Til Stortinget
Erstatning til dekning av behandlingsutgifter og tap i framtidig
erverv er generelt skattefri ved mottakelsen. Men ikke minst for
unge skadelidte skal erstatningskapitalen forvaltes og gi avkastning
i en årrekke for å gi best mulig dekning. Det er innført regler
som skal lempe beskatningen innen visse aldersgrupper også på forvaltningsstadiet
for erstatningen deres. Dette er gjort nettopp fordi situasjonen er
vanskelig for disse familiene. For øvrig skal også reglene for erstatningsutmåling
ta hensyn til antatt skattebelastning etter erstatningsutbetalingen.
Engangserstatning for personskader er utmålt i henhold til skadeerstatningsloven
kapittel 3, hvor det framgår at formuesskatt er fritatt fram til
og med fylte 21 år når personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt
ervervsevne. Dette fritaket omfatter også engangserstatning, som
har sitt ansvarsgrunnlag i pasientskadeloven av 15. juni 2001 nr.
53. Etter pasientskadeloven skal nemlig erstatningens størrelse
utmåles i henhold til skadeerstatningsloven.
Hovedregelen i skatteloven er at barn og foreldre lignes sammen
fram til fylte 16 år. Formue og inntekt av engangserstatning for
personskade etter skadeerstatningsloven kapittel 3 kan likevel lignes
særskilt for barnet. Det sikrer at den skadelidte, uansett alder, får
sitt eget fribeløp ved formuesligningen og eget personfradrag ved
inntektsligning. Denne regelen gjelder uansett hvor stor nedsettelse
det er i barnets ervervsevne. Fra 22 års alder inntrer det normal
formuesplikt for den forvaltede erstatningskapital. Avkastningen
av erstatningskapital er generelt skattepliktig kapitalinntekt også
for mindreårige skadelidte.
I lys av denne skatteplikten er det i reglene om utmåling av
erstatningens størrelse tatt hensyn til antatt framtidig skattebelastning
i forvaltningsperioden. Denne antatte skattebelastningen, såkalt
skatteulempe, gjør at erstatningsbeløpet øker. Det er nødvendig for
at skadelidte skal få full erstatning i form av et engangsbeløp.
Dette er fastsatt av Høyesterett.
Overformynderiet plikter å forvalte midler tilhørende mindreårige,
når midlene utgjør verdier på 75 000 kroner eller mer. Forvaltningen
varer normalt fram til myndighetsalder, 18 år. Det kan være unntak dersom
noe annet er bestemt i et testament eller særskilt lovbestemmelse.
Arv, gave, gevinster, forsikringsutbetalinger eller andre midler
i form av kontanter, innestående på bankkonto, skifteutlegg eller
verdipapirer skal overlates til Overformynderiets forvaltning. Formuesverdier
som barnet har arvet eller mottatt i gave, og som er plassert på
annen måte enn forskriftene om plassering av umyndiges midler sier,
kan beholdes hvis Overformynderiet og vergen(e) er enige.
Dersom barnet mottar eller skal kjøpe fast eiendom, må Overformynderiet
godkjenne overføringen. Barnets verger må påta seg å dekke utgiftene
ved eiendommen fram til barnet blir myndig. Dersom det skal brukes
av barnets midler til kjøp av fast eiendom, må det foreligge særlige
grunner, og kjøpet må være økonomisk gunstig.
Når Overformynderiet har godkjent erverv av fast eiendom, vil
de påføre sitt samtykke på skjøtet, før det tinglyses. Etter tinglysing
må kopi sendes Overformynderiet som dokumentasjon på at hjemmelen
er overført til barnet.
Ifølge vergemålsloven kan vergen bruke av barnets inntekter (normalt
renteinntekter og inntekter fra utleie) til å dekke barnets nødvendige
utgifter. Dersom det skal brukes av barnets kapital, må det søkes om
samtykke.
Overformynderiet kan ifølge loven fastsette en beløpsgrense for
bruk av barnets inntekter, som vergen ikke må overskride. Beløpsgrensen
er i tråd med barnelovens bestemmelser satt til 30 000 kroner av barnets
inntekter. Bruk av kapital og renter m.m. utover 30 000 kroner krever
begrunnet søknad fra vergen. Har barnet fylt 14 år, er det i tillegg
krav om at barnet er hørt.
Vergen kan ikke selge fast eiendom barnet eier, eller rettigheter
som ligger til fast eiendom, uten samtykke fra Overformynderiet.
Vergen har ansvaret for at eiendom og eventuelt løsøre vedlikeholdes
og er forsvarlig forsikret.
Vergen skal sørge for at fast eiendom, som ikke bebos av barnet,
gjøres inntektsbringende. Det gjøres vanligvis ved utleie. Det er
krav om Overformynderiets samtykke til utleie i en del tilfeller.
Vergen må derfor ta kontakt med Overformynderiet på forhånd. Kopi
av leiekontrakt skal sendes til Overformynderiet. Det skal også
sendes årsregnskap for utleie til Overformynderiet innen 1. mars
hvert år.
Fast eiendom som en umyndig eier, kan ikke pantsettes for andre
enn barnets gjeld. Dersom barnet skal låne, krever det Overformynderiets
samtykke. Søknad om lån av barns midler må først sendes til Overformynderiet,
som videresender søknaden med sin anbefaling til Fylkesmannen, for
avgjørelse. Vergen må sannsynliggjøre at det er til barnets beste
at vergen får låne midlene.
Det vil måtte oppnevnes en setteverge for barnet i slike saker,
da vergen anses som inhabil. Eventuelle utgifter til setteverge
dekkes av barnets midler.
Når det gis samtykke til lån, vil det bli bestemt hva som skal
betales av renter og avdrag på lånet. Lånet vil forfalle til betaling
senest ved myndighetsalder. I en del tilfeller vil lånet kunne gjøres
rentefritt, dersom samlet renteinntekt og andre inntekter som vergen
kan disponere for barnet er under 30 000 kroner pr. år.
Det er krav om pantesikkerhet innenfor 2/3 av lånetakst i fast
eiendom. Eiendommen som stilles som sikkerhet for lånet, må vedlikeholdes
og holdes forsvarlig forsikret.
Hvis det er ønske om salg av en eiendom barnet har pantesikkerhet
i, må vergen søke om Overformynderiets samtykke. Det vil da være
nødvendig med innsendelse av ny takst på den aktuelle eiendommen,
en finansieringsplan og opplysninger om betalingsevne. Hvis barnets
krav får samme tinglyste pantesikkerhet i ny eiendom, kan samtykke
påregnes.
Dersom barnet mottar aksjer eller en panteobligasjon, vil vergen
kunne beholde aksjene etter samtykke fra Overformynderiet.
Barnets midler kan ikke plasseres i aksjer.
Dersom det er ønskelig med plassering av barnets midler i livrente,
må Overformynderiet kontaktes for samtykke. Det må i så fall være
til gagn for barnet å kjøpe livrente.
For å være fritatt for formuesskatt etter dagens lovgivning må
man være yngre enn 22 år i inntektsåret, og personskaden må ha ført
til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne. Dette innebærer at en
person som er 16 år, har 40 prosent nedsatt ervervsevne og har fått
utbetalt et erstatningsbeløp på 1 000 000 kroner, er pliktig til
å betale formuesskatt av erstatningsbeløpet. Tar man utgangspunkt
i en person som er 16 år, har 50 prosent nedsatt ervervsevne, og
har fått utbetalt et erstatningsbeløp på 1 000 000 kroner, vil vedkommende
slippe formuesskatt. Dette kan for mange virke utforståelig og oppfattes
som forskjellsbehandling.
I henhold til skadeerstatningslovens kapittel 3 gis det ikke
erstatning for uføregrad lavere enn 15 prosent. Om en person har
en uføregrad mellom 16 og 49 prosent, og erstatningsbeløpet er av
en slik størrelse at det blir gjenstand for formuesbeskatning, er
det altså skattepliktig.
I dag er det mange barn som vokser opp med skilte foreldre. Skulle
en av foreldrene gå bort før barnet fyller 18 år, vil barnet i mange
tilfeller få utbetalt forsikringspremien fra den avdøde forelderen.
Disse pengene vil bli forvaltet av Overformynderiet, og være gjenstand
for formuesbeskatning. Det samme gjelder om barnet selv blir rammet
av en ulykke som medfører utbetaling fra private forsikringsordninger.
Forslagsstillerne vil presisere at man primært går inn for å
avskaffe formuesskatten i sin helhet. Fram til dette er politisk
mulig, ønsker forslagsstillerne likevel å søke å begrense de uheldige
utslagene av formuesskatten så langt det er mulig.
Etter forslagsstillernes syn vil det være fullstendig feil å
ilegge formuesskatt på midler som man selv ikke verken råder over
eller forvalter. I praksis innebærer dagens lovgivning at de som
ikke fyller kravet om 50 prosent nedsatt ervervsevne, eller har
fått utbetalt erstatning gjennom private forsikringsordninger, må
søke Overformynderiet om å få utbetalt det beløpet som man er ilignet
i formuesskatt for å kunne gjøre opp for seg.
Forslagsstillerne vil understreke at dette forslaget omhandler
kun formue som forvaltes av Overformynderiet, og som i all hovedsak
omhandler barn under 18 år.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer
i skatteloven § 4-22, slik at personer med uføregrad ned til 15
prosent fritas for formuesskatt på erstatningsbeløpet.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer
i skatteloven slik at formue som forvaltes av Overformynderiet,
fritas fra formuesskatt.
23. april 2009