Til Stortinget
Fond for Nordvest-Russland, Øst-Europa og Innovasjon (IN RØED:
Innovasjon Norge, Russland og Øst-Europadivisjonen) ble etablert
i 1997. Formålet med fondene var å styrke samarbeidet mellom bedrifter
i området. Fondene for Nordvest-Russland omfatter fylkene Murmansk,
Arkhangelsk, området Nenets og republikken Karelen. Fondene prioriterer
prosjekter som skal gi næringsvirksomhet i Sør-Varanger kommune.
Denne prioriteringen ble foretatt med bakgrunn i omstillingsarbeidet
i Sør-Varanger og stedets dreining mot nye markeder i Nordvest-Russland. Prioriteringen
er også sammenfallende med opprettelsen av Murmansk-korridoren,
for å gjøre Sør-Varanger til et brohode i den norske satsingen mot Nordvest-Russland,
og ikke minst nordområdesatsingen. IN RØED består av følgende fond:
Investeringsfondet for Nordvest-Russland, tilskuddsfondet for Nordvest-Russland
og investeringsfondet for Øst-Europa.
Innovasjon Norge forvalter tre fond som skal styrke samarbeidet
med Øst- og Sentral-Europa. To av fondene er investeringsfond som
skal investere sammen med norske private aktører i virksomheten
i disse landene. Det tredje fondet er et tilskuddsfond som gir tilskudd
til forundersøkelser med mulige etableringer i Nordvest-Russland.
Innovasjon Norge ga ECON i oppdrag (2007–2008) å evaluere disse
fondene. Man skal evaluere både relevansen av målene for fondene,
utforming av fondene og forvaltningen av dem. Evalueringen skal være
både tilbake- og framoverskuende. Fondene skal bidra til å styrke
samarbeidet mellom næringslivet i Øst- og Sentral-Europa tidligere
SUS-land (tidligere Sovjetrepublikker innenfor Samveldet av uavhengige
stater). Et annet av disse fondene gir tilskudd knyttet til utvikling
av næringsvirksomhet i Nordvest-Russland. Dessuten er det to investeringsfond
– ett for Nordvest-Russland og ett for resten av virkeområdet. Innovasjon
Norge forvalter disse fondene.
Investeringsfondet for Nordvest-Russland ble bevilget med 150
mill. kroner i 1997. Fondet drives på forretningsmessig bakgrunn,
og kan knyttes til egenkapitalinnskudd i næringsvirksomhet i disse
regionene. Det forutsettes like stor deltagelse fra norsk næringslivs
side. Fondets andel i prosjektet skal ikke overstige 35 pst. og
ikke i noe tilfelle overstige 49 pst.
Investeringsfondet for Nordvest-Russland har som formål å gå
inn som langsiktig og profesjonell investor. Når tiden er moden,
ønsker investeringsfondet for Nordvest-Russland å selge seg ut.
Opprinnelig lå det krav om at staten skulle ha en årlig avkastning
av fondet tilsvarende statsrente, ca. 7 pst. Dette innebærer en
årlig avkastning på ca. 10 mill. kroner. Avkastningskravet ble redusert
våren 2001, slik at staten nå skal ha en avkastning av fondets resultat.
Videre forutsettes det at investeringsfondet for Nordvest-Russland
er selvfinansiert. Dette innebærer at fondet skal gi avkastning
som dekker følgende: Drift, tap og avkastning. Investeringsfondet
for Nordvest-Russland har via dette fondet så langt foretatt investeringer
i en håndfull virksomheter. Investeringsfondet for Nordvest-Russlands
avkastninger og lave investeringsvirksomhet gjør at fondets saldo
i dag er betydelig høyere enn grunnkapitalen på 150 mill. kroner.
Tilskuddsfondet fikk en engangsbevilgning på 30 mill. kroner.
Formålet med fondet var å styrke samarbeidet mellom norske og russiske
bedrifter. Fondet kan gi tilskudd til utredninger rettet mot kommersielle
prosjekter, samt prosjektplanlegging og tilrettelegging (mykere
midler).
Fondet kan delta med aksjekapital eller ansvarlige lån til norske
etableringer i virkeområdet og ble etablert i 1997 med en kapitalbase
på 70 mill. kroner. Fondet ble tilført ytterligere 50 mill. kroner
i 2000.
Som følge av geografisk virkeområde har søknadsmengden naturlig
nok falt betydelig. Den økonomiske situasjonen for mange av landene
som kommer innenfor rammen av tildeling, er i dag en helt annen
enn den var for 5 og 10 år siden.
I evalueringen av fondene er det lagt stor vekt på å trekke erfaringer
fra tilsvarende fond i Norden.
Forslagsstillerne mener at konsekvensen av at investeringsfondet
for Nordvest-Russland ikke når målsettingene, er at det kan oppfattes
som at det ikke er behov for øremerkede midler overfor Nordvest-Russland.
Forslagsstillerne mener det er ønskelig å benytte disse virkemidlene
til å styrke innholdet i nordområdesatsingen. Disse virkemidlene
kan på en enkel og rasjonell måte stimulere til sterke grenseoverskridende
næringslivssatsinger og clustre med en reell forankring i Sør-Varanger.
Det er også behov for en prioritering av Sør-Varangers posisjon
i en geopolitisk sammenheng. Sør-Varanger er for norske geopolitiske
interesser selve knutepunktet med sin beliggenhet og grensetilknytning
overfor Russland. Å flytte større deler av forvaltningen av et slikt
fond til Sør-Varanger vil i tillegg til å styrke ringvirkninger
til eget næringsliv, styrke både demokratisering, utvikling av rettssystem
og det gjensidige avhengighetsforholdet mellom Norge og øvrige land.
Den sikkerhets- og utenrikspolitiske begrunnelse for en slik plassering
av fondet er åpenbar. Forslagsstillerne vil særlig vise til at strategien
for nordområdene vektlegger økonomisk integrasjon med Russland som
et element i en bredere norsk politikk overfor Russland.
Etter forslagsstillernes mening er Arktis, Barentshavet og Nordvest-Russland
et viktig satsingsområde for Norge i dag og i fremtiden. Det å bruke
ulike deler av forvaltningssystemet aktivt for å hevde norsk tilstedeværelse
og suverenitet bør inngå som en naturlig del av denne satsing.
Forslagsstillerne mener det nå er riktig å flytte større deler
av forvaltningen til Sør-Varanger og Kirkenes, da det ikke er Oslo
som er fokus hva angår verken næringsetableringer eller olje- og
gassinteresser i regionen. Tvert imot er det Murmansk og Kirkenes-regionen
samt Arkangelsk-Nenets-Komi-regionen som i dag er sentrum for et
stort internasjonalt fokus på energiressurser og fremtidige investeringer.
Regionen har gjennom flere år opparbeidet stor kompetanse overfor
Nordvest-Russland på utveksling og samarbeid innen næringsliv og
forståelse av de spesielle utfordringer som Norge står overfor. Nordområdene
antas å ha 1/4 av jordas uutnyttede olje- og gassressurser.
StatoilHydro er i dag deltagere i utviklingen av Stockman-feltet,
og er også deltagere i andre olje- og gassfelt i Barentsregionen.
Selskapet har iverksatt prosesser som trekker leverandørindustrien
fra hele landet til olje- og gassprosjekter i Finnmark og Nordvest-Russland.
Det pågår nå et leverandørutviklingsprosjekt med muligheter og utfordringer
for norske bedrifter som vil kunne generere arbeidsplasser og fremtidige
inntekter i regionen.
Forslagsstillerne viser til at i evalueringen av fondet blir
det særlig vektlagt at skal det fungere etter intensjonen, så må
det foretas endringer av formålsparagrafene.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen slå sammen ØSE og NVR slik at sannsynligheten
for å få aktivert kapital øker, og flytte hovedforvaltningen av
fondet til Kirkenes.
II
Stortinget ber Regjeringen fjerne begrensninger på maksimal engasjementsstørrelse
samt åpne for at fondene kan yte ordinære lån, gitt at det ikke
finnes nesten like gode private tilbud.
III
Stortinget ber Regjeringen samlokalisere og slå sammen forvaltningsorganisasjonene
i Innovasjon Norge og Norfund, samt flytte fondsforvaltningen til Kirkenes
for å styrke den regionale tilstedeværelsen.
IV
Stortinget ber Regjeringen videreutvikle Tilskuddsfondet (TNR),
samt vurdere det geografiske virkeområdet for fondene på nytt.
12. november 2008