Til Odelstinget
Den 14. juni 2004 (jf. Innst. S. nr. 248 (2003-2004))
vedtok Stortinget (også med regjeringspartienes stemmer)
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens normalregler
til grunn ved fastsettelse av utbytte fra Statkraft SF."
I statsbudsjettet (St.prp. nr. 1 (2004-2005)) ønsker
Regjeringen å oppheve dette vedtaket:
"Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at
Stortingets vedtak nr. 465 for 2003-2004 om å legge aksjelovens
normalregler til grunn ved fastsettelse av utbytte fra Statkraft
SF oppheves, jf. vedtak XIII."
Forslagsstillerne er uenige i Regjeringens forslag, og vil med
dette foreslå at styrets rett til å vedta utbytte
blir hjemlet i lov på lik linje med et ordinært
aksjeselskap.
En av de viktigste forutsetninger for å utvikle verdier
i næringsvirksomhet er at eieren opptrer forutsigbart.
Dette er også et av hovedpunktene i St.meld. nr. 22 (2001-2002)
Et mindre og bedre statlig eierskap. På side 11 under overskriften
"Prinsipper for godt eierskap" står blant annet:
"Det er derfor viktig at staten opptrer slik at det statlige
eierskapet oppfattes som forutsigbart i kapitalmarkedene."
Det har vært Statkrafts viktigste oppgave å forvalte
selskapets verdier på den mest effektive måten
til beste for eier. Så langt har statens investering i
Statkraft gitt god avkastning. Forslagsstillerne viser til Stortingets
behandling av St.prp. nr. 53 (2003-2004) om statens eierskap i Statkraft
SF. De føringer som ble lagt under behandlingen av denne
saken med hensyn til fremtidig utbytte og strategi, er helt avgjørende
for hvordan selskapet blir fulgt opp av eieren. En felles ambisjon
både for regjering og storting er "at Statkraft skal kunne
videreutvikles som en sterk aktør i kraftnæringen
i Norden." For å nå et slikt mål må det
presiseres at det finansielle fundamentet må forbedres.
Staten har gjennom praktiseringen av sin utbyttepolitikk tidligere
hindret naturlig egenkapitaloppbygging i Statkraft. Selv om staten
har hatt gode intensjoner som å være langsiktig
i sin utbyttepolitikk, har de politiske prioriteringene når
statsbudsjettet skal gjøres opp, vist at utbytte fra statsselskapene
er en egnet salderingspost. Det var en erkjennelse som kom klart
frem under behandlingen i Stortinget i juni 2004 at denne praktiseringen
ikke kan fortsette for et selskap som er i et internasjonalt konkurransemarked.
Forslagsstillerne hadde tillit til at etter en grundig debatt
med påfølgende vedtak om at "selskapet skulle følge
normalregelen i aksjeloven ved fastsettelse av utbytte," skulle
respekteres og etterfølges. De forsikringer som ble gitt,
var at staten ikke skulle benytte selskapets overskudd som en salderingspost
for statsbudsjettet, men at aksjelovens vanlige prinsipper for fastsettelse
av utbytte skulle følges. Når Regjeringen i budsjettet
for 2005 forutsetter et utbytte på 3,4 mrd. kroner og at
store salgsgevinster på 1,5 mrd. kroner også blir
tatt med i utbyttegrunnlaget, er dette et klart brudd med Stortingets
vedtak. Selskapet vil da få et utbytte som er 1,4 mrd.
kroner høyere enn det styret har lagt til grunn, og Regjeringen
har heller ikke tatt hensyn til at store salgsgevinster ikke skal
inngå i utbyttegrunnlaget. Forslagsstillerne mener dette
vil ha negative følger for Statkraft.
Det er svært avgjørende for et energiselskap
som er så kapitalintensivt, at man har forutsigbarhet i
eierens fremtidige politikk. Dette følger også av
prinsippene i corporate governance, som er trukket opp som retningslinjer
for staten som eier, jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002) et mindre og
bedre statlig eierskap. Kraftmarkedet er preget av store prismessige
svingninger, og denne bransjen er svært kapitalintensiv. Evnen
til å betjene gjeld vil derfor være avgjørende for
utviklingen av selskapet. Styret har lagt til grunn at en kredittrating
i nivå "A" er nødvendig for å sikre en
god fremtidig utvikling. Det er for øvrig det nivået som
er vanlig for konkurrerende energiselskaper i Europa.
Vurdering fra analyseselskapet Standard & Poor"s to
dager etter at statsbudsjettet ble lagt frem, konkluderer med følgende:
"The implications of the prolonged aggressive dividend by the
Norwegian government, are negative. This cash drain on Statkraft
limits the headroom for deviations from operational and financial
expectation under the current rating."
Denne karakteristikken er svært alvorlig for et selskap
som tar opp lån over sin egen balanse. Mulighetene for å inngå samarbeidsprosjekter
og partnerskap kan bli vesentlig redusert, noe som forventes å medføre
betydelige fremtidige tap av mulige inntekter. Videre vil selskapets
mulighet til å stille sikkerhet i forbindelse med handelsvirksomheten
på kontinentet reduseres i en grad som eliminerer Statkrafts nåværende
fortrinn på dette feltet.
Forslagsstillerne har merket seg at årets resultat vil
bli påvirket av engangsgevinster som følge av salg
av andeler i kraftverk. Bakgrunn for disse transaksjonene er konkurransemyndighetenes
pålegg om avbøtende tiltak jf. erverv av aksjer
i Agder Energi AS og Trondheim Energiverk AS. Salgsgevinster som
følger av disse transaksjonene og som kan betegnes som
"store", skal etter de føringer som ble gitt ikke inngå i
utbyttegrunnlaget, jf. Innst. S. nr. 248 (2003-2004) om statens
eierskap i Statkraft SF.
"Komiteen vil at større gevinster som realiseres ved
salg av kraftverk holdes utenfor ved beregning av utbytte. En klarhet
i dette vil bidra vesentlig til forutsigbarheten i den restruktureringen
av balansen som synes nødvendig for Statkraft."
Forslagsstillerne har merket seg at Statkrafts styre har lagt
til grunn et utbytte for 2004 på 2 mrd. kroner, som er
omtrent 50 pst. av resultatet etter skatt. Dette er også i
overensstemmelse med forventninger på nivået som
kom til uttrykk i komitéinnstillingen, og som ble bekreftet
av næringsstatsråden, under debatten den 14. juni
2004:
"… fremgår det ganske klart at komiteen på bred basis
mener at 50 pst. utbyttepolitikk over tid er det leiet det skal
ligge i."
I statsbudsjettet for 2005 foreslår Regjeringen å omgjøre
stortingsvedtaket i forbindelse med omorganiseringen av Statkraft
slik at Stortinget, og ikke selskapets styre, fastsetter utbyttet
for Statkraft. Regjeringen foreslår deretter et utbytte
på 78 pst. av samlet konsernresultat medregnet salgsgevinster,
anslått til 3,4 mrd. kroner. Videre legges teknisk til
grunn at utbytte skal ligge på 75 pst. i perioden 2006-2008.
(Se Gul bok kapittel 11.4.)
Statseierskapsutvalget som har hatt som sitt mandat å vurdere
en bedre organisering og forvaltning av det statlige eierskapet,
har avgitt sin utredning. Det blir departementets oppgave å fremme
forslag for Stortinget til en modell for en mer profesjonell utøvelse
av det statlige eierskapet. I denne forbindelse forutsetter Stortinget
at dersom aksjene i Statkraft AS på et tidspunkt overføres
til staten og at Statkraft dermed blir et statsaksjeselskap, gjøres
det en endring i aksjeloven som tilsvarer det som i dette forslaget foreslås
når det gjelder lov om statsforetak.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak
I
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endring:
§ 17 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
I Statkraft SF kan foretaksmøte ikke beslutte utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar.
II
Loven trer i kraft straks.
18. november 2004