Til Stortinget
Norge er ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) det
landet i verden som har størst asylvekst. Først sa Regjeringen
at det skulle komme 5 500 asylsøkere i 2008, deretter økte de estimatet
til 10 500, så økte de det igjen til 12 500 og det siste estimatet
deres er på 15 000 asylsøkere. Dette innebærer i tilfelle at Norge
i 2008 tar imot 4 ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland
til sammen, med de kostnader og samfunnsutfordringer det innebærer.
I tillegg er antall asylsøkere i 2009 i statsbudsjettet estimert
til samme nivå.
Kommuner over hele landet blir påtvunget nye asylmottak, uten
at verken lokalsamfunnene eller lokalpolitikerne har blitt spurt.
Fremskrittspartiet har derfor tatt til orde for lokal vetorett mot
asylmottak i Representantforslag nr. 116 (2007–2008), men vil dessverre
neppe få flertall for dette på Stortinget når forslaget behandles
høsten 2008.
25. juli 2008 ble 22 personer sendt til sykehus etter et masseslagsmål
på Nordbybråten asylmottak i Våler i Østfold, og ifølge VG Nett
lå skadde og blødende mennesker strødd etter å ha blitt slått med hammere,
jernstenger og andre slagvåpen. Dette er ikke første gang asylmottaket
er i medias søkelys, og Nordbybråten er heller ikke det eneste asylmottaket
i Østfold som har brakt med seg vold og utrygghet. I tillegg til
de eksisterende asylmottakene med over 500 plasser, har Regjeringen
gjennom Utlendingsdirektoratet nylig påtvunget Østfold et desentralisert asylmottak
i Moss som åpnet 1. september 2008, og et nytt asylmottak i Rygge
som åpnet 25. august 2008.
Asylmottak kan være en stor påkjenning for lokalbefolkningen
der mottakene opprettes. Dette fordi asylsøkere i dag kan bevege
seg fritt i det norske samfunnet, ofte uten at man verken kjenner
deres identitet eller vet hva slags bakgrunn de har. ID-løse asylsøkere
kan vise seg å være krigsforbrytere, traumatiserte barnesoldater
og tunge kriminelle. Myndighetene har heller ingen kontroll over
hvor det blir av alle asylsøkerne som hvert eneste år forsvinner
fra norske asylmottak, og Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at
ca. 18 000 personer oppholder seg ulovlig i Norge. Anslagene på
antall illegale innvandrere er for øvrig også estimater som stadig
må oppjusteres.
Forslagsstillerne ønsker lukkede asylmottak i Norge, og viser
til at Fremskrittspartiet hadde egne bestemmelser om dette i forslaget
til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Forslaget fikk
i voteringen i Odelstinget 8. april 2008 kun Fremskrittspartiets
stemmer, mens Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ønsket å beholde
dagens ordning. Forslagsstillerne ønsker derfor i denne omgang å
foreslå at ett, eller flere av asylmottakene som en prøveordning
blir lukkede mottak.
Lukkede mottak vil i hovedsak være for innvandrere som oppholder
seg ulovlig i Norge og asylsøkere uten kjent identitet. Unntaket
i denne sammenhengen er mindreårige barn. FNs Høykommissær for flyktninger
(UNHCR) har egne retningslinjer for bruk av frihetsberøvelse i asylsaker,
i form av Executive Committee Conclusion no. 44http://www.unhcr.org/excom/EXCOM/3ae68c43c0.html fra
1986. Her slås det fast at frihetsberøvelse av asylsøkere kan benyttes
i følgende tilfeller: For å bekrefte identitet (hvor man skal avgjøre
det faktiske grunnlaget for asylsøknaden), i de situasjoner hvor
asylsøkerne har forsøkt å mislede asylmyndighetene ved å ødelegge
sine egne ID-papirer, og i de tilfeller hvor nasjonal sikkerhet
eller innbyggernes interesser skulle tilsi det.
Artikkel 5 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)
fra 1950 omhandler frihetsberøvelse og arrestasjon, og har tidligere
blitt brukt som et motargument mot internering av asylsøkere. Frankrike
testet grensene for hva som tillates av denne konvensjonen da de
i 1996 internerte fire somaliske asylsøkere i den internasjonale
sonen på Paris-Orly lufthavn. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
dømte da Frankrike for å ha forbrutt seg mot artikkel 5, og slo
fast at EMK også gjelder i transitt- og internasjonale soner i et
land som har undertegnet EMK. Barnekonvensjonen er også en utfordring
når det gjelder internering av mindreårige enslige asylsøkere. Mens
asylsøkere selv frivillig velger å søke asyl, og derved også internering,
har enslige barn ikke mulighet til å ta de samme selvstendige valgene.
EU har åpnet for internering av asylsøkere i inntil 18 måneder
i den nye europeiske immigrasjonspakten, og i utkastet til EUs returdirektiv
som var gjenstand for første behandling i Europaparlamentet 18. juni
2008. Internering gjelder i utgangspunktet for 6 måneder, men kan
forlenges med ytterligere 12 måneder hvis vedkommende nekter å samarbeide,
eller er dømt av rettsinstansene. Frihetsberøvelse for familier
og barn må ifølge direktivutkastet bare brukes som en siste utvei,
og da for en kortest mulig periode. EU-landene kan benytte seg av
fengsler dersom de ikke har egne interneringsfasiliteter, men bare
så lenge disse tredjelandsborgerne holdes adskilt fra andre fanger.
Kontakt med familie, advokater og konsulære instanser skal tillates,
og de internerte skal tilbys akutt førstehjelp og elementære helsetjenester.
Nasjonale myndigheter og NGO-er (non-governmental organizations)
har rett til å inspisere fasilitetene, men medlemslandene kan i
den forbindelse kreve autorisasjon. Det er dessuten en informasjonsplikt
overfor de internerte, slik at de får satt seg inn i gjeldende lover
og regler. Norge er medlem av Schengen-samarbeidet, og det er spesifikt
nevnt i direktivutkastets artikkel 28 at direktivet vil gjelde for Norge
og Island.
Det finnes primært to former for lukkede mottak. I ankomstmottak
holdes asylsøkere i forvaring inntil myndighetene har sikret korrekt
ID. Dette kan være et effektivt tiltak mot at yrkeskriminelle, terrorister og
bløffmakere misbruker asylordningen. Hjemreisemottak er mottak der
asylsøkere holdes etter avslag frem til de returneres til hjemlandet.
Dette sikrer effektivt at asylsøkere med avslag ikke går i skjul
og på den måten forhindrer rask retur. Internering er i alle tilfeller
tidsbegrenset.
Forslagsstillerne mener at Norge bør følge utviklingen i resten
av Europa, og fremmer derfor følgende
forslag: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag overfor Stortinget
om en forsøksording der ett eller flere asylmottak omdannes til
lukkede asylmottak, inkludert de nødvendige lovendringer.
12. november 2008