Til Stortinget
Dagens gjeldende rammer for regulering og utvikling av nettet
ble utformet i forbindelse med innføringen av dagens energilov i
1992. Dette var en tid med overkapasitet i norsk kraftproduksjon
og et overdimensjonert distribusjonssystem. Dagens situasjon er
helt annerledes med et underskudd på kraftbalansen med utlandet
i år med normale temperatur- og nedbørforhold, en anstrengt forsyningssituasjon
i deler av landet og med betydelige flaskehalsproblemer i nettet.
De politiske føringer for dagens norske nettpolitikk ble lagt
ut fra datidens dagsorden og ut fra de energipolitiske behov man
den gang så. Energiloven resulterte i en vellykket deregulering,
utvikling av et velfungerende kraftmarked og effektivisering av energiforsyningen.
Dette har kommet både kraftbransjen og kundene til gode. Disse vellykkede
grep må nå suppleres med en reform av nettpolitikken for å gi bedre
samsvar mellom dagens energipolitiske mål og de rammer/incentiver
som gjelder nettselskaper og utvikling av nett.
Kraftsektoren omfattes i dag av flere og mer ambisiøse politiske
mål enn i 1990, og det foregår en dreining av hvordan målene skal
prioriteres. Sektoren skal spille en nøkkelrolle i oppfyllelse av
klimamål, men skal samtidig leve opp til selvstendige mål om ta
vare på lokalt miljø og natur, forsyningssikkerhet, effektivitet
og lønnsomhet.
Energipolitikken er blitt tettere integrert med klimapolitikken,
jf. klimaforliket, og målet er at utbygging av fornybare energikilder
skal bidra til reduksjoner i utslipp av klimagasser, gjerne både
i Norge og på norsk sokkel, og utenfor landets grenser.
Etter hvert som kraftoverskuddet vi hadde på 1980-tallet er "tæret"
bort av etterspørselsveksten, har forsyningssikkerhet kommet sterkere
i fokus. Samtidig har ikke oppmerksomheten på sårbar natur blitt
svekket – tvert imot er det mer konfliktfylt enn noensinne både
å bygge ulike typer kraftverk og å få etablert tilstrekkelig transportkapasitet
for den kraften som skal produseres.
Heller ikke kravene om avkastning og effektiv ressursutnyttelse
er tatt vekk – selv om Norge er ett av verdens desidert rikeste
land, har vi ikke lyst til å sløse med verken arbeidskraft eller
kapital.
Utbyggingen av ny fornybar energi må gå hånd i hånd med nettutbygging.
I dag er en av hovedutfordringene for utbygging av ny fornybar kraftproduksjon
at store deler av landet mangler tilstrekkelige nettkapasitet. Klimautfordringen
og klimaforliket som er inngått i Stortinget, forplikter også på
dette området. Skal vi nå våre mål om å ha på plass 30 TWh ny fornybar
energi innen 2016, slik klimaforliket legger opp til, er det behov
for en gjennomgang av nettpolitikken.
Hvis produksjon og bruk av kraft fra fornybare energiressurser
skal økes, så må transportkapasiteten i el-nettet utvides. Forsyningssikkerheten
kan vanskelig bli tilstrekkelig høy uten tilfredsstillende transportkapasitet.
Da kan ikke nettselskapenes avkastning reduseres når de gjennomfører
samfunnsøkonomisk lønnsomme nettprosjekter – dette må nettreguleringen
sikre. Opprustning og fornyelse av nettet vil samtidig bidra til
å sikre høy kvalitet på nettjenestene og reduksjoner i nettapene.
En slik utvikling blir ikke miljøvennlig med mindre det samtidig
er lønnsomt for netteiere å bygge skånsomt, sanere utbrukte nettanlegg
og finne rimelige og effektive løsninger for nettilknytning av ny produksjon.
Dette legger også føringer for hvordan nettreguleringen utformes.
Alle nettkunder må dekke sin del av kostnadene ved energiforsyningen,
både for nettutviklingen og for selve energien – i motsatt fall
vil kraftsektoren bidra til redusert verdiskaping i Norge. Nettinvesteringene
må derfor tilpasses produsentenes og kraftforbrukernes beslutninger,
samtidig som disse beslutningstagerne stilles overfor tariffer som
reflekterer de relevante nettkostnadene.
Reglene for nettselskapene, både distribusjonsnett, regionalnett
og sentralnett, må klart og tydelig bidra til høy forsyningssikkerhet
og sikre tilknytning av ny produksjon og utbygging av fjernvarme.
Her står både kvalitetskrav og ulike forskrifter sentralt, og ikke
minst har dette betydning for detaljene i den økonomiske reguleringen
av nettvirksomheten. Dette fordrer også bedre koordinering mellom
beslutninger om ny produksjonskapasitet og nettkapasitet. Prioritert
konsesjonsbehandling for enkelte regioner samt riktig bruk av tariffer
og anleggsbidrag må bidra til at ny produksjon etableres der det
er mest tjenlig for energisystemet og for de overordnede mål. Sterk vekst
i kraftproduksjon basert på fornybare ressurser krever også vekst
i kapasiteten for kraftutveksling med utlandet. Da må også transportkapasiteten innenlands
utvikles tilsvarende, og det må satses på utvikling av effektive
markedsmekanismer for samhandelen med andre land. Utvekslingen med
andre land skal bidra til bedre økonomi i fornybar kraftproduksjon
i Norge.
For at samfunnet skal få mest mulig igjen for sine ressurser,
må også nettsiden bidra til en best mulig ressursanvendelse. Dette
innebærer at vilkårene for nettselskapene må sikre at samfunnsøkonomisk
lønnsomme nettprosjekter blir gjennomført til rett tid og med rett
kostnad. Reguleringen kan da heller ikke stimulere til at ulønnsomme
prosjekter gjennomføres. Klimaforliket peker blant annet på at opprusting
og fornyelse av el-nettet kan bidra til reduserte overføringstap.
Samtidig vil dette bidra til bedre regularitet og kvalitet, innenfor
en forsvarlig økonomisk ramme. Vilkårene for nettselskap må også
virke nøytralt i forhold til andre energibærere, som for eksempel fjernvarme.
Reguleringen må sikre at nettselskapenes interesser sammenfaller
med samfunnets verdsetting av ulike ressurser.
Konsesjonsbehandlingen må videreutvikles og effektiviseres for
å sikre at de politiske målene kan nås. Lang behandlingstid svekker
lønnsomheten i en rekke investeringsprosjekter og øker usikkerheten ved
å drive investeringsaktiviteter. Mulighetene for å sikre bedre koordinering
mellom investeringer i nett og produksjon svekkes jo lengre behandlingstiden
er for hver enkelt konsesjon. Slik koordinering må utvikles og
innarbeides i planprosesser og konsesjonsbehandling. De økonomiske
incitamentene for nettvirksomhet og systemene for konsesjonsbehandling må
også innrettes slik at prioriterte energibærere ikke møter kunstige
eller urimelige barrierer.
Håndtering av flaskehalser i kraftnettet, behov for bedre nettutnyttelse
og for investeringer er en av de største utfordringene i energipolitikken
fremover. Nettet må til enhver tid være maksimalt robust av sikkerhetsmessige
årsaker samtidig som nettet er avgjørende for om Norge og Europa
vil bli i stand til å nå fornybar- og klimamål.
Kraftnettet er en kritisk infrastruktur, og må til enhver tid
ha de vilkår og reguleringer som sikrer god energiforsyning. Nettet
er også avgjørende for at andre overordnede politiske mål oppfylles
som velferd, næringsutvikling og bosetting, klima og miljø. Økte investeringer
i nye nett vil gi økende utfordringer for økonomiske analyser og
kostnadsfordeling.
Ikke minst er kraftnettet, både i Europa og Norge, en avgjørende
forutsetning for at klimamålene kan nås innen 2020. Tilknytning
av ny fornybar produksjon, fornybar forsyning til økt forbruk i
petroleumsvirksomheten, overføring av kraft fra områder med stort
vindkraftpotensial til forbruksområder, samspillet mellom regulerbar
vannkraft i Norge og uregulerbar vindkraft i Europa, mulig økt eksport,
transport av offshore vindkraft er eksempler på aktuelle problemstillinger
her.
Det er derfor behov for en gjennomgang av nettpolitikken. I denne
gjennomgangen bør man blant annet se på de statlige organene Statnett
og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) rolle for å sikre
en optimal nettstruktur. Videre er det behov for å gå gjennom rammebetingelsene
for de regionale og lokale nettselskaper, herunder en gjennomgang
av inntektsreguleringen for disse for å se om denne gir de rette
incitamentene for utvikling av en optimal infrastruktur.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding med en
gjennomgang av nettpolitikken, og legge denne frem for behandling
i Stortinget senest vårsesjonen 2009.
13. juni 2008