Til Stortinget
Frafallet i videregående opplæring er en av de største samfunnsmessige
utfordringene Norge står overfor. Om lag hver tredje ungdom har
ikke fullført videregående opplæring fem år etter avsluttet grunnskole.
Nesten halvparten av dem som startet på en yrkesfaglig studieretning,
klarer ikke å fullføre på fem år, og nesten hver tredje av dem som
fullfører, har skiftet til en studieforberedende retning. Frafallet blant
dem som avslutter yrkesutdanningen og tar påbygging, er på 50 pst.
(Statistisk sentralbyrå (SSB), NOU 2008:18, St.meld. nr. 44 (2008–2009)).
Regjeringen har i St.meld. nr. 44 (2008–2009) drøftet tiltak
for å motvirke frafall i den videregående opplæringen. Meldingen
tar likevel ikke tak i de grunnleggende årsakene til problemet.
Det er bakgrunnen for at forslagsstillerne legger frem en serie forslag
som skal bidra til et løft for yrkesfagene og gi fagopplæringen
den status den fortjener.
Det store frafallet i videregående opplæring utgjør et problem
på flere nivåer. Først og fremst er det et problem for den unge
som ikke får et tilbud om tilpasset opplæring og dermed ikke får
utviklet sine evner. Dernest er det et problem for det norske velferdssamfunnet
som sløser med den viktigste ressursen vi har – unge menneskers
evner og engasjement.
Blant unge voksne er de som ikke har fullført videregående opplæring,
overrepresentert i statistikk for uføretrygd og sosialhjelp. (SSB,
NTNU: Senter for økonomisk forskning).
Rapporten "Kostnader av frafall i videregående opplæring" (Senter
for økonomisk forskning) viser blant annet til at hvis andelen av
et kull som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80
pst., kan den samfunnsmessige gevinsten beløpe seg til 5,4 mrd.
kroner for hvert kull.
For forslagsstillerne er likevel samfunnsøkonomien ikke det viktigste:
Altfor mange unge mennesker mister muligheten til å forme egen fremtid!
Dette er et stort personlig nederlag, og manglende utdanning kan
bli helt ødeleggende for å kunne gjøre yrkeskarriere.
Arbeidslivets behov for personer som bare har grunnskoleutdannelse,
har allerede falt dramatisk. De neste 15 år vil det bli ytterligere
halvert. Men fortsatt vil vårt samfunn ha behov for at mer enn halvparten av
ungdomskullene har en skikkelig yrkesutdannelse. I 2030 er det ventet
en underdekning på 41 500 helsefagarbeidere hvis det ikke skjer
endringer i utdanningssystemet. Byggenæringen ventes å trenge 30 000
flere i 2025 sammenlignet med i 2009 (SSB, Nifu-Step). Kravene til
fagarbeidernes kompetanse vil bare øke. Uten kompetente mennesker
i eldreomsorgen, uten kompetente mennesker på bilverksteder og uten
kompetente snekkere og rørleggere vil ikke vårt samfunn fungere.
Hvis det ikke utdannes fagfolk med den nødvendige kompetansen,
må man importere dem. Forslagsstillerne er tilhengere av arbeidsinnvandring,
men man kan ikke basere hele nasjonens økonomi på det. I dag utdannes
det ikke nok mennesker med yrkesfaglig bakgrunn. Og mange av dem
som utdannes, får ikke tilstrekkelig fagrelevant kunnskap gjennom
utdanningen sin. Når bygg- og anleggsnæringen må tilby særkurs til
ferdigutdannede for å gi dem de nødvendige ferdighetene – da er
det åpenbart at opplæringstilbudet er for dårlig. Skolen bruker
tiden på mye som er unødvendig og irrelevant for det yrket elevene
utdanner seg til.
Debatten om hvilke løsninger som skal motvirke frafall, har handlet
for lite om yrkesfagenes status og egenart.
Flere partier gir i sine programmer uttrykk for et ønske om å
"praksisrette" de yrkesfaglige studieretningene. Det skorter imidlertid
på konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. Det er stor motvilje
mot å differensiere teorikravet etter studieretning og ha nye fagplaner
i fellesfag for de yrkesfaglige studieretningene.
Forslagsstillerne mener det ikke er tilstrekkelig å "praksisrette
yrkesfagene" så lenge det fortsatt legges opp til felles teori for
elever som skal studere videre og dem som skal ta fagbrev. I "Yrkesfagløftet"
foreslår forslagsstillerne å bryte opp en rigid struktur og utarbeide
egne læreplaner og eksamener bedre tilpasset de to hovedretningene.
Først da kan yrkesfagene stå på egne bein og få den anerkjennelse
og status fagene fortjener.
Reform 94 forutsatte at teorien på yrkesfag tilpasses kravene
til studier på høgskoler og universiteter, milevidt fra det den
gryende anleggslærlingen ønsker seg. I likhetens tegn senkes faglige
krav til studieforberedende linjer, mens teorien på yrkesfagene
gjøres mer akademisk.
I "Kunnskapsløftet" ble det i VG 1 (tidligere grunnkurs) lagt
inn 6 timer med et yrkesrelatert fordypningsfag (Prosjekt til fordypning).
Evaluering viser at dette ikke er tilstrekkelig, og ikke fungerer
godt nok innenfor dagens struktur. (Rapport fra Høgskolen i Akershus,
2007).
Forslagsstillerne tar konsekvensen av at terrenget ikke stemmer
overens med kartet, og foreslår nå å endre kartet.
I Soria Moria-erklæringen slår regjeringspartiene fast at "fullført
videregående opplæring skal gjøre at elevene oppnår generell studiekompetanse,
uavhengig av studieprogram".
Stortinget behandler våren 2010 regjeringens St.meld. nr. 44
(2008–2009) Utdanningslinja. Herfra siteres:
"Departementet mener det bør være felles læreplaner i fellesfagene
på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer."
Dette er i tråd med uttalelser fra daværende kunnskapsminister
Bård Vegar Solhjell i mars 2009:
"Vi vil ikke åpne for to separate læreplaner, én for yrkesfag
og én for studiespesialisering."
Høyres leder, Erna Solberg, lanserte 17. januar 2010 yrkesfagløftet,
og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Forslagene har fått bred
omtale og har høstet støtte fra ulike hold, og tydeligst fra aktørene innenfor
yrkesfagfeltet. Norsk Lektorlag støtter forslaget om at fellesfagene
i yrkesfag skal tilpasses, og at det utarbeides separate læreplaner
og eksamener i fellesfag som norsk, matematikk, engelsk og naturfag.
Og lærere og representanter fra forskjellige bransjeorganisasjoner
understreker behovet for en styrket praksis og teorilæring som er
relevant i forhold til yrket man skal utdanne seg til.
Konsernsjefen i Veidekke Entreprenør AS er bekymret for tilgangen
på fremtidig arbeidskraft til bygge og anleggsbransjen og mener
det er positivt at Høyre har satt fokus på rekruttering til yrkesfagene gjennom
yrkesfagløftet.
Veien til gode fagfolk går ikke om studiekompetanse. I dag er
forventningene om generell studiekompetanse ødeleggende for yrkesfagenes
egenart og status.
Yrkesfag må anerkjennes som et likeverdig og fullgodt alternativ
i seg selv. Høyre foreslår gjennom yrkesfagløftet flere muligheter
for å kunne kvalifisere seg for høyere utdanning senere i yrkesopplæringsløpet:
Studieforberedt gjennom fagutdanning:
Fagskolene er et fullgodt alternativ til høgskoler og universiteter
og vil være avgjørende for å sikre kompetente fagfolk de neste tiårene.
Flere NOKUT-godkjente fagskoler må få offentlig finansiering. Det
foreslås å legge til rette for at teori for studiekompetanse legges
inn som en del av fagskolenes utdanningstilbud. Dette kan møte "yngrebølgen" uten
store offentlige investeringer i offentlig kapasitet som det senere
kan vise seg umulig å redusere.
Flere muligheter for spesiell studiekompetanse (Y-veien
til høyere utdanning). Elektrikere som får adgang til ingeniørstudiet
samtidig som de tar igjen teorifagene fra videregående opplæring,
er en veldig god ordning som Høyre i forbindelse med stortingsmeldingen
om kunnskapsløftet foreslo å utvide bl.a. til helsefagene.
For yrkesfagene er det kritisk viktig å få til flere opplæringsløp
ved siden av det tradisjonelle 2+2-løpet; to år i skole og to år
i bedrift.
Det finnes mange vellykkede forsøksordninger i skolen. Problemet
er at de ikke blir omgjort til permanente tilbud, selv ikke når
de virker og selv ikke når dette ville bidra til å gi flere elever
bedre tilpasset opplæring, noe de etter opplæringsloven har rett
til og krav på. Ordningen med praksisbrev er et godt eksempel på
det. Det er en forsøksordning med gode resultater og varmt anbefalt
av et offentlig utvalg (Karlsen-utvalget). Elevene dokumenterer
at de har begrenset kompetanse i et fag, men det kan utvides til fullt
fagbrev senere. Dette er et godt alternativ for dem som har lavest
motivasjon og sviktende forutsetninger for teoridelen av utdanningen.
Forslagsstillerne foreslår også å endre privatskoleloven, slik
at det åpnes for at bransjene selv kan tilby opplæringsløp, enten
alene eller i et samarbeid med den offentlige skolen.
Forslagsstillernes utgangspunkt er at fag og teori må henge bedre
sammen, samfunnet må legge til rette for mer fleksible opplæringsmodeller,
og ferdig utdannede fagarbeidere må senere gis mulighet til påbygging
i teorifag dersom man ønsker å gå videre til høyere utdanning. Øvre
aldersgrenser for slik påbygging fjernes, og fagskoletilbudet bør
videreutvikles som et alternativ til høyere utdanning.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen utarbeide egne læreplaner for yrkesfagene
i den videregående skolen.
II
Stortinget ber regjeringen utarbeide et rekrutteringsprogram
for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse
og utdanne seg til lærere i yrkesfag.
III
Stortinget ber regjeringen utvide tilbudet om praksisbrev til
å bli en nasjonal ordning.
IV
Stortinget ber regjeringen tillate alternative opplæringsløp
som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift for elever.
V
Stortinget ber regjeringen sørge for at elever i hele landet
kan få tilbud om tekniske og allmenne fag (TAF).
VI
Stortinget ber regjeringen endre privatskoleloven og tillate
bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene og
stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner
og den offentlige skolen.
VII
Stortinget ber regjeringen holde fast ved dagens krav til generell
studiekompetanse. Voksne som har fullført yrkesfag og som vil gå
videre til høyere utdanning, skal gis tilbud om påbyggingskurs uten
øvre aldersgrense.
VIII
Stortinget ber regjeringen videreutvikle fagskoletilbudet og
anerkjenne disse skolene som et godt alternativ til annen høyere
utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt.
IX
Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig å kombinere fagskoleutdanning
med teori som kvalifiserer til høyere utdanning, og utvikle flere
muligheter for spesiell studiekompetanse innen flere fag (Y-veien).
4. februar 2010