Til Stortinget
FN har helt siden opprettelsen vært en hjørnestein i
norsk utenrikspolitikk. Etter den kalde krigens avslutning har organisasjonens
sikkerhetspolitiske rolle blitt revitalisert, samtidig som betydningen
av internasjonale institusjoner og mekanismer øker ettersom globaliseringsprosessene
stadig utvides. Skal FN fortsatt være ledende i arbeidet
med fred, menneskerettigheter og utvikling, må imidlertid
organisasjonens kapasiteter styrkes. Dette krever både
organisatoriske endringer og økte inntekter, slik FNs høynivåpanel
for reformer har vist. FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse
om at andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom skal halveres
innen 2015, krever alene at den internasjonale innsatsen fordobles
i perioden.
I dag er FN avhengig av medlemslandenes evne og vilje til å følge
opp sine forpliktelser for å kunne fungere optimalt. USA
har for eksempel stilt betingelser til sine økonomiske
bidrag til FN ved noen anledninger. I praksis medfører
dette uforutsigbarhet og finansiell usikkerhet for driften av organisasjonen, samtidig
som medlemsland som relativt sett er store bidragsytere, styrker
sin posisjon i kraft av sin økonomiske rolle. Det er derfor
opplagt at det kreves nye grep for å gi FN den finansielle
trygghet som organisasjonen behøver for å kunne
spille den ledende rollen i verdenssamfunnet som Norge ønsker.
I denne sammenhengen er det naturlig og nødvendig å se
på alternative supplerende inntektskilder til FN-systemet.
Det er en økende internasjonal oppmerksomhet om ulike former
for internasjonal skattlegging for å løse grenseoverskridende
oppgaver.
FNs generalsekretær Kofi Annan har iverksatt et arbeid
for å belyse ulike måter FNs finansieringskilder
kan sikres på. I et notat til Generalforsamlingen i august
2004 ble nye og innovative finansieringer av utviklingstiltak diskutert.
Ved siden av frivillige bidrag fra land og enkeltpersoner, ble det
også referert til internasjonale miljøavgifter
og avgift på valutatransaksjoner. Et samarbeid mellom statsledere
i Frankrike, Brasil, Chile og FNs generalsekretær har hatt
avgifter på finansielle transaksjoner og våpenhandel
oppe til vurdering. Også i ILO og EU har tilsvarende forslag
vært drøftet.
Disse diskusjonene er blitt ytterligere aktualisert av Frankrikes
president Jacques Chiracs tale under World Social Forum i januar
i år. Han foreslo bl.a. å etablere en forsøksskatt
for å finansiere aidsbekjempelse, og brukte i den forbindelse
skatt på finansielle transaksjoner, skatt fra land som
fungerer som skatteparadiser, drivstoffavgift, og avgift på flybilletter som
eksempler på hvordan dette skal kunne gjøres.
I en verden der vi må forholde oss til stadig flere grenseoverskridende
politiske problemstillinger, og der konsekvensene av enkeltpersoners
valg og nasjonalstatenes politikk i økende grad er internasjonale, kreves
det nye virkemidler for å imøtekomme disse utfordringene.
Internasjonale skatter kan bidra til å dempe aktivitet
som truer fred og utvikling i verden, for eksempel klimautslipp
og våpenhandel. Men uavhengig av om man oppnår
slike resultater, vil internasjonale avgifter eller skatter bety
store inntektsmuligheter for FN, uten at det trenger å koste
enkeltland og individer mye. Det i seg selv gjør det verdt å utvikle disse
ideene videre. Problemstillinger knyttet til vedtak av skattenivå,
sanksjonsmuligheter ved unndragelser og fordeling av ressursene
må selvsagt diskuteres, men FN har i utgangspunktet den
legitimitet som kreves for å innføre et slikt
regime.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen utrede
internasjonale skatter som alternative og supplerende inntektskilder
til FN, og hvordan disse kan utformes i praksis. Skatt på ulike
finansielle transaksjoner, internasjonale miljøavgifter,
avgift på våpenhandel og skatt fra land som fungerer
som skatteparadiser, bør vurderes spesielt.
2. Stortinget ber Regjeringen presentere forslag til hvordan
og hvor slike internasjonale initiativer kan tas.
18. mars 2005