Til Stortinget
Klimagassutslippene fra veitrafikken øker. Fra 1995 til 2004
slapp norske personbiler ut 10 prosent mindre CO2 pr. kjørte kilometer.
Likevel økte de samlede CO2-utslippene fra personbiltrafikken med 12
prosent i samme periode. Dette illustrerer at det derfor ikke er
nok at kjøretøy blir mer drivstoffgjerrige dersom vi skal nå målene
for utslippreduksjon. De må også bruke fornybare eller utslippsfrie
drivstoff.
Konvensjonelle bensinkjøretøy kan pr. i dag utelukkende gå på
fossil bensin, og låser dermed eieren av bilen til store utslipp
av fossil CO2. Teknologi muliggjør klimavennlige drivstoff i kombinasjon med
bensin. På denne måten introduseres nye drivstoff, som biodrivstoff,
hydrogen og elektrisitet, samtidig som det kan fylles bensin på
tanken dersom det utslippsfrie drivstoffet ikke er tilgjengelig.
Samtidig må det stimuleres til utbygging av infrastruktur for klimavennlig
drivstoff.
Klimanøytrale alternativ finnes både for biler og busser. Dette
forslaget vil likevel kun ta for seg busser, ettersom de er flåtekjøretøy
som trenger mindre infrastrukturtiltak for å operere, og de er i
stor grad knyttet til det offentlige kollektivnettet.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (2006) finnes det 6 194 busser
i ordinær trafikk. Bussene er nesten utelukkende avhengig av diesel
som brensel. Utslippene fra disse er store når det gjelder både
CO2 og partikler. Dieselbusser slapp i 2006 ut 645 060 tonn CO2, mens
bensinbusser slapp ut 4 130 tonn CO2. Totalt stod dermed utslipp
fra busser for 649 190 tonn CO2. Dette tilsvarer omtrent et halvt
Kårstø-gasskraftverk i full drift.
Det er både i Norge og utlandet satt i verk tiltak for å redusere
CO2-utslipp fra offentlige transportmidler. Bystyret i Oslo har
bestemt at innen 2012 skal 250 busser i Oslo gå på biogass produsert
fra våtorganisk avfall samlet inn fra byens husstander. I London
har selskapet Radio Taxis kun karbonnøytrale kjøretøy. I New York
har ordfører Michael Bloomberg sagt at alle byens 13 000 taxier
innen 5 år skal være hybridbiler.
I 2012 vil sannsynligvis/forhåpentligvis 2. generasjon biodiesel
være på markedet, og det kan brukes i alle dieselkjøretøy slik de
er i dag. Selskapet Xynergo skriver på sine hjemmesider at de innen 2014
vil levere 250 millioner liter syntetisk biodiesel, det tilsvarer
14 pst. av Norges dieselforbruk, fra sin nye fabrikk i Follum.
Ifølge Nettbuss har turbusser en omløpshastighet på 5–6 år og
bybusser så mye som 12–13 år. Gjennomsnittsalderen for bussparken
er 9 år.
Her følger en kort gjennomgang av de forskjellige drivstoffalternativene
for busser:
Biogass har en CO2-reduksjon på minst 80 prosent sammenliknet
med bensin. Ifølge en studie fra Østfoldforskning er det potensial
i Norge for produksjon av ca. 6 TWh biogass, noe som utgjør 13 prosent av
drivstofforbruket i kjøretøyer.
Det finnes busser som går på biogass, og de koster litt over
100 000 kroner mer enn vanlige dieselbusser.
Bioetanol kan lages av sukkerrør fra Brasil. Bioetanol fra Brasil
reduserer klimagassutslippene med 84 prosent sammenlignet med vanlig
bensin. Statoil tilbyr i dag etanol på noen stasjoner, og Borregaard leverer
etanol fra trevirke til 20 busser i Oslo. Det finnes busser som
går på etanol, og de koster litt over 100 000 kroner mer enn vanlige
dieselbusser.
Biodiesel basert på raps har en klimagassbesparelse på om lag
45 prosent i forhold til fossil diesel. Det er rimelig å anta at
store utslippskutt kan gjøres i produksjonskjeden for noen typer
biodiesel. I dag gir bussprodusentene Scania, MAN og Mercedes garanti for
at deres busser kan gå på biodiesel.
Med hydrogen som drivstoff vil busser og biler kun slippe ut
vann. Hydrogen er – som elektrisitet – kun en energibærer, ikke
en energikilde. Det kreves altså energi for å produsere hydrogen.
Denne energien kan komme fra vindkraft eller naturgass med CO2-håndtering
eller andre utslippsfrie energikilder. Det finnes busser som går
på hydrogen, men tilgjengeligheten er noe begrenset og de er en
god del dyrere enn dagens busser. Det er fordi dette er ny teknologi, og
prisene vil reduseres etter hvert som den masseproduseres. Det mangler
også i dag en utbygd infrastruktur for bruk av hydrogen.
Det finnes også busser som drives av en elmotor og et batteri,
og disse gir null utslipp i bruk. Tilgjengeligheten er noe begrenset.
Et viktig tiltak for en overgang til utslippsfrie eller utslippsnøytrale
drivstoff for offentlig transport i Norge vil være å innføre krav
om at alle nye rutegående busser skal benytte utslippsfrie eller
utslippsnøytrale drivstoff, dvs. hydrogen, biodrivstoff eller elektrisitet,
eventuelt i en hybridløsning med konvensjonelle drivstoff. Dette
bør også kunne utvides til dieseldrevne tog, til ferger og rutebåter.
Det vil si alt som er ute på offentlig anbud. Det bør også vurderes å
innføre lignende krav i nye taxikonsesjoner.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjonen 2009 fremme
forslag til tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig
transport. Ett av tiltakene bør være at fra 2011 skal alle nye busser
i det offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie eller utslippsnøytrale
drivstoff. Det bør også fremmes krav om å kunne benytte utslippsfrie
eller utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og dieseldrevne
tog. Det bør også vurderes å innføre lignende krav i nye taxikonsesjoner.
31. mars 2009