Til Stortinget
Hovedårsaken til utslipp av klimagasser er energiforbruk, hovedsakelig
bruk av fossilt brensel. Norge står overfor store utfordringer i
årene fremover med å redusere utslipp av klimagasser. Energiomlegging
fra fossil til fornybar energi, og frigjøring av elektrisk energi
i form av energisparing, er de viktigste grepene for å redusere
utslippene av klimagasser. Energi som frigjøres i husholdninger
og næringsbygg kan erstatte fossil energibruk, for eksempel i transportsektoren.
Norge har et stort potensial for energisparing i bygg sammenliknet
med andre land. Årlig brukes det rundt 82 TWh til drift av bygninger
i Norge. 55-60 TWh av dette er elektrisitetsforbruk. Resten er fossil
energi eller fjernvarme. Byggsektoren står for om lag halvparten
av Norges totale elektrisitetsforbruk. Norges Naturvernforbund har
i sin rapport 6/2007: "Energifrigjøring i bygg", anslått potensialet for
reduksjon av elektrisitetsforbruket i bygg til 15 TWh innen 2020.
Dette krever iverksetting av en hel rekke små og store tiltak.
11 prosent av strømforbruket i norske husholdninger går til belysning,
jf. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I næringsbygg er
andelen 15 prosent. Det er mulig å redusere denne andelen betydelig
ved å gå over til sparepærer eller LED-belysning. Årlig selges det
75 millioner lyskilder i Norge. Halvparten av disse lyskildene er
vanlige lyspærer, hvor sparepærer utgjør 10 prosent av salget.
Den tradisjonelle glødepæren har en levetid på inntil 2 500 timer.
Glødepæren omdanner 95 prosent av energien den bruker til varme,
og bare 5 prosent til lys. Man kan enkelt erstatte denne med en
sparepære som gir like mye lys, men bruker 80 prosent mindre strøm
og varer inntil 15 000 timer. Sparepærens teknologi gjør at 95 prosent
av energien blir omdannet til lys og bare 5 prosent til varme. Eksempelvis
vil en OSRAM Longlife energisparelampe vare i inntil 15 år og gir
en innsparing på omtrent én megawatt-time (MWh) i strøm, og omtrent
et halvt tonn i CO2-utslipp.
LED-pærer (Light Emitting Diodes) er det mest energieffektive
alternativet. Disse pærene bruker ned mot en tiendedel av den strømmen
en vanlig lyspære bruker. LED har lenge vært et alternativ først
og fremst i hytter, båter og andre steder som bruker 12-volts anlegg,
men de siste årene har det kommet LED-pærer som kan erstatte glødepærer
og halogenpærer i hjemmet. De beste variantene har også en lysfarge
som minner om glødepærer og halogenpærer. LED-pærer har i tillegg
inntil 50 ganger lengre levetid enn en vanlig lyspære.
Et hyppig brukt argument mot bruk av sparepærer er at de inneholder
små mengder av kvikksølv. Disse pærene skal derfor behandles som
spesialavfall. Dette er imidlertid ikke spesielt for sparepærer.
Alle slags lyspærer og lysrør kan inneholde miljøskadelige stoffer.
Vanlige glødepærer kan blant annet inneholde bly. Derfor skal ingen
kastes i restavfallet. Alle dagligvarebutikker som selger lyspærer,
sparepærer eller lysrør, er pliktige å ta brukte lyspærer i retur
for forsvarlig avfallsbehandling. Det skal også informeres om dette
i butikken.
Et annet argument som brukes til fordel for halogen- og glødepærer,
er at varmen de avgir, bidrar til romoppvarming. Problemet er at
mye av varmen fra pærene forsvinner opp og ut før man får noen glede av
den. Har man innfelte lys i taket, går man glipp av all varmen.
I tillegg er det miljømessig lite hensiktsmessig å varme opp huset
med elektrisitet. Norske husholdninger trenger ikke romoppvarming
hele året.
Flere land har fattet vedtak om forbud eller utfasing av ineffektive
glødepærer. Australia innfører et forbud mot glødepærer fra 2010.
Canada har lansert en plan for utfasing av ineffektive lyspærer
innen 2012. I California er det vedtatt en utfasing av glødepærer
innen 2018. I EU er det fremmet forslag om å innføre forbud mot
glødepærer, som vurderes iverksatt i nær framtid. Forbudet vil rette
seg mot produksjon av nye lyspærer. Land som Italia, Tyskland, Nederland,
Irland og Belgia har enten vedtatt eller uttrykt ønske om å innføre
et slikt forbud.
Ifølge det internasjonale energibyrået IEA står elektriske apparater
i standby-modus for ca. 10 prosent av det totale strømforbruket
til elektrisk utstyr, og produserer 1 prosent av verdens samlede
CO2-utslipp. Organisasjonen Grønn hverdag anslår at ca. 5 prosent
av strømforbruket i en vanlig norsk husholdning går til apparater
som ikke er i bruk, men som trekker strøm i standby-modus.
De siste årene har antallet apparater med standby-modus økt voldsomt.
Blant annet er det blitt vanlig med forbrukerelektronikk som flatskjermer
og kaffetraktere uten avknapp. Disse apparatene trekker strøm kontinuerlig
så lenge apparatet er tilkoblet strømnettet. Standby-forbruket er
relativt lite for de fleste apparater, typisk mellom 1 og 30 watt,
men antallet apparater som drar strøm i standby, er stort. Elektronikkbransjen
forsvarer økningen av standby-apparater med at kundene ønsker det.
Det skal være lettvint å slå på, og det er en verdi for mange at
de kan likestille fjernkontrollen med det å trykke på selve apparatet.
(Forbrukerinspektørene, NRK1 13. februar 2008).
I 1999 foreslo IEA at alle land skulle harmonisere energipolitikken
for å redusere standby-forbruket til mindre enn 1 watt per apparat.
I ettertid har land som Australia, Korea, Japan, USA og Kina iverksatt
målrettede tiltak for å redusere standby-forbruket. Reduksjon av
standby-forbruket inngår også som en sentral del i EUs målsetting
om å redusere energiforbruket med 20 prosent innen 2020.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om utfasing av ineffektive lyskilder, enten i form av lovforbud
mot glødepærer eller innføring av strenge generelle energikrav for
lyskilder.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring
av lovforbud mot salg av husholdningsapparater som bruker strøm
også når de er slått av.
14. mars 2008