Til Stortinget
Alle nye busser ble i oktober 1999 påbudt å ha
setebelter som standard. Påbudet ble nedfelt i kjøretøyforskriften.
Påbudet gjelder ikke typiske bybusser som går
i bytrafikk. Dette betyr at bussene som i dag ikke har setebelter,
er bybusser og eldre busser. Det at disse bussene ikke har setebelter
er en risiko for sikkerheten til passasjerene. I tillegg til dette
er ungdom i en rekke fylker henvist til ståplass på skolebussen
hver skoledag. Mange av de bussene som benyttes til skolebarntransport,
er gamle busser som ble kjøpt inn lenge før påbudet
om sikkerhetsbelter i bussene ble innført. Forslagsstillerne
mener at dette er uforsvarlig, og ønsker å fremme
forslag som sikrer at alle barn og ungdom som et minimum skal ha
et sete å sitte i på bussen. I tillegg ønsker
forslagsstillerne å få vurdert muligheten til å innføre
et påbud om sikkerhetsbelter på alle bussene.
Så vidt forslagsstillerne vet, finnes det pr. i dag ikke
noe regelverk som regulerer skolebusstransporten av barn i detalj.
Skoleskyssen er underlagt de alminnelige krav for transport, og
skal som hovedprinsipp være "forsvarlig". Skolebarntransporten
foregår vanligvis utenfor tettbygd strøk, med
hastigheter på opp til 80 km/t. Det er fra mange
steder i landet blitt rapportert om ulykker og nestenulykker hvor
skolebusser har vært involvert. Både tallet på elever
som får skoleskyss og tallet på elever som bor
utenfor skyssgrensen har økt i løpet av de siste
ti årene. Anslagsvis er om lag 200 000 barn henvist
til å ta skolebuss. Skysskostnadene beløper seg
totalt til mellom 3 og 4 mrd. kroner i året. Kommunene
legger ned rundt 40 nærmiljøskoler årlig.
Dette medfører om lag 2 500 nye elever som skal
transporteres med bussene hvert år. Skyssomfanget varierer
fra fylke til fylke.
Det er to forskrifter som er av særlig betydning for
den type transport det her er snakk om. Den første av disse
er forskrift av 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig
verneutstyr under kjøring med motorvogn. I denne forskriften
stilles det generelle krav til bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr.
Generelt kan man si at bilbelte skal brukes der det er montert.
Barn skal bruke egnet sikringsutstyr hvis dette finnes i bilen.
Hvis ikke slikt utstyr finnes, skal de vanlige bilbeltene brukes
på egnet måte.
Forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav
og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)
spesifiserer imidlertid mer presist i forhold til busstransport.
I kapittel 8 i denne forskriften skilles det mellom ulike typer
av busser, noe som også er av betydning i denne sammenheng.
Overordnet skilles det mellom kjøretøy i gruppe
M2 og M3, hvor da første kategori betegner såkalte
minibusser og andre kategori omfatter vanlige busser.
Kjøretøy med mer enn 22 passasjerplasser utover føreren
deles videre inn i tre klasser: Klasse I er bybusser innrettet med
ståplasser, klasse II er forstadsbusser hovedsakelig innrettet
med sitteplasser, men også med muligheter for stående
passasjerer. Klasse III utgjøres av tur- og ekspressbusser
som kun har sitteplasser.
Norge ble nødt til å endre den tidligere omtalte forskrift
av 21. september 1979 nr. 7 i tråd med direktiv
2003/20/EF, som skjerper kravene til sikring i
forhold til obligatorisk bilbeltebruk og krav om barnesikringsutstyr.
Samtidig fastslås det at det kan tillates unntak i forhold
til bruk av M2- eller M3-biler i tettbygde strøk, eller
i denne typen biler med ståplasser.
Ifølge direktivet skulle implementeringen av bestemmelsene
være gjort innen 9. mai 2006.
Etter det forslagsstillerne erfarer, er det en prosess i gang
i EU, hvor det er under vurdering å innføre beltepåbud
for bussene, og forbud mot stående passasjerer. Et slikt
regelverk vil bli aktualisert også her i landet, som en
følge av EØS-samarbeidet. Regelverket vil imidlertid
ikke ha tilbakevirkende kraft, noe som fører til at det
vil ta mange år før alle bussene har setebelter
montert.
Busstransport er et fylkeskommunalt ansvar, og det er busselskapene
i hvert enkelt fylke som avgjør hva slags busser de ønsker å bruke.
Fylkeskommunene kan imidlertid stille betingelser om valg av busstyper
i forbindelse med tildeling av konsesjoner. Skoletransport av barn
foregår i dag i praksis med vanlige rutebusser uten egne
krav til sikring. I dag følger bruksplikten for sikkerhetsutstyr
monteringsplikten. Det vil i praksis bety at forstadsbusser (klasse
II) registrert før oktober 1999 er fritatt fra krav om bilbelte,
i tillegg er bybusser (klasse I) fritatt, mens det i ekspressbusser
(klasse III) er forbudt med ståplasser og påbudt
med belte.
Ifølge Statens vegvesen kan fylkeskommunene/kommunene
i forbindelse med sin innkjøpspolitikk stille krav om at
busser som brukes til skoleskyss skal være utstyrt med
bilbelter, men dette blir sjelden gjort. Årsaken er at
denne typen krav til at alle passasjerer skal ha rett til sitteplass
og belter i bussene vil fordyre skolebarntransporten, og at ikke
alle som står for denne type innkjøp nødvendigvis
har hatt fokus på dette.
Vegtrafikkloven tillater ståplasser på enkelte busstyper.
Referer kommisjonsdirektiv 96/36EF - hvor det fremkommer
at det kun er gjort unntak fra bilbeltepåbud i buss som
er særlig innrettet for bruk i byområder med stående
passasjerer.
Fylkene og busselskapene bruker dette bevisst i sin planlegging
av skolebarntransporten for å spare penger. Forslagsstillerne
viser til at transport av barn i skolepliktig alder dekkes av fylkeskommunene, men
at transportbehovet oppstår i kommunene. Mellom 97 og 98
pst. av elevene i grunnskolen går i kommunalt eide skoler.
Skolestrukturen i den enkelte kommune, fastlagt av kommunestyret,
er ofte styrende for transportbehovet, og spesielt når
regningen for transporten kan sendes videre fra kommunen til et
annet forvaltningsnivå, nemlig fylkeskommunen.
I mange tilfeller brukes gamle utrangerte busser, for på en
enkel måte å "omgå" den nye lovgivningen. Disse
eldre bussene ble i sin tid sertifisert med mange tillatte ståplasser
og brukes nå i skolebarntransporten på en helt
lovlig måte.
Dette skjer samtidig som det innføres stadig strengere
sikkerhetsregler, blant annet med krav om bruk av sikkerhetsbelter
for nye kjøretøy. Dette skaper stor usikkerhet
og redsel både hos barna og foreldrene. Denne opplevelsen
av risiko og utrygghet fører også til at mange
foreldre velger å kjøre sine barn og unge selv
i privatbil, parallelt med skolebussen.
Det er også verdt å merke seg at en av hovedårsakene
til at det er innført bilbeltepåbud selvsagt ikke er
fordi en gjennom dette virkemiddelet tror at antall trafikkulykker
går ned, men fordi en gjennom beltebruk kan redusere omfanget
av personskade hvis et uhell skulle skje. Det er også viktig å merke
seg at bilbelte kanskje er det enkelttiltaket som har bidratt til å redusere
antallet hardt skadde og drepte i trafikken mest. Disse sikkerhetstiltakene
er selvsagt også av forebyggende karakter. Flere sjåfører
gir uttrykk for at de daglig frykter hva som kan skje hvis bussen skulle
kjøre av veien og velte, eller at de må bråbremse
i en hastighet av 70-80 km/t med midtgangen full av stående
barn. Alle har merket seg den tragiske ulykken i Verdal den 24. november
2007, hvor det ikke var montert bilbelter, noe som kan ha resultert
i at ulykken ble så alvorlig som den ble.
Både i 2004 og 2006 ble det fremmet forslag om forbud
mot å transportere skolebarn og ungdom stående
i skolebuss, jf. Dokumentene nr. 8:68 (2003-2004) og nr. 8:84 (2005-2006).
Stortingets flertall avviste forslagene under henvisning til at
skoleskyss var et fylkeskommunalt ansvar. Samtidig ble det i 2004
gitt uttrykk for at flertallet også var "opptatt av sikkerheten
til barn og ungdom som transporteres i buss til og fra skolen,"
og det ble gitt uttrykk for et ønske om at: "fylkeskommunene
sørger for en sikker skoletransport og nok sitteplasser
også i tilfeller hvor det ikke kjøres egne skoleruter."
(Jf. Innst. S. nr. 205 (2003-2004).)
I forbindelsene med behandlingen i 2006, uttalte en enstemmig
kirke-, utdannings- og forskningskomité i Innst. S. nr.
16 (2005-2006) følgende:
"Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere
behovet for endringer og presiseringer i vegtrafikkloven med tilhørende
forskrifter, eventuelt ny forskrift til opplæringsloven,
for å sikre elever en forsvarlig skoleskyss."
Forslagsstillerne viser til at statsråd Øystein
Djupedal forsikret at han ville se nærmere på saken.
Men så langt har ingen ting skjedd.
Etter at Stortinget i 2004 avviste forslaget om sitteplassgaranti
for skolebarn på bussen, ble det i Østfold tatt
et innbyggerinitiativ overfor fylkestinget, med krav om å sikre
sitteplass på skolebuss. Det ble som følge av
dette foretatt tellinger for å få oversikt over
hvor mange som måtte stå på bussen. Østfold fylkeskommunes
skoleskyssordning omfatter rundt 7 000 grunnskoleelever
og 6 000 elever i den videregående skolen. På en
gjennomsnittlig skoledag var det 68 bussavganger med ståplasser
og det var 660 elever som ikke fikk sitteplass. Totalt utgjør
skoleskyssen i Østfold rundt fem millioner reiser hvert år. Dette
tilsvarer om lag 45 pst. av alle som reiser med buss i Østfold.
Etter at Østfold fylkeskommune satte fokus på problematikken,
har fylket sammen med transportørene funnet en løsning
på 30 pst. av de mest presserende ståplassavgangene
uten særlige kostnader. Østfold fylkeskommune
arbeider videre med problematikken, da med hovedfokus på å skaffe grunnskoleelevene
sitteplass. Imidlertid konkluderer Østfold fylkesting,
på lik linje med flere av de andre fylkene, med at en vil
stille seg positive til et krav om sitteplass til alle, under forutsetning
av at fylket får tilført de ekstra bevilgninger
som er nødvendig.
Barn og ungdom som er avhengige av å kjøre buss,
kan ikke selv velge bort dette ved å la være å ta bussen,
de er lovpålagt å møte på skolen.
Med andre ord, de må bare akseptere det som tilbys. Skolebarna og
ungdommen er den delen av befolkningen som har størst regularitet
i å benytte buss som transportmiddel. Derfor er denne gruppen
teoretisk i større fare for å oppleve en alvorlig
ulykke i løpet av skoletiden enn andre deler av befolkningen.
Det kan virke urimelig at det skal knyttes stramme budsjetter og dårlig økonomi
til skolebarntransporten. Derfor kan det i mange tilfeller åpnes
for spekulasjon i skolebarntransporten av barn og ungdom, fordi
lovverket er foreldet og forandret over tid. EU setter stadig strengere
krav til nyregistrerte busser, et regelverk som også Norge
må forholde seg til. Denne problematikken er kjent, og
er et tema som har opptatt foreldre og elever i nærmere
20 år og nå fortjener en løsning. Over
tid har dette skapt frustrasjon med mye debatt og avisskriverier
i mange deler av landet.
Det skapes ikke positive holdninger og forståelse fra
skolebarna for det strenge bilbeltepåbudet i personbil
og trafikkregler generelt, når man den ene dagen ser at
myndighetene ilegger bøter fordi barn og ungdom ikke er
fastspent i personbilen, mens de selv hver dag på vei til
skolen tvinges til å ta til takke med ståplasser
i buss, og registrerer at myndighetene faktisk overser denne faren
av hensyn til økonomi. Det virker for folk flest helt uforståelig
at den offentlige myndighet på den ene side formaner om
fare, og pålegger med lov bruk av sikkerhetsbelter i personbiler, mens
den samme myndighet på den andre side selv kan tillate
seg å peke på besparelser i budsjettene til busstransport
av barn og ungdom med ståplasser til og fra skolen.
Trygg Trafikk og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund med
sine respektive ledere, har stadig kommet med innspill i den offentlige
debatt, og uttrykt sin sterke bekymring for at barn og ungdom må stå i
skolebussene. De har også påpekt at det er spesielt
at det heller ikke er påbudt med bilbelter i busser som
er eldre enn 1999. Mange av de bussene som nyttes til skoleskyss,
er også gamle, og unngår derfor ofte kravet om
beltepåbudet.
De samme organisasjonene har også påpekt at
det kan virke som om § 3 i vegtrafikkloven brytes
hver dag mange steder i Norge, ved at elever blir transportert i
skolebuss på denne måten. Fra lærerhold
blir det hevdet at det hersker til dels kaotiske tilstander med kamp
om sitteplassene ved ombordstigning i bussene. Dette øker
ytterligere risikoen for skader.
Tillitsmannsverket og fagorganisasjonene til bussjåførene
har også rettet søkelyset på skolebussene
med ståplasser, og støttet opp under betenkeligheten
ved å transportere skolebarn og ungdom på denne måten.
Det er daglig en stor psykisk belastning for sjåførene,
og et stort ansvar som pålegges dem ved å transportere
elevene og andre reisende på denne måten.
Det er gitt uttrykk for det paradoksale i at det finnes klare
og strenge krav til sikring av "død last", mens barn og
ungdom kan fraktes usikret, stående i bussens midtgang.
Forslagsstillerne mener at behovet for å sikre barn og
ungdom i skolebuss er meget stort. Skolebarntransportene utgjør
i dag et risikomoment som før eller siden kan ende i en
alvorlig ulykke. Det er anslått at merkostnadene for å sikre
sitteplass til alle landets skoleelever vil være rundt
45 mill. kroner. Dette tall må i denne sammenheng anses
og betraktes i lys av gevinsten ved å forebygge risikoen
for uopprettelige skader på vår største
ressurs, som våre skolebarn og vår nye generasjon
utgjør. Et spart liv i trafikken sparer samfunnet for ca.
25 mill. kroner, i tillegg kommer besparelsene for skader. Den viktigste
besparelsen vil imidlertid være de sparte menneskelige
lidelsene for både offer og de pårørende.
Mer kostnader for å sikre sitteplass til alle som har behov
for skoleskyss må også ses i sammenheng med en
av årsakene til den økte skoleskyssen, nemlig
nedlegging av skoler. De samlede kostnadene for skoleskyss er mellom
3 og 4 mrd. kroner.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å innføre
påbud om setebelte i alle busser, med unntak av de bussene
som klart er definert som typiske bybusser, og som kun benyttes
i byområder, og legge frem forslag for Stortinget om dette.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene
dette vil påføre de som har ansvaret for transporten,
innarbeides i statsbudsjettet.
27. november 2007