Til Stortinget
Kommunesektorens to viktigste inntektskilder er skatteinntekter
og overføringer fra staten - enten i form av rammeoverføringer
eller øremerkede bevilgninger. I tillegg kommer gebyrinntekter
og eventuelle renteinntekter.
Gjennom årlige vedtak om rammeoverføringer, øremerkede
bevilgninger og skattøre har staten direkte innflytelse
på mer enn 80 pst. av kommunesektorens inntekter.
Skatteinntektene er andelsmessig økende og utgjør
den største delen av disse inntektene. Etter Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2005 vil skatteinntektene utgjøre
50 pst. av kommunesektorens inntekter. Skatteinntektene er med andre
ord av avgjørende betydning for kommunesektorens finansieringsgrunnlag,
og dermed hvilket velferdsnivå kommunesektoren kan tilby
innbyggerne.
Det er krevende å gi presise anslag på skatteinntektene
fordi de avhenger av en lang rekke størrelser som kan være
kompliserte å anslå. Størst betydning har
konjunkturutviklingen. En annen konjunkturutvikling enn den som
ligger til grunn for skatteanslaget vil kunne påvirke skattegrunnlaget
gjennom endringer i inntekter som kommer til beskatning. Dette kan
for eksempel skje gjennom en annen sysselsettingsvekst enn anslått,
eller ved avvik i lønnsveksten.
Anslag på lønnsutviklingen er en viktig basis
for skatteanslagene. Dersom den realiserte lønnsveksten avviker
fra den anslåtte, vil det normalt innebære avvik
mellom anslåtte og realiserte skatteinntekter.
En annen viktig faktor som vil påvirke forholdet mellom
anslått og realisert skatt er utviklingen i eierinntekter.
Disse kan være utfordrende å anslå.
Kommunal- og regionalstatsråden skriver i brev til Stortingets
kommunalkomité, datert 2. juni 2004, at kommunenes
skatteinntekter er større enn opprinnelig lagt til grunn
i 9 av de 11 siste årene, og at skattesvikten begrenser
seg til de to siste årene; 2002 og 2003.
Etter dette kommer det en betydelig skattesvikt også i
2004 som foreløpig er beregnet til 2,2 mrd. kroner. På bakgrunn
av Statistisk sentralbyrås (SSB) skattetall for september
2004, er det grunn til å anta at denne svikten vil bli
betydelig høyere.
Forskjellene på anslått skatt (Nasjonalbudsjettet) og
realisert skatt (kommuneregnskapet) kan illustreres med følgende
tabell:
Tabell: Mer/mindre skatteinntekter 1995-2004 (skatt
på inntekt og formue, tall i mrd. kroner)
1995 | 1996* | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002** | 2003 | 2004*** |
2,5 | 3,7 | 2,1 | 3,1 | 0,2 | 1,7 | 3,9 | -0,1 | -3,5 | -2,2 |
* I forbindelse med RNB 1996 trakk staten inn 600 mill.
kroner av rammetilskuddet pga. høy skattevekst
** Anslaget på årsbasis har
et avvik på 0,1 mrd., men det skjedde endringer i løpet
av 2002
*** Foreløpig anslag
I de periodene anslagene på skatteinntektene har ligget
lavere enn de realiserte inntektene, har dette i stor grad sammenheng
med en undervurdering av veksten i økonomien. For 2000
og 2001 var anslagene på lønnsveksten for lave.
I 2003 ble de realiserte skatteinntektene langt lavere enn de anslåtte.
Både lavere lønnsvekst og lavere vekst i kapital-
og eierinntekter bidro til lavere vekst i skatteinntektene i 2003
enn antatt. For 2004 er det vanskelig å se at konjunkturutviklingen
har blitt svakere enn forventet. Likevel er avviket mellom anslått
og (foreløpig) realisert skatt betydelig.
I Innst. S. nr. 255 (2003-2004) har Høyre og Kristelig
Folkeparti merket seg at
"Regjeringen ikke kompenserer for skattesvikten i 2004, noe
som er i tråd med praksis de senere år, der verken
merskattevekst har blitt trukket inn eller skattesvikt blitt kompensert."
Dette er imidlertid en sannhet med modifikasjoner fordi de årene
kommunesektoren har fått beholde merskatteveksten, har
ofte merinntekten blitt trukket inn igjen ved behandlingen av påfølgende års
statsbudsjett ved fastsettelsen av skattøre.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 1996 trakk
staten kommuner og fylkeskommuner i deres frie inntekter med 600
mill. kroner på grunn av høyere skattevekst enn
forutsatt. I RNB 1996 het det følgende om dette:
"For å holde kommuneforvaltningens inntekter mer i
tråd med rammen som ble lagt til grunn ved salderingen
av statsbudsjettet foreslår Regjeringen å redusere
de utgiftsutjamnende rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene
med 600 mill. kroner for 1996."
I perioden fra 1996 til i dag er det ikke kompensert eller direkte
inndratt midler på grunn av endrede skatteanslag. Den økonomiske
situasjonen er i dag imidlertid preget av stor ubalanse gjennom
meget svake driftsresultater de senere årene.
Det er viktig å understreke at kommunesektoren er avhengig
av forutsigbarhet for å kunne levere kvalitetsmessig gode
tjenestetilbud til sine innbyggere. Dette må også sees
i lys av at kommunesektoren de siste tre år har lidd under
betydelig svikt i skatteinntektene, noe som har bidratt til å øke
presset i en ellers varierende trang kommuneøkonomi. I
kombinasjon med det sterke presset på økonomien
i mange kommuner, har kommunene gjennomgått en rekke store
reformer som har ført til betydelige omveltninger innen
kommunesektoren.
Omfanget av skattesvikten i 2003 var betydelig, og ser ut til å bli
meget stort også i 2004. Foreløpig er svikten
anslått til 2,2 mrd. kroner, men det er en reell fare for
at den kan bli større.
Det er enkelte spesielle forhold knyttet til skattesvikten i
2004:
Sterk skattesvikt høsten
2003 ga ikke endringer i skattøret for 2004.
Kommunesektoren har, på grunn av at skattørene ikke
ble justert, trukket med seg deler av skattesvikten fra et år
inn i det neste. Slik har kommunene fått virkningen i to år
av skattesvikten ett år.
Den alminnelige konjunkturutvikling i 2004 har ikke blitt
svakere enn forventet. Dette forklarer derfor ikke skattesvikten
i 2004.
Betydelige akkumulerte underskudd som må dekkes
inn i løpet av en 2-årsperiode.
Mer enn 1/4 av kommunene og fylkeskommunene står
i ROBEK-registeret.
Betydelige vedlikeholdsetterslep i eiendom og infrastruktur.
Disse forholdene bidrar til å gjøre svikt i
skatteinntektene ekstra vanskelige å bære for
kommunene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
På statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommunene | |
| 60 | Innbyggertilskudd økes med | 2 200 000 000 |
II
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere ekstrabevilgningen
slik at den enkelte kommune og fylkeskommune kompenseres for skattesvikten
i 2004.
III
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å omdisponere
midler fra kap. 571 post 60 til kap. 572 post 60 for også å kompensere
for sviktende skatteinntekter for fylkeskommunene.
10. november 2004