Til Stortinget
Finanskrisen har gitt mange bedrifter store økonomiske utfordringer.
Dette betyr at økninger i lønnskostnadene ved vårens lønnsoppgjør
kan ramme enkeltbedrifter svært hardt. Samtidig er det nødvendig
at lønnsmottakerne får opprettholdt sin kjøpekraft slik at etterspørselen
av varer og tjenester ikke reduseres vesentlig. For å bidra til
et moderat lønnsoppgjør og samtidig sikre lønnsmottakernes kjøpekraft,
er det hensiktsmessig at staten tilbyr skattelettelse som en del
av vårens lønnsoppgjør. Skatteletten bør gis som et likt kronebeløp
til alle.
Utgangspunktet for det nasjonale lønnsoppgjøret bør være at kjøpekraften
opprettholdes og at bedriftenes konkurranseevne forbedres. Sentrale
elementer som inngår i det tekniske beregningsutvalgs grunnlagsvurderinger,
er forventet prisutvikling eller inflasjon og gjeldende skattesatser
som sier noe om hvor stort et bruttotillegg må være for å sikre
den ønskede kjøpekraftsutvikling. Jo høyere inflasjon, desto høyere
lønnskrav for å sikre kjøpekraften, og jo høyere marginalskatt desto
høyere bruttolønnsøkning er nødvendig for å sikre kjøpekraftsutviklingen.
Norge opplever økende arbeidsledighet. Mange bedrifter har merket
en sterkt sviktende etterspørsel, dette gjelder særlig bedrifter
som produserer for eksportmarkedet. Situasjonen for den enkelte
bedrift varierer, men det er åpenbart at mange bedrifter vil måtte
nedbemanne, og noen bedrifter vil måtte avvikles.
Til tross for Regjeringens økte aksjegambling og manglende prissikring
av fremtidig oljeproduksjon, er norske statsfinanser fortsatt solide,
med stort estimert overskudd på statsbudsjettet og et betydelig
oljefond. Statens finansielle evne til å tilby skattelettelser istedenfor
bruttolønnsøkning, er derfor meget god.
Ved et tradisjonelt lønnsoppgjør mellom arbeidsgivere og arbeidstakere
økes bruttolønninger slik at alle får en økning i kjøpekraften.
Kostnadene ved økte bruttolønninger inndekkes ofte gjennom en økning
i prisene, og slik bidrar økte bruttolønninger til høyere inflasjon
og forverring av konkurranseevnen.
Alle parter vil i dagens situasjon være tjent med at staten ved
årets lønnsoppgjør tilbyr skattelette for å avhjelpe bedriftenes
konkurransesituasjon. Et tradisjonelt lønnsoppgjør hvor kostnadene
veltes over på prisene vil gi en økning i inflasjonen, og derigjennom sette
press på renten. Dersom lønnsoppgjøret derimot blir lavere enn forventet
vil det kunne legge grunnlaget for ytterligere rentereduksjoner
enn det Norges Bank allerede har varslet. Skattelettelser fremfor bruttolønnsøkning
vil dermed dempe prisveksten og skape rom for rentenedgang.
I lønnsoppgjøret for 2009 bør staten ta et initiativ overfor
partene i arbeidslivet og tilby skattelette som del av det sentrale
lønnsoppgjøret. Skatteletten bør gis som et likt beløp til alle.
I tillegg til dette kan det forhandles om lønnstillegg i de lokale
lønnsforhandlingene ved den enkelte bedrift.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen ta kontakt med partene i arbeidslivet
og tilby skattelettelse som bidrag til et moderat lønnsoppgjør.
11. februar 2009