Til Stortinget
Kjøp av egen bolig er den største enkeltinvesteringen vanlige
folk gjør, og utgjør en langsiktig og kostbar investering for forbrukeren.
Samtidig opplyser Forbrukerrådet at byggefeil utgjør i gjennomsnitt 4
prosent av verdien av nybygget bolig etter overtagelse. I gjennomsnitt
for et boligkjøp på 3 mill. kroner utgjør dette rundt 120 000 kroner
i opprettingskostnader. Samtidig kan for eksempel hurtigantennende
isolasjon koste liv.
Byggefeil er et utbredt problem. I Adresseavisen 17. januar 2009
fremkommer det at Forbrukerrådet hvert år mottar fra 10 000 til
12 000 henvendelser om boligproblemer. Det er mange eksempler på
at folk har fått familieøkonomien ødelagt som følge av useriøse
eller ukyndige aktører i byggebransjen.
Forslagsstillerne mener det er urimelig at forbrukere må betale
for andres byggefeil. En av årsakene til at forbruker blir sittende
med kostnaden, er reklamasjonsfristen for mangler ved salg av bolig
til forbruker. Reklamasjonsfristen etter bustadoppføringslova av
1997 er 5 år. Da loven ble vedtatt, ble reklamasjonens lengde drøftet,
og departementet mente den absolutte reklamasjonsfristen burde være
10 år, jf. Ot. prp. nr. 21 (1996–1997) punkt 3.4.3. Vi har nå lang
erfaring med 5 års reklamasjonsfrist, og denne viser at byggefeil
ofte dukker opp som skader etter at reklamasjonsfristen har utløpt.
I Adresseavisen 17. januar 2009 vises det til Svein Bjørberg, FoU-leder
i Multiconsult og professor II ved NTNU i ombyggingsteknikk og bygningsforvaltning,
som hevder at bare 10–15 prosent av feilene oppdages før bygningen
er 6 år gammel. Han anslår videre at 60–70 prosent av skadene har
med fuktighet å gjøre. Forslagsstillerne peker for øvrig på at forbrukere
i Danmark og Sverige har 10 års reklamasjonsfrist på nye boliger,
og disse mener nå at tiden er inne for å forlenge reklamasjonsfristen
i Norge for kjøp av bolig til 10 år.
I alle tilfeller kan selv skjebnesvangre feil være vanskelig
å se på en visning. Gamle elektriske anlegg, manglende vedlikehold
og uisolerte gassrør kan utgjøre en fare for liv og helse. I forbindelse
med arbeidet med ny plan- og bygningslov ble det fremmet forslag
om en ordning med et såkalt servicehefte for bolig. Et servicehefte
kan gjøre rede for brannsikringstiltak, vedlikehold og ulike reparasjoner
fra boligens "fødsel" og frem til kjøper får nøkkelen. Heftet kan
også inneholde en brukerveiledning og informasjon om brannsikringstiltak
for den enkelte bolig. Naturlig nok vil nye bygg få de mest komplette heftene,
men også eksisterende bygninger kan inkluderes, fordi det ofte finnes
kvitteringer eller annen dokumentasjon på det arbeid som er gjort
og de løsninger som er valgt. Forslagsstillerne mener derfor innføring
av servicehefte for bolig må vurderes.
Mange boliger omsettes i dag uten tilstandsrapport. Ofte foreligger
bare en såkalt verditakst, som er basert på en relativt overfladisk
gjennomgang av boligen. Kjøper får dermed lite informasjon om boligens
tilstand. Forslagsstillerne mener et krav til obligatorisk tilstandsrapport
i forbindelse med boligsalg vil kunne gjøre transaksjonen tryggere
for partene og forhindre tvister, og derfor bør vurderes nærmere.
Det fremkom på TV2 22. februar 2009 at byggefeil nå beløper seg
til 15 mrd. kroner årlig i Norge og at det i en ny rapport, "Veien
til riktig utførte bygg", foreslås innført en obligatorisk byggeforsikring.
Det vises til at Danmark, som har hatt ordningen i flere år, har
erfart at byggeforsikring reduserte alvorlige byggefeil med over
20 prosent. Dette er erfaringer forslagsstillerne mener vi i Norge
bør høste erfaring av, og at en ordning med obligatorisk byggeforsikring bør
vurderes innført.
I Romerikes Blad fremkom det 14. august 2008 at advokat Harald
Breivik mener forsikringsselskapene som selger eierskifteforsikring,
ofte opptrer useriøst når de avviser krav fra boligkjøpere som har
avdekket mangler på huset de har kjøpt. Forslagsstillerne har fått
opplysninger som tyder på at selger kan oppleve det å ha eierskifteforsikring
slik at han i realiteten "fristilles" fra ansvar, og enkelte kan
derfor vise mindre aktsomhet når det gjelder å fremlegge opplysninger.
I tillegg opplever mange kjøpere at sakene treneres hos eierskifteforsikringsselskapene.
Forslagsstillerne mener derfor at regelverket rundt ordningen med
eierskifteforsikring bør ses nærmere på.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å styrke
forbrukerrettighetene til norske boligkjøpere, blant annet ved at
det innføres 10 års reklamasjonsfrist og at servicehefte for bolig,
obligatorisk byggeforsikring og obligatorisk tilstandsrapport utredes.
18. mars 2009