Til Stortinget
Det har de senere år vært en sterk økning
i antall sysselsatte i Norge. En konsekvens av dette er en reell
mangel på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte næringer.
Delvis skyldes dette at den yrkesaktive perioden er blitt kortere
bl.a. fordi mange tar høyere utdanning med lang utdanningstid.
Tendensen til førtidspensjonering, særlig for
aldersgrupper over 60 år er økende. Muligheter
for enkelte grupper av arbeidsstokken til å gå av
tidlig med avtalefestet pensjon (AFP) har gjort at store grupper
har valgt denne løsningen. Økningen av AFP-pensjonister
har økt fra ca. 14 000 i på begynnelsen
på 1990-tallet, ca. 25 000 på slutten
av 1990-tallet, til dagens anslag som er på over 35 000
pensjonister. I 1997 utgjorde uføre- og AFP-pensjonister
85 pst. av de nye pensjonistene i denne gruppen. Antallet
innbyggere som er 67 år eller eldre utgjør nå om
lag 14 pst. av befolkningen. Fra omkring 2010 går
vi inn i en periode der andelen eldre vil øke relativt
raskt i flere tiår fremover. Ifølge de siste befolkningsfremskrivningene
vil antallet eldre (over 67 år) øke til mellom
19 og 27 pst. i 2050, se Statistisk sentralbyrå (SSB)
(2002). Det er en alminnelig oppfatning at denne eldrebølgen
vil ha problematiske virkninger på nasjonaløkonomiske
og statsfinansielle forhold i norsk økonomi, når
den skyller inn over landet etter 2010. En hovedutfordring blir å holde
mange av disse eldre (over 67 år) i produktivt og skapende
arbeid lengst mulig.
I 1999 uttalte daværende assisterende trygdedirektør
Per Knutsen til NRK at AFP-ordningen er så populær
at den er i ferd med å bli et økonomisk problem.
I Aftenposten den 14. mars 2001 ble AFP-pensjonistenes
mulighet til arbeidsinnsats og lønnsinntekt i tillegg til
pensjonen diskutert. Siden den gang har diskusjonen fortsatt. I
dag tillates AFP-pensjonister å ha ca. 15 000
kroner i lønnsinntekt, i tillegg til pensjonen. Mange finner
dette urimelig, og mener at toleransebeløpet burde settes
høyere, slik at de av pensjonistene som ønsker å benytte
sin arbeidskraft (restarbeidsevne), kan gjøre det. Slik
forslagsstillerne ser det var det aldri meningen at AFP-ordningen skulle
oppfordre friske, aktive personer over 62 år til å slutte å arbeide.
I dag går et urovekkende økende antall 62-åringer
over på AFP-pensjon. Forslagsstillerne har aldri ønsket å støtte
en pensjonsordning med en slik utilsiktet konsekvens. I St.meld.
nr. 12 (2004-2005) om pensjonsreformen under avsnittet om "nasjonalt
krafttak for seniorpolitikken" er bl.a. to av hovedsatsningsområdene
at det å "gjøre det attraktivt for den enkelte å stå lenger
i arbeidslivet", og"at den reelle pensjonsalderen skal økes".
Forslagsstillerne ønsker et system der folketrygdens alderspensjoner
gjøres mer fleksible i forhold til aldersgrensen og pensjonens
størrelse, slik at de som ønsker det, for eksempel
kan gå av etter fylte 60 år med en lavere pensjon
tilpasset opptjeningsgrunnlag, innbetalt premie og arbeidsperiodens
lengde.
I enkelte sammenhenger, for eksempel innen helsesektoren, har
løsningen på bemanningsproblemene stort sett vært å importere
arbeidskraft. Enkelte har tatt til orde for økt arbeidsinnvandring
for å løse problemene på lengre sikt,
og for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for en nødvendig
arbeidsstyrke i fremtiden. I denne situasjonen bør det
være naturlig å se nærmere på muligheten
for å finne skjult arbeidskraftreserve i befolkningen og
til å oppfordre dem som kan og vil, til å stå lenger
i arbeid så lenge det er ønskelig og fornuftig.
Stortinget behandlet våren 2000 St.meld. nr. 50 (1998-1999)
om fordeling av inntekt og levekår i Norge (utjamningsmeldinga).
Under kapittel 4.2 hadde en samlet komité følgende
merknad:
"Komiteen er kjent med at sysselsettingen blant personer over
60 år har gått ned både for menn og kvinner.
De aller fleste som slutter i alderen 60 - 66 år går
av med AFP-pensjon eller uførepensjon. Mange arbeidstakere
over 60 år er slitne og utbrente og har gode grunner til å avslutte
et langt arbeidsliv som tidligpensjonist. Det er likevel et faktum
at det stadig blir flere 60-åringer som ikke har vært
så lenge i arbeidslivet, fordi de startet sin yrkeskarriere
senere i livet, blant annet pga. utdanning. Komiteen mener at det
for disse gruppene må åpnes for spesielle tiltak som
gjør at det blir attraktivt å stå lenger
i arbeidslivet dersom en ønsker det. Komiteen mener det
må legges opp til ordninger som belønner de som
gjerne vil arbeide noe lenger en det som er vanlig i dag. Komiteen
mener også det er viktig at ikke pensjonsordningene utformes
slik at de unødig stimulerer til at folk forlater arbeidslivet.
Komiteen er enig i at det bør legges opp til ordninger
som belønner dem som gjerne vil arbeide noe lenger enn
det som er vanlig i dag, gjerne utover pensjonsalderen på 67 år.
Komiteen ser denne delen av arbeidsstokken som besittere av nyttig
erfaring og kunnskaper som bør kunne komme samfunnet til
gode. Dagens situasjon med mangel på arbeidskraft gjør
det viktig å la denne gruppen stille sine kunnskaper og
kapasitet til rådighet, dersom de ønsker det".
Et samlet storting var altså innstilt på at
det skulle legges opp til ordninger som belønner også personer over
67 år, som fortsatt ønsket å gjøre
en innsats i arbeidslivet. I dag straffes pensjonister mellom 67
og 70 år som har en arbeidsinntekt over 2 G i
tillegg til sin opptjente og rettmessige pensjon, med avkorting av
pensjonsytelsene. Ved pensjonsgivende inntekter utover 2 G
reduseres pensjonen med 40 pst. av den inntekt som overskyter
grunnbeløpet.
I Olsen-utvalgets innstilling, NOU 1998:19 foreslås
det et mer fleksibelt alderspensjonssystem innenfor folketrygden,
som i større grad vil stimulere til yrkesaktivitet blant
eldre gjennom klare økonomiske incentiver til å stå i
arbeid. Olsen-utvalget foreslo en ordning der man kan gå av
før fylte 67 år med varig lavere pensjon, eller
etter fylte 67 år med varig høyere pensjon. En
slik løsning vil, etter forslagsstillernes mening, være å foretrekke
fremfor dagens AFP-ordning, som ensidig oppmuntrer til tidlig pensjonering.
I Innst. S. nr. 195 (2004-2005) under punkt 4.1, pekes det på systemmessige
utfordringer som er blitt mer og mer tydelige gjennom de snart 40 årene
som er gått siden hovedlinjene i dagens pensjonssystem
ble trukket opp. En av hovedutfordringene som tas opp er, sitat:
"AFP-ordningen er utformet slik at man får samme pensjon
ved 62 år som om man hadde stått i arbeid til
67 år. Ordningen omfatter i dag store deler av arbeidslivet,
og gir samlet sett svake insentiver til å stå i
arbeid etter 62 år".
Videre kan vi under samme punkt lese følgende konklusjon:
"Et framtidsrettet pensjonssystem bør gi større
insentiver til å stå i arbeid enn dagens system,
samtidig som det gir mer fleksibilitet med hensyn til valg av pensjoneringstidspunkt
for grupper og enkeltpersoner som har behov for dette."
Forslagsstillerne vil imidlertid trekke frem sosialkomiteens
merknad i Innst. S. nr. 222 (1999-2000), der en samlet komité påpeker
at det bør legges opp til ordninger som belønner
dem som gjerne vil arbeide noe lenger enn det som er vanlig i dag.
På denne bakgrunn vil forslagsstillerne peke på at
alderspensjon fra folketrygden er en opptjent rettighet som trer
inn ved fylte 67 år, som pensjonisten har spart opp gjennom
innbetaling av trygdepremie i kombinasjon med et antall yrkesaktive år.
Det bør i utgangspunktet være opp til den enkelte
pensjonist, slik sosialkomiteen påpeker i sin merknad i
Innst. S. nr. 222 (1999-2000), å avgjøre om fortsatt
arbeidsinnsats er ønskelig.
Forslagsstillerne vil også vise til regjeringspartienes
Soria Moria-erklæring, hvor de i avsnittet om "arbeidstakerrettigheter"
både har beskrevet og sett nødvendigheten av å stimulere
"seniorer" til å fortsette i arbeidslivet med følgende
punkt 9: "... sørge for en seniorpolitikk som bidrar til
at eldre oppfattes som en positiv ressurs for arbeidslivet".
Som en konsekvens av dette, og for å stimulere til økt
innsats til samfunnets beste gjennom å benytte de ressurser
og den kunnskap som eldre forvalter, samt å utvide den
yrkesaktive del av befolkningen, mener forslagsstillerne det bør
settes inn økonomiske incentiver for dem som er friske,
og som selv ønsker å fortsette sin yrkesaktive
tilværelse utover 67 års alder, gjennom å fjerne
avkorting av pensjonen ved inntekt over 2 G.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov
om folketrygd som belønner dem som ønsker å bidra
med sin arbeidskraft etter fylte 67 år.
29. mars 2006