Til Stortinget
Den kraftige verdiøkningen på bolig og eiendom de
siste årene har ført til at mange familier ved
arv ikke har råd til å overta barndomshjem eller
hytte som har tilhørt familien i flere generasjoner. Boligprisene
har i snitt steget med 60 prosent de siste fire årene.
Det betyr en gledelig verdiøkning for mange som eier eiendom.
Bunnfradraget i arveavgiften har imidlertid ikke økt i
samme tempo. Det betyr at arveavgiften har blitt tyngre å betale.
En bolig eller en hytte som har doblet sin verdi fra 1,5 mill. kroner
til 3 mill. kroner på noen få år, tilsier
nå en arveavgift på godt over 500 000
kroner. Hytter som ligger i de mest attraktive strøkene
langs kysten eller i fjellet har steget langt kraftigere enn markedet
for øvrig. Forslagsstillerne mener at det ikke er ønskelig
med en utvikling hvor familier med vanlige inntekter ikke har råd til å overta
en bolig eller eiendom som har vært i familien over tid,
og at det kun er de aller rikeste som vil ha mulighet til å beholde
eiendommer i ettertraktede områder.
Familieverdier i denne sammenheng er betydelig mer enn bare økonomiske
verdier, både som samlingssted for familiene og den affeksjonsverdi
det er å kunne komme tilbake til barndommens røtter.
Det gjelder for de fleste familier uavhengig av bakgrunn eller økonomi.
De aller rikeste vil klare en kostnad på flere hundre tusen
kroner ved et arveoppgjør, men de representerer ikke det
store flertallet som arver i Norge. For familier i etableringsfasen
og familier med en presset økonomi vil arveavgiften være
særlig tung å bære – og for
mange tvinge frem uønskede salg av bolig eller hytte som
familien kan ha eid i generasjoner.
Regjeringen Bondevik II økte fribeløpet før
arveavgiften slår inn fra 200 000 til 250 000
kroner pr. arvelater i 2003 i et samarbeid med Fremskrittspartiet. Videre
foreslo den i statsbudsjettet for 2006 å doble dette fribeløpet
ytterligere til 550 000 kroner. Regjeringen Stoltenberg
II reverserte det i sitt statsbudsjett. De rød-grønne
partiene har argumentert for arveavgiften ut ifra at de mener den
er målrettet fordelingspolitisk. Det motsatte argumentet,
at den fordelingsmessige virkningen av arveavgiften reelt sett var
dårlig, var faktisk en hovedbegrunnelse da den sosialdemokratiske
regjeringen i Sverige fjernet arveavgiften i 2005.
De høye bolig- og eiendomsprisene tvinger mange familier
til å selge barndomshjem og fritidsbolig ved generasjonsskifte
fordi arveavgiften blir for høy. Ved budsjettbehandlingen
høsten 2006 fremmet de ikke-sosialistiske partiene en avdragsordning
uten renter for betaling av arveavgift ved arv av bolig og fritidseiendom
fra foreldre til barn. Dette forslaget ble stemt ned av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Regjeringen Bondevik
II fikk vedtatt en slik modell for generasjonsskifte i familiebedrifter.
Forslagsstillerne ønsker å gjøre det lettere økonomisk
ved generasjonsskifte av eiendom fra foreldre til barn, og foreslår
at det innføres et betinget fritak for arveavgift av familieeiendommer
ved at den som innen familien arver en bolig eller fritidsbolig
og selv tar denne i bruk, slipper å betale arveavgift på arvetidspunktet.
Arveavgiften utløses først dersom boligen selges.
Dette sikrer at arveavgiften, som kan være betydelig, først
faller til betaling når verdien av eiendommen realiseres.
Forslagsstillerne mener også det er naturlig at Regjeringen
ved utformingen av reglene vurderer praktiske begrensninger på antallet
eiendommer som kan overdras innenfor denne ordningen, slik at ordningen ikke
kan utnyttes, men bidra til å skjerme familier med vanlige
inntekts- og formuesforhold ved generasjonsskifte.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre
endringer i arveavgiften som medfører at den som arver
en bolig eller fritidsbolig og selv tar denne i bruk, slipper å betale
arveavgift, men at avgiften først utløses dersom
boligen selges. Stortinget ber Regjeringen ved utformingen av reglene
vurdere praktiske begrensninger på antallet eiendommer
som kan overdras innenfor denne ordningen.
Oslo, 14. november 2007