Bakgrunn

Stortinget har i flere år hatt fokus på hvordan man kan redusere skjemabelastningen for næringslivet, og hvordan man kan forenkle rapporteringsrutiner slik at bedriftenes arbeidsbyrde i forbindelse med å etterleve lover og regler gradvis blir redusert. Gjennom handlingsplanen "Et enklere Norge 2005-2009" ble det lansert målsettinger og strategier for forenkling og tilrettelegging for næringslivet. Imidlertid viser Riksrevisjonens rapport, Dokument nr. 3:10 (2004-2005) Regelverksforenkling og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet, at målsettingen om forenkling i liten grad er realisert, og at forankringen av dette arbeidet er ulikt i forskjellige etater og departementer.

Det offentliges portal for elektronisk rapportering fra næringslivet er Altinn. En av målsettingene med forenklingsarbeidet er at Altinn skal være hovedportalen for rapportering til det offentlige, og at flest mulig skjemaer skal kunne rapporteres elektronisk inn via denne portalen. Dette arbeidet pågår kontinuerlig, men etaters og departementers deltakelse baserer seg på frivillighet. Det betyr at Altinn selv må "selge" sine tjenester til offentlige etater. Det er i stor grad de departementer og etater som allerede er kunde hos Altinn som styrer den videre utviklingen av tilbudene, som gir liten mulighet for brukerne av Altinn til å nå frem med sine synspunkter på brukervennligheten.

Vurdering

Selv om beregninger fra Oppgaveregisteret viser at skjemabelastningen for næringslivet i de siste årene er redusert, er det signaler fra næringslivsaktører om at det er liten eller ingen reduksjon av opplevd skjemaarbeidsbelastning. Signaler kan tyde på at selv om mer av rapporteringen skjer elektronisk, er antall skjemaer som skal besvares ikke synlig redusert. Samtidig er det fra samfunnet et krav til økt dokumentasjon og kvalitetskontroll for næringslivsbedrifter, noe som igjen fører til flere rapporteringskrav.

Forslagsstillerne mener at det bør vurderes innført en ordning der næringslivet får kompensert kostnader som påløper pga. krav om innrapportering til Statistisk sentralbyrå og andre statlige instanser. I tillegg til å plassere kostnadene der de hører hjemme, vil en slik ordning ganske sikkert medføre en betydelig reduksjon av skjemaveldet.

Innføring av nye regler og forskrifter skal ifølge dagens utredningsinstruks konsekvensanalyseres før ikrafttredelse. Begrunnelsen er at kostnader og konsekvenser for næringslivet skal være kjent for partene før de vedtas innført. Dessverre blir det i enkelte tilfeller ikke praktisert iht. instruks, ifølge Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:10 (2004-2005).

En ulempe for forenklingsarbeidet er at i offentlig sektor er dette fragmentert, og ikke koordinert fra ett sted med et klart mandat fra regjeringen. Forslagsstillerne mener at dagens uklare ansvarsforhold fører til at man ikke klarer å få en samordnet satsing på forenklingsarbeidet overfor næringslivet. Samtidig mener forslagsstillerne at det er en svakhet i arbeidet at de ulike etater eller departementer kan avgjøre deltakelse i Altinn på frivillig basis. En konsekvens av dette er at etater og departementer tar investeringsbeslutninger på innkjøp av egne, dyre dataprogrammer, som ikke senere kan brukes i forbindelse med en overgang til rapportering via Altinn. Dette vanskeliggjør ønsket fra næringslivet om gjenbruk av opplysninger allerede innrapportert til det offentlige, slik at bedriftene ikke opplever dobbeltrapportering. Man bør også i større grad fokusere på gjenkjennelighet i utforming av rapporteringsskjema, slik at det er enklere for brukerne å orientere seg på nettsidene.

I brev til finansministeren, datert 7. desember 2005 fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), vises det til en undersøkelse foretatt i Nederland som viser at en reduksjon i regelverkskostnadene med 25 pst. vil gi 1,5 pst. vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) og 1,7 pst. produktivitetsvekst. Det bør som en del av hovedmålsettingen for Stortingets arbeid for å styrke norsk næringsliv, være av interesse å nedsette et eget utvalg som har mandat til å samordne forenklingsarbeidet i offentlig sektor.

Forslagsstillerne mener man bør ha en systematisk oppfølging av og en helhetlig tilnærming til forenklingsarbeidet. Det bør nedsettes en egen styringsgruppe som har som mandat å koordinere forenklingsarbeidet for næringslivet innen offentlig sektor. Utvalget bør være sammensatt av representanter fra etater, departementer og sentrale næringslivsorganisasjoner.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen nedsette en styringsgruppe som har som mandat å koordinere forenklingsarbeidet for næringslivet innen offentlig sektor. Styringsgruppen skal være sammensatt av representanter for både næringslivet og offentlig sektor.