgene anabole steroider kan gi bivirkninger som aggressivitet/psykiske lidelser, væskeretensjon, leverskade, infertilitet, gynekomasti m.m. Ved bruk av høye doser er det også rapportert kardiovaskulære komplikasjoner, mens det synes å være relativt lite kjent at bruk kan være assosiert med opptreden av akutt hjerteinfarkt.

Sverige innførte i 1998 totalforbud mot enhver form for doping, og man har nå startet en spesialklinikk i Göteborg for behandling av dopingmisbrukere. Behandlingen er vanskelig fordi slikt misbruk utvikler psykiske lidelser som er svært kompliserte. Forsk­ningsresultater fra universitetene i Göteborg og Uppsala viser at bivirkningene ved bruk av anabole steroider er langt alvorligere enn tidligere antatt sett i forhold til hjerneskade, aggresjonskontroll og voldsbruk.

Både fra ledelsen ved Stiftelsen Antidoping Norge (ADN) og ved "Dopingtelefonen" som er etablert ved Aker universitetssykehus HF, uttrykkes det stor bekymring for den økende bruken av dopingmidler, og at brukerne blir stadig yngre. Prosjektleder Bjørn Barland ved Aker universitetssykehus HF advarer sterkt i forhold til at økt bruk av anabole steroider, testosteron og hormoner, vil ha en klar sammenheng med framtidig voldskriminalitet.

Norges Idrettsforbund har lenge ønsket at dopingpreparater må forbys på linje med narkotika. Et forbud gjennom straffeloven § 162 b vil også lette idrettens arbeid mot doping, da det blir større samsvar mellom idrettens lovverk og straffeloven når det gjelder sanksjoneringsmuligheter og følgene av dopingbruk.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler gjennom en utvidelse av straffeloven § 162 b.