Til Stortinget
Det er viktig at gravide kvinner og deres familier opplever en
god svangerskapsomsorg, et trygt fødetilbud og et godt tilbud om
støtte og hjelp i barseltiden. Gode opplevelser gjennom denne viktige
tiden i livet er avgjørende for å sikre god helse hos mor og barn,
og dermed en god start på familielivet. Forekomsten av komplikasjoner,
dødsfall og skader i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid
er svært lav i Norge sammenliknet med andre land. Til tross for
dette er det fremdeles en utfordring å sikre et tilfredsstillende
tilbud til kvinner i hele landet. Rapporten fra Helsetilsynets landsomfattende
tilsyn med fødetilbudene fra 2004 viser at dårlig organisering og
mangelfulle rutiner fører til svikt mange steder. En undersøkelse
av den kommunale jordmortjenesten i 2003, på oppdrag fra daværende
Sosial- og helsedirektoratet, viser at svangerskapsomsorgen og følgetjenesten
er mangelfull i hele landet. I tillegg oppgir både fagorganisasjoner
og brukerorganisasjoner at mangelen på kontinuitet i tilbudet er
et problem. På bakgrunn av dette fremstår det som nødvendig å iverksette
konkrete tiltak for å styrke svangerskapsomsorgen, fødetilbudet
og barselomsorgen. I tillegg må nye modeller for samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunene prøves ut, for å sikre et
mer helhetlig tilbud til den enkelte kvinne og hennes familie.
Det går fram av forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende
arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten at kommunen skal
tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon.
Kommunen skal sørge for tilgang på nødvendig personell, blant annet
allmennlegetjeneste og jordmortjeneste.
Jordmortjenesten har siden 1995 vært en obligatorisk del av kommunehelsetjenesten.
Kommunene kan organisere jordmortjenesten ved å tilsette personell
i kommunale stillinger, eller ved å inngå avtale med privatpraktiserende
personell. Det ytes trygderefusjon for svangerskapskontroller utført
av jordmødre både i privat avtalepraksis og i offentlig virksomhet.
Kommunene har frihet til å organisere jordmortjenesten ut ifra lokale
behov. I 2005 kom det nye retningslinjer for svangerskapsomsorg
i Norge. Her ble jordmor og lege sidestilt, slik at de gravide selv kan
få bestemme hvem de vil gå til kontroll hos.
Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte i 2003, ved hjelp av
TNS Gallup, en kartlegging av jordmortjenesten i kommunene og følgetjenesten,
som ble overlevert departementet i juni 2004. Kartleggingene viser
at vi står overfor betydelige utfordringer både når det gjelder
jordmortjenesten og følgetjenesten. Ca. 10 pst. av kommuner/bydeler
mangler tilbud om svangerskapsoppfølging hos jordmor, jordmordekningen
er geografisk skjevfordelt, og stillingsbrøkene er mange steder
små. 40 pst. av kommunene med mer enn én times reisevei til fødested
har ikke følgetjeneste, og 12 pst. av helsesjefene mener at de fødendes
trygghet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. 87 pst av kommunene har
jordmor i deltidsstilling. Kun to kommuner har gitt drifttilskudd
til jordmor.
På bakgrunn av dette fremstår det som nødvendig å lage en plan
for å styrke jordmortjenesten i kommunene, både kapasitetsmessig
og kvalitativt. I planen bør det legges til rette for interkommunalt
samarbeid, og økonomiske stimuleringsordninger må vurderes. Målsettingen
for planen er å styrke svangerskapsomsorgen i kommunene, og å sikre
at gravide har reell mulighet til å velge mellom lege og jordmor
i svangerskapsomsorgen.
Stortinget vedtok, ved behandlingen av akuttmeldingen i 2001,
at det skal være et differensiert og desentralisert fødetilbud i
Norge. Videre gikk en samlet komité inn for å be regjeringen om
å gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende
for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen. I tillegg
ble det fattet vedtak om å opprette et nasjonalt råd for fødselsomsorg.
Nasjonalt råd for fødselsomsorg nedla sine verv i 2007, og påpekte
i sin sluttrapport at stortingsvedtaket om nivåinndelingen for fødetilbudet
ikke var fulgt opp. Dette gjelder særlig når det gjelder fødeavdelinger
som har for lave fødselstall i forhold til Helsetilsynets anbefalinger.
Som følge av dette mente rådet at det er grunnlag for å stille spørsmål
om enkelte fødetilbud drives uforsvarlig. Samtidig peker rådet på
at det er etablert velfungerende fødestuer flere steder, blant annet
i Odda, der det også er beredskap for akutte keisersnitt. Forslagsstillerne
mener helse- og omsorgsstatsråd Sylvia Brustad må pålegge de regionale helseforetakene
å følge opp Stortingets enstemmige vedtak om nivåinndelingen for
fødselsomsorgen, for å sikre et differensiert og desentralisert
fødetilbud i hele landet.
På grunn av de betydelige omstillingsutfordringene i helseforetakene
foretas det økonomisk motiverte endringer i fødetilbudet som kan
føre til et dårligere tilbud til fødende. Eksempelvis har St. Olavs
hospital i Trondheim vedtatt å stenge en fødeavdeling kveld, natt
og helger for å spare midler på sitt driftsbudsjett. Som følge av
dette reduseres den totale kapasiteten av fødeplasser. Jordmødre
ved avdelingen advarer mot at dette kan føre til økt press på kunstig
fremskynding av fødsel, og dermed økt fare for komplikasjoner. Det
er uakseptabelt at fødetilbudet svekkes av økonomiske årsaker, og
at de fødende dermed opplever mer stress og større utrygghet. Forslagsstillerne mener
helse- og omsorgsstatsråd Sylvia Brustad må stille klare krav til
de regionale helseforetakene om at det ikke skal foretas økonomisk
motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud for
pasientene.
Sommerstengte fødetilbud fører til lange reiseavstander og utrygghet
for mange kvinner i distriktene. Dette problemet forsterkes av at
følgetjenesten ikke er tilstrekkelig utbygget, og at jordmorberedskap ikke
er til stede. Forslagsstillerne mener at helse- og omsorgsstatsråd
Sylvia Brustad må pålegge de regionale helseforetakene å sikre at
fødetilbudene så langt som overhodet mulig holder åpent også i ferietiden. Dersom
det er helt umulig å sikre forsvarlig drift i ferietiden, må helseforetakene
samarbeide med kommunene om å sikre følgetjeneste med jordmor for
alle fødende som har mer enn én times reisevei til fødested.
I hovedstadsområdet (Oslo og Akershus samt Østfold) er fødeavdelingene
dimensjonert for 16 200 fødsler i 2006, mens det faktiske antall
fødsler var 18 615. Som følge av dette kapasitetsproblemet opplever
om lag 2 000 gravide å få avslag på fødeplass ved Ullevål universitetssykehus,
ifølge sykehusets egne tall. Flere av disse kvinnene er allerede
i fødsel, og må transporteres til andre sykehus i regionen. Forslagsstillerne
mener de regionale helseforetakene må pålegges å sikre tilstrekkelig
kapasitet i fødetilbudet med hensyn til antall fødeplasser.
I innspill til Helse- og omsorgsdepartementets problemnotat om
fødselsomsorgen har både Jordmorforeningen og Aksjonsgruppen Liv
laga påpekt at kvinner i aktiv fødsel er overlatt til seg selv som følge
av for dårlig bemanning ved fødeavdelingene. Ifølge retningslinjer
fra WHO bør en kvinne i fødsel ikke forlates alene. Det bør utarbeides
nasjonale retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har kvalifisert
fødselshjelp til stede hele tiden dersom hun ønsker det, for å ivareta
kvinnens trygghet og redusere farene for komplikasjoner.
Som et ledd i arbeidet med kvalitetsstrategien "… og bedre skal
det bli!" er det viktig å utarbeide flere kvalitetsindikatorer for
helsetjenesten. Dette gjelder også innenfor fødselsomsorgen. Kvalitetsindikatorene
må benyttes til det interne arbeidet med kvalitetsutvikling. Videre
er det viktig å offentliggjøre resultatene av kvalitetsmålinger,
som et grunnlag for pasientenes valg av behandlingssted. I dag offentliggjøres
det blant annet statistikk for omfanget av keisersnitt på fødeavdelingene.
Det er imidlertid nødvendig å utvikle et bredere spekter av kvalitetsindikatorer
innenfor fødselsomsorgen. I Danmark er det i ferd med å utvikles
nye indikatorer for fødselsomsorgen, som blant annet oppgir andelen
av fødende som er fornøyd med oppfølging og smertelindring under fødsel.
Slik forslagsstillerne ser det, bør slike og andre aktuelle indikatorer
også vurderes brukt i Norge.
Følgetjenesten er ikke lovpålagt, men i sin begrunnelse for forslaget
om lovfesting av jordmortjenesten i kommunene, pekte departementet
på at "jordmor kan inngå i beredskapsvakter og være kompetent ledsager
og fødselshjelper hvis fødsel skjer underveis til sykehus" (Ot.prp.
nr. 60 (1993-1994). Stønad til jordmorhjelp ved følgetjeneste godtgjøres av
trygden. Utgifter til eventuell beredskap må dekkes av kommunen.
Samarbeidsregjeringen fremla lovforslag som sikret jordmødre i privat
praksis rett til refusjon fra folketrygden. På Hitra og Frøya i Trøndelag
har en privatpraktiserende jordmor avtaler om drift av følgetjeneste,
og forslagsstillerne mener dette er en modell som kan være hensiktsmessig
flere steder.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementets problemnotat om fødselsomsorgen
manglet 40 pst. av kommunene med over 1 times reisevei til fødested
en følgetjeneste. Bare 38 pst. hadde døgnkontinuerlig følgetjeneste.
De øvrige 22 pst. hadde følgetjeneste, men den var ikke kontinuerlig.
Under halvparten av kommunene som hadde følgetjeneste, hadde en
vikarordning.
Slik forslagsstillerne ser det, er følgetjenesten avgjørende
for å sikre trygghet og forsvarlighet for gravide kvinner som har
lang reisevei til fødestedet. Det må derfor innføres en individuell
rett til følgetjeneste for kvinner med mer enn én times reisevei
til fødestedet.
De senere år har liggetiden etter fødsel blitt gradvis redusert,
ned mot 2–3 dager etter fødsel for dem som har ukompliserte fødsler.
Dette skyldes dels at fagkunnskap tilsier at det ikke er nødvendig
med et langt sykehusopphold etter en normal fødsel, og dels ønske
fra kvinnene selv. Samtidig er det fra sykehusenes side ønskelig
med kortere liggetider for å frigjøre sengeplasser. Dette innebærer
at stadig flere kan møte utfordringer etter at de har kommet hjem, både
med hensyn til amming og fysisk og psykisk belastning. Det er derfor
nødvendig å etablere gode tilbud om oppfølging hjemme i barseltiden.
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for barselsomsorgen, mens kommunehelsetjenesten
har ansvar for oppfølging av familien etter utskriving fra sykehus.
Det må utarbeides samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner,
som sikrer et godt tilbud om oppfølging i barseltiden.
Som påpekt er svangerskapsomsorgen i dag et kommunalt ansvar,
mens ansvaret for fødetilbud og barselsomsorg ligger i spesialisthelsetjenesten.
Dette fører til dårlig samordning og kontinuitet i tilbudet. For
den enkelte kvinne og hennes familie er det ønskelig å forholde
seg til så få fagpersoner som mulig i denne prosessen. Slike tilbud
finnes bare i begrenset grad i dag, eksempelvis ved ABC-fødeenheten
ved Ullevål universitetssykehus og ved fødetilbudet "Føderiket"
i Oslo. Det bør etableres tilskuddsordninger for flere prosjekter
der ulike former for helhetlig omsorg gjennom svangerskap, fødsel
og barseltid kan prøves ut. Prosjekter som tar sikte på ordninger
med en kjent jordmor som følger den gravide gjennom svangerskap,
fødsel og barseltid bør være prioritert.
De ansattes arbeidssituasjon er en viktig faktor i vurderingen
av situasjonen i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Helsedirektoratet
gjorde en kartlegging av jordmødrenes arbeidstid i 2004, hvor det
viste seg at hele 87 pst. av kommunene hadde jordmor i deltidsstilling.
Nå foreligger det tall fra 2007 som viser at 72 pst. av jordmødrene
i helseforetakene jobber deltid. I tillegg har mange jordmødre i
spesialisthelsetjenesten flere nattevakter enn andre ansatte i tilsvarende
stillinger. Det er nødvendig å foreta en kartlegging av jordmødrenes
arbeidssituasjon, herunder omfanget av nattevakter.
For de aller fleste preges svangerskaps, barsel- og småbarnstiden
av glede og forventninger. Samtidig er det et faktum at 20 pst.
av befolkningen i løpet av livet opplever psykiske problemer i ulik
grad. En rapport utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
refererer til undersøkelser som viser at 5–20 pst. av norske kvinner
rammes av fødselsdepresjon.
Når psykiske problemer rammer gravide og foreldre, kan dette
ha stor innvirkning på utviklingen av relasjonen til barnet og dermed
på barnets helse og hele familiens livssituasjon. Den norske mor-barn-undersøkelsen
viser blant annet at engstelige mødre oftere enn andre får problemer
med amming. Forslagsstillerne mener det er viktig at temaet psykisk helse
vies større oppmerksomhet i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen,
slik at det kan iverksettes hjelpetiltak for dem som har behov for
dette. Det bør iverksettes informasjonstiltak om psykisk helse for
alle gravide, blant annet for å skape større åpenhet om psykiske
problemer i denne fasen av livet. Forslagsstillerne mener videre
at det må utvikles bedre hjelpetiltak for dem som rammes av psykiske
problemer, for å sikre en best mulig start på familielivet både
for barn og foreldre.
På dette grunnlag fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Utarbeide en plan for å styrke
jordmortjenesten i kommunene, både når det gjelder kvalitet og kapasitet.
Økonomiske stimuleringsordninger må vurderes, og det må legges til
rette for interkommunalt samarbeid.
2. Pålegge de regionale helseforetakene å dimensjonere kapasiteten
i fødetilbudet i henhold til fødselstallene, for å sikre god kapasitet
og reell valgfrihet med hensyn til fødested.
3. Pålegge de regionale helseforetakene å heve kvaliteten
i fødetilbudet.
4. Innføre nye kvalitetsindikatorer for fødetilbudet.
5. Pålegge de regionale helseforetakene å sikre at fødetilbud
så langt som mulig skal holdes åpent også i ferietiden.
6. Utarbeide retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv
fødsel har tilbud om å ha jordmor til stede.
7. Fremlegge lovforslag som sikrer en individuell rett til
følgetjeneste for gravide som har mer enn én times reisevei til
fødestedet, og som har behov for slik tjeneste.
8. Etablere samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner
for å sikre et godt tilbud om oppfølging i barseltiden.
9. Etablere tilskuddsordninger som legger til rette for
forsøk med ulike modeller for helhetlig oppfølging gjennom svangerskap,
fødsel og barseltid.
10. Kartlegge jordmødrenes arbeidssituasjon, herunder omfanget
av nattevakter.
11. Gjennomføre Stortingets vedtak om en differensiert og
desentralisert fødselsomsorg.
12. Utarbeide informasjonsmateriell om psykisk helse til
alle gravide.
13. Styrke hjelpetiltakene for gravide og småbarnsforeldre
med psykiske problemer.
30. april 2008