Til Stortinget
Norge er fra naturens side velsignet med store energiressurser.
Ved å koble våre energiholdige råvarer
med kunnskap og kapital har Norge blitt en av verdens fremste energinasjoner.
I europeisk sammenheng fremstår Norge som en energistormakt. Energiressursene
har bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting og velstand. I
tillegg er det utviklet næringsklynger innen petroleumssektoren
og vannkraft som er blant de ledende i verden på teknologi
og FoU. Norsk industri har over flere tiår benyttet trygg, miljøvennlig
og rimelig tilgang på strøm til å utvikle en
stor og slagkraftig prosessindustri, som foredler miljøvennlig
vannkraft til varer som omsettes på verdensmarkedet. Mye
vannkraft har gitt lave strømpriser og høy forsyningssikkerhet
til husholdningene.
De siste 10-15 årene har energisituasjonen i Norge endret
seg betydelig. Siden 1990-tallet har kraftforbruket økt
ca. 4 ganger mer enn utbyggingen av ny kraftproduksjon. Fra å være
et land med overskudd av elektrisk kraft, så har Norge
i dag perioder med underskudd i innenlandsk kraftforsyning. Denne
situasjonen har skapt anstrengte situasjoner i kraftmarkedet flere
ganger. Vi har unngått regelrette kraftkriser foreløpig,
på grunn av muligheten til å utveksle strøm
med utlandet, men usikkerheten i kraftsystemet øker stadig.
Den norske vannkraften står for ca. 99 pst. av kraftproduksjonen
i Norge. Den er miljøvennlig og effektiv, men variasjonen
i nedbør skaper store utfordringer for ansvarlige
organer som Statnett SF og Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE). I det siste tiåret har kraftproduksjonen variert
fra under 100 TWH til over 140 TWH i en 12 månedersperiode.
Dette skaper uforutsigbarhet og sårbarhet, og utsetter
husholdningene og næringslivet for uholdbare situasjoner
både prismessig og ut ifra et forsyningssikkerhetsperspektiv.
"Krisevinteren" 2002/2003 er et godt eksempel på en
situasjon som kan oppstå, når nedbøren
svikter i forhold til forventningene og vannmagasinene tømmes
raskere enn antatt. Høsten 2006 oppsto det en lignende
usikkerhet rundt tilgang og produksjon av kraft utover vinteren.
Stortingets arbeid har vært mye fokusert på enkeltheter
i energipolitikken, men har i mindre grad fokusert på overordnede
sammenhenger og dimensjoner som energivolum, tidshorisonter for
endringer i forbruk og produksjon, kostnader, samt teknologiske
muligheter.
I Midt-Norge er energisituasjonen særlig alvorlig. Ormen
Lange-anlegget i Aukra, Hydro Sunndal på Sunndalsøra
og Hustadmarmor i Elnesvågen i Fræna kommune,
samtlige i Møre og Romsdal, er industriprosjekter som alle
gleder seg over. Samtidig vil de medføre en kraftig økning
i kraftforbruket i regionen. Midt-Norge vil i løpet av
få år ha en underdekning i kraftbalansen på 9
TWH i et normalår. Av dette kan de dekke inn ca. 5 TWH
dersom de "importerer" strøm fra omkringliggende regioner
24 timer i døgnet, 365 dager i året. Da mangler
det likevel 4 TWH. I ett tørrår vil underskuddet
stige med ytterligere 3 TWH. Både Statnett SF og NVE har
følgelig varslet kraftkrise i regionen fra 2008/2009.
Norge er i utgangspunktet en betydelig energistormakt.
Vi har store olje- og gassressurser, med betydelig potensial for økt
innenlands bruk. Vi eksporterer i dag bortimot 99 pst. av norsk
naturgass til utlandet. Vi har fortsatt betydelig kompetanse innen vannkraft.
Potensialet i småkraft er på ca. 25 TWH, mens
man kan få 10 TWH gjennom utvidelse og opprusting av eksisterende
vannkraftverk. Det er stort potensial for vindkraft. Stortingets
målsetting om 3 TWH vindkraft kan nås med de prosjekter
som allerede er konsesjonsbehandlet og klare til å bygges
ut. Også innen bioenergi, solenergi, Thorium, bølgekraft og
ENØK-tiltak som lavenergihus, finnes det et stort potensial,
spesielt på lang sikt. Norge har alle forutsetninger for å ha
en sikker kraftforsyning til husholdninger og industri til relativt
rimelige og forutsigbare priser. Men det fordrer at myndighetene
gir gode rammevilkår som legger til rette for økt
kraftproduksjon.
Utfordringen er å få til en helhetlig bruk
av de ulike energiteknologier, slik at man møter energibehovet
i nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.
Det er på høy tid at Norge utarbeider en energipolitisk
handlingsplan, som kan anskueliggjøre kort- og langsiktig
kraftbehov og produksjonspotensial.
En langsiktig plan med oversikt over energibehov og mulig produksjon
vil synliggjøre sammenhengen mellom hvilke dimensjoner
som trengs, i hvilket tidsperspektiv og til hvilke kostnader. IEAs
World Energy Outlook 2006 illustrerer utfordringene enkeltnasjoner
og verdenssamfunnet står overfor innen energiforsyningen.
Selv om IEA skisserer mer miljøvennlige og mindre energikrevende
fremtidsscenarioer enn om man driver "business as usual", så innebærer
alle scenariene en betydelig økning i energiforbruk og
miljøbelastning. Noen land, som for eksempel Tsjekkia,
forsøker å gå fremtiden i møte
gjennom langsiktige energiplaner som strekker seg 25 år frem
i tid. En slik langsiktig tilnærming kan gi energiselskap
bedre stabile vilkår å forholde seg til, ikke stadig
skiftende rammevilkår for kraftutbygging etter hvert som
regjeringer skiftes ut. Samtidig vil folk føle en trygghet
ved at man har en oversikt over det fremtidige energibehovet, og
ved at politikere tar ansvar for å sikre den fremtidige
krafttilgangen til befolkningen. Norge bør derfor utarbeide
en energipolitisk handlingsplan. Denne må gjerne ta utgangspunkt
i arbeidet som skjer i regi av Energi21, men det er viktig at problematikken
rundt landets energiforsyning og -fremtid blir gjenstand for Stortingets
behandling med jevne mellomrom.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme en energipolitisk handlingsplan,
som omhandler forventet kraftforbruk og -produksjon i Norge, tilgangen
på ulike energiteknologier og en helhetlig satsing på utvikling av
nye energikilder.
18. desember 2007