Til Stortinget
Faglig sterke og motiverte lærere er en grunnleggende forutsetning
for å oppfylle hovedmålsettingen med Kunnskapsløftet; å legge til
rette for en skole der alle elever møter utfordringer og gis mulighet
til å utvikle sine evner og talenter. Altfor mange elever sliter
oppover i klassene med manglende grunnleggende ferdigheter, og fortsatt
går mange av dem ut av grunnskolen med så svake leseferdigheter
at de neppe vil være i stand til å mestre videre utdanning og kunne
delta for fullt i arbeids- og samfunnsliv. Dette er elever med betydelig
risiko for å falle fra, dersom det ikke settes inn særskilte tiltak
i videregående opplæring.
Nasjonale og internasjonale skoleundersøkelser har avdekket at
norske elever på viktige fagområder ligger etter sine jevnaldrende
i land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Samtidig
vet man at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å heve kvaliteten
i utdanningen. Derfor må Kunnskapsløftet også bli et kunnskapsløft
for dagens lærere, parallelt med at det introduseres ny lærerutdanning
med skjerpede krav til kvalifikasjoner hos fremtidige lærere.
Forslagsstillerne mener det må være et mål at ingen elev skal
gå ut av grunnskolen uten å ha tilstrekkelige ferdigheter i lesing,
skriving og regning. Kunnskapsløftet som er under innføring i norsk
skole, vektlegger innlæring av grunnleggende ferdigheter gjennom
hele skoleløpet og tydeligere faglige krav til elevene. En skole
med krav og kvalitet bidrar til å redusere sosiale forskjeller.
Den «vente-og-se-holdning» som har preget norsk skole, erstattes
av strategier for tidlige hjelpetiltak overfor elever som har problemer,
slik at disse elevene oftere skal oppleve mestring. Det må være
skolemyndighetenes ansvar å følge opp med kompetanseheving slik
at lærerne blir i stand til å møte de forventningene som stilles til
dem gjennom skolereformen.
Forslagsstillerne viser til at Høyre også tidligere har fremmet
en rekke konkrete forslag for å styrke lærernes og skoleledernes
kompetanse, både gjennom egne representantforslag og i sammenheng
med behandling av stortingsmeldinger og de årlige budsjettene. Forslagene
har systematisk blitt nedstemt av regjeringspartiene. I denne sammenheng
vises det særlig til Dokument nr. 8:6 (2007–2008) om styrket lærerkompetanse
og rekruttering av nye lærere, og Dokument nr. 8:100 (2006–2007)
om tiltak for styrket skoleledelse.
Nyutdannede lærere utgjør om lag 3 pst. av lærerne i skolen,
og det betyr at det tar mange tiår å fornye lærerkorpset. Dette
understreker viktigheten av samtidig å satse på kompetanseheving
også for lærere som er i arbeid i skolen. Ny lærerutdanning fra
høsten 2010 innebærer en spesialisering av lærere mot barnetrinn
og mellomtrinn/ungdomstrinn og større faglig fordypning, for å gjøre
lærerne mer kompetente i møte med elevene uansett årstrinn. Søkertallene
til lærerutdanningen har utviklet seg positivt etter at det ble
satt nedre karaktergrense ved opptak, og sammen med bedre lønn kan
dette tyde på en ønsket statusheving for læreryrket.
Nye prognoser fra Statistisk sentralbyrå indikerer at Norge kan
komme til å mangle mellom 14 000 og 18 000 lærere i 2020. Det vil
kreve rekruttering til lærerutdanningene i en langt annen målestokk
enn GNIST-kampanjen så langt har bidratt til. Sett i forhold til
det antall lærere som snart skal gå av med pensjon og ønsket om
flere timer i skolen, er det nødvendig å trappe opp antall studieplasser
og utdanne flere lærere i tiden fremover.
Situasjonen for realfag er særlig akutt. Nærmere 25 pst. av realfagslærerne
i videregående opplæring vil forlate skolen i løpet av de neste
fem årene. Det skjer samtidig som elevkullene øker og uten at det foreligger
konkrete planer for hvordan man skal sikre nyrekruttering av høyt
kvalifiserte lærere i realfagene.
Det er alvorlig dersom skolen ikke makter å tiltrekke seg kvalifisert
personell.
Erfaringer fra tidligere perioder med knapphet på ferdigutdannede
lærere er at dette særlig har gått ut over elevene i distriktene.
Faren er reell for at sviktende lærerkompetanse vil skape kvalitetsforskjeller som
ender med et A- og B-lag i Skole-Norge der skoler utenfor sentra
vil bli tapere. Dette er en utfordring av nasjonal karakter, og
det er et myndighetsansvar å sette inn tiltak for å heve statusen
til læreryrket.
Forslagsstillerne vil utvide lærerutdanningen til et femårig
mastergradsprogram hvor et 5. lønnet praksisår inngår i utdanningen.
Det vil gi fremtidige pedagoger en mulighet til større faglig fordypning
og bety at alle nye lærere vil starte sitt virke i skolen under
kyndig veiledning fra en erfaren lærerkollega. I dag får 1 av 5
nyutdannede lærere slik veiledning basert på en intensjonsavtale
mellom KS og Kunnskapsdepartementet fra februar 2009. Fremtidige
lærere vil med et femårig mastergradsprogram få sine papirer og
sin endelige godkjenning som lærer, etter det avsluttende praksisåret.
Forslagsstillerne mener ett års sammenhengende praksis vil gi en
mer realistisk innføring i lærerrollen og gi nye lærere en bedre start
på yrkeskarrieren.
Etter Kunnskapsløftet er kompetansekravene til norske lærere
skjerpet. Lærere som har arbeidet en tid i skolen, vil kunne oppleve
at tidligere lærerutdanninger ikke tilfredsstiller nye kompetansekrav.
I en undersøkelse foretatt av Utdanningsforbundet i 2009 oppgir
også 7 av 10 lærere at de har behov for faglig oppdatering. Skolens
behov må ligge til grunn for myndighetenes satsing på etter- og
videreutdanning.
Regjeringens strategi «Kompetanse for kvalitet – strategi for
videreutdanning av lærere 2009–2012», skal legge til rette for videreutdanning
i prioriterte fag for lærere i grunnskolen og videregående opplæring.
Strategien har fått tverrpolitisk støtte. Andre året i planperioden
viser det seg imidlertid at en rekke videreutdanningsplasser blir
stående tomme fordi studietilbudene oppleves som for lite fleksible
og for kostbare for deltagerne. Det avtegner seg et bilde der en
rekke kommuner helt eller delvis ikke finner det mulig å benytte
tilbudet. Om denne tendensen vedvarer, kan det lede til permanente
kvalitetsforskjeller i norsk skole. Høyre vil sterkt advare mot
en slik utvikling og mener regjeringen i dialog med kommunesektoren
må sikre at nasjonale kompetansehevingstiltak for lærere kommer
alle elever til gode, uavhengig av bosted.
Dagens organisering av videreutdanningen med statlig oppkjøp
av plasser fungerer ikke etter hensikten. Erfaringer fra kommuner
i Hordaland som i samarbeid med Høgskolen på Stord har utviklet
etter- og videreutdanningstilbud basert på lokale behov, tyder på
at disse kommunene har fått mer skreddersydde tilbud og langt mer
videreutdanning igjen for pengene, sammenlignet med den nye ordningen
med statlig kjøp av studieplasser ved utvalgte universitet og høgskoler.
Tilsvarende tilbakemeldinger kommer fra kommuner i Sogn og Fjordane,
som over år har utviklet et nært samarbeid med Høgskolen i Volda,
for øvrig et tiltak som har måttet vike for ordningen med statlig
oppkjøpte videreutdanningsplasser. Fra å ligge i toppen i gjennomføring
av etter- og videreutdanning er Sogn og Fjordane nå havnet på bunnen.
Årets utnyttelsesgrad av tilgjengelige studieplasser er urovekkende
for flere fylker og en indikasjon på at noe ikke fungerer. Forslagsstillerne
mener regjeringen må justere kursen og lære av kommuner/skoleeiere
som har erfaring med andre måter å tilrettelegge for etter- og videreutdanning
på og til en lavere kostnad per lærer.
Tabell: Utnyttelsesgrad av videreutdanningsplasser
etter at ledige plasser var refordelt ved utgangen av april 2010
Fylke | Brukte plasser | Tildelte plasser | Prosent
brukt |
Finnmark | 35 | 45 | 78 pst. |
Troms | 50 | 77 | 65 pst. |
Nordland | 95 | 123 | 77 pst. |
Nord-Trøndelag | 56 | 66 | 85 pst. |
Sør-Trøndelag | 85 | 133 | 64 pst. |
Møre og Romsdal | 46 | 117 | 39 pst. |
Sogn og Fjordane | 1 | 52 | 2 pst. |
Hordaland | 122 | 226 | 54 pst. |
Rogaland | 103 | 211 | 49 pst. |
Vest-Agder | 18 | 78 | 23 pst. |
Aust-Agder | 31 | 52 | 60 pst. |
Telemark | 45 | 73 | 62 pst. |
Vestfold | 36 | 98 | 37 pst. |
Buskerud | 63 | 112 | 55 pst. |
Oppland | 42 | 79 | 53 pst. |
Hedmark | 62 | 88 | 70 pst. |
Oslo | 154 | 198 | 78 pst. |
Akershus | 165 | 256 | 64 pst. |
Østfold | 68 | 116 | 59 pst. |
Realfag er et satsingsområde i videreutdanningsstrategien. I
lys av det store antall realfagslærere som vil gå av med pensjon
i videregående opplæring de nærmeste årene, er det behov for mer
målrettete tiltak for å heve kompetansen hos yngre lærere for å
veie opp for kompetansetapet når de mest erfarne lærerne slutter.
I 1998 var 7,5 pst. av lærerne med fordypning i realfag i videregående
opplæring eldre enn 60 år. I 2009 var dette tallet økt til 24,5
pst. I samme periode er antall elever økt med om lag 30 000 eller
nærmere 20 pst.
Avsatte midler til videreutdanning i realfag er utilstrekkelig.
Ambisjonsnivået for perioden 2010–2013 må opp for å motvirke at
skolens samlede realfagskompetanse skal gå ned. Aktiv bruk av seniortiltak
for å utsette avgangen til de mest erfarne lærerne kan avhjelpe
noe av problemet i påvente av nyrekruttering, og bidra til at yngre
lærere får hevet sin kompetanse.
Rekruttering av flinke fagfolk inn i skolen kan bidra til raskere
rekruttering av nye lærerkrefter, men forutsetter tilbud om påbygging
av pedagogisk kompetanse i form av teori og praksis. Dagens videreutdanningsstrategi
synes ikke å fange opp et slikt behov. Innenfor fag hvor det er
kritisk å kunne rekruttere og bygge ny kompetanse raskt, vil etterutdanningstilbud
i pedagogikk være et egnet virkemiddel.
Sammen med kvalifiserte lærere er kompetente skoleledere en vesentlig
forutsetning for å skape fremgang i skolen og høyne elevenes læringsutbytte. Å
lede en skole med et stadig mer sammensatt personale, et stort antall
elever og foreldre stiller betydelige krav til lederegenskaper.
Et bredt etter- og videreutdanningstilbud for skoleledere er viktig
for å skape trygghet i lederrollen og utøve ledelse slik at skolen kan
fylle sitt samfunnsoppdrag på en god måte.
Både Sverige og Finland har igangsatt omfattende programmer for
å heve lærernes kompetanse. I Finland har staten avsatt 21 mill.
euro til formålet i 2010, og 34 000 ansatte i utdanningssystemet
har mulighet til å delta i den statsfinansierte videreutdanningen.
I Sverige investerer staten 2,8 mrd. svenske kroner til videreutdanning
av yrkesaktive og «kompetente» lærere i perioden 2007–2011 der staten
dekker 70 pst. av 80 pst. lønn under heltidsstudier. Den svenske
regjeringen har denne våren også foreslått å innføre en yrkesgodkjennelse
av lærere og førskolelærere fra 1. juli 2010. En person kan godkjennes
på to måter, enten gjennom lærereksamen eller annen akademisk fagutdannelse
komplettert med praksis og ett års pedagogisk utdannelse. Tanken
er at bare de som har denne sertifiseringen, skal få fast jobb i
skolen.
Det er forslagsstillernes oppfatning at regjeringens innsats
for kompetanseheving for lærere verken er ambisiøs nok eller gir
den nødvendige gjennomføringstakt. Derfor har Høyres representanter
i sitt alternative statsbudsjett for 2010 foreslått en dobling av
EVU-innsatsen til om lag 800 mill. årlig. Dagens videreutdanningstilbud
er for stivbeinte, og fravær av desentraliserte og nettbaserte tilbud
kan være forklaringen på at en rekke studieplasser selv i høyt prioriterte
fag står ledig. Videreutdanning sentralisert til få studiesteder
betyr høyere reise- og oppholdskostnader, og lærere med omsorgsansvar
opplever utdanningstilbudet som utilgjengelig når studieplassenes geografiske
plassering medfører lengre perioder med fravær hjemmefra.
Skolens tilgang på kvalifiserte vikarer er en utfordring. Andelen
ufaglærte i skolen går atter en gang i feil retning. Verst er situasjonen
i Finnmark med ca. 9 pst. ufaglærte lærere. Samtidig topper dette
fylket en dyster frafallsstatistikk for videregående opplæring.
Utviklingen er bekymringsfull og tilsier at videreutdanning av lengre
varighet må organiseres slik at elevene skjermes mest mulig, og
slik at andelen ufaglærte lærere ikke øker ytterligere. Vi må unngå
at elever ved mindre skoler i distriktene får et dårligere undervisningstilbud.
Det kan skape grobunn for uakseptable forskjeller i Skole-Norge
og være til hinder for bosetting.
Forslagsstillerne reagerer på at videreutdanningsplasser i fag
med dokumentert behov for ny kompetanse blir stående tomme. Det
etterlyses mottiltak fra regjeringens side. Konkrete måltall for
etter- og videreutdanning på høyt prioriterte fagområder må fastsettes
og følges opp med virkemidler for å holde gjennomføringstakten på
et forsvarlig nivå. Mer målrettede tiltak etterlyses også for å
løse problemene i fag med de største rekrutteringsutfordringene.
Etter- og videreutdanningstilbud for lærere må utformes slik
at terskelen for deltakelse senkes, og gi alle kommuner mulighet
til å tilby sine lærere å benytte seg av relevante studietilbud.
Samtidig bør det legges til rette for at etter- og videreutdanning
for lærere kan startes opp andre tider på året enn ved begynnelsen
av høstsemesteret. Arbeidsbelastningen for lærere er høyere ved
skolestart, og for mange vil det trolig være lettere å komme i gang
med videreutdanning om oppstart skjer på et senere tidspunkt.
Kartlegging av kompetansebehov og planer for kompetanseheving
på skole- og kommunenivå er avgjørende for å utvikle en skole kjennetegnet
av høy kvalitet. Bedre organisering og finansiering av etter- og
videreutdanning for lærere krever forsterket engasjement fra skolemyndigheter
både lokalt og nasjonalt.
Forslagsstillerne mener det må være en målsetting å etablere
et system for etter- og videreutdanning som skal komme til å omfatte
alle lærere. Som kunnskapsarbeidere kan lærerne vise vei for livslang
læring og gjennom egen kompetanseheving bidra til å bygge en sterkere
kultur for læring inn i norsk skole. Det er grunn til å anta at
et mer forutsigbart system for etter- og videreutdanning vil gjøre
skolen til en mer attraktiv arbeidsplass og dyrke flere faglig stolte lærere.
Et moderne kunnskapssamfunn trenger ambisiøse og engasjerte lærere.
Skolen kan neppe løse sitt samfunnsoppdrag om den ikke lykkes i
å skape en positiv kultur for læring, blant så vel elever som lærere. Enhver
norsk lærer skal gjennom yrkesløpet gis tilbud om å delta i relevant
etter- og videreutdanning for å holde tritt med utviklingen i de
fagene man underviser i og i samfunnet for øvrig.
Nærmere 70 pst. av lærerne etterspør kompetanseheving. Forslagsstillerne
mener tiden er moden for å trappe opp etter- og videreutdanningsinnsatsen
og til å innføre en godkjenningsordning for lærere knyttet til rett
og plikt til etter- og videreutdanning. På samme måte som det kreves
av andre yrkesgrupper, må norske lærere systematisk ajourføre seg
faglig for å opprettholde sin godkjenning. Lærere som ikke deltar
i slik kompetanseheving, vil kunne miste retten til å undervise
i ett/flere fag.
Et system som gir rett og plikt til kompetanseheving for norske
lærere, inviterer til aktiv karriereplanlegging og vil gi nye utviklingsmuligheter
for den enkelte og for skolen som institusjon. Det bør i denne sammenheng
utredes om det kan være hensiktsmessig å innføre en ordning med
individuell etter- og videreutdanningskonto (EVU-konto) for norske
lærere, med opptjening av betalt tid til kompetanseheving basert
på ansiennitet og som disponeres i samarbeid med arbeidsgiver. Det
må utvikles hensiktsmessige studiemodeller som er tilpasset lærere
i ulike arbeids- og livssituasjoner og som er mindre ressurskrevende
å gjennomføre for samfunnet.
Grunnlaget for en velutdannet befolkning legges i grunnskolen.
Velkvalifiserte lærere er derfor en viktig byggestein for et moderne
kunnskapssamfunn, for å opprettholde og forbedre landets konkurranseevne og
for å sikre velferden for kommende generasjoner.
For å fremstå som en attraktiv arbeidsplass må norsk skole i
større grad fremstå som en lærende organisasjon som sikrer alle
lærere systematisk etter- og videreutdanning gjennom hele det yrkesaktive
løpet. Dette er nødvendig for å utruste elevene best mulig for å
møte kravene i videre utdanning og i fremtidens arbeidsmarked.
Generelt må all etter- og videreutdanning legges opp slik at
flest mulig lærere får anledning til å delta og slik at elevene
ikke blir skadelidende ved stadig hyppigere bruk av ufaglærte lærere
som vikarer.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med 2011-budsjettet
fremlegge en forpliktende opptrappingsplan for etter- og videreutdanning
som omfatter alle lærere i norsk grunnskole og videregående opplæring.
II
Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer fleksible modeller
for etter- og videreutdanning, der kommunene gis større innflytelse
over utformingen av studietilbudene slik at flere lærere raskere
kan få hevet sin kompetanse.
III
Stortinget ber regjeringen iverksette et særskilt stipendprogram
for rekruttering og videreutdanning av realfagslærere i videregående
opplæring for å tette det kompetansegapet som ellers vil oppstå.
IV
Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med individuell
EVU-konto for lærere, som disponeres i samarbeid med arbeidsgiver.
V
Stortinget ber regjeringen innføre en godkjenningsordning for
norske lærere for å stimulere til mer aktiv karriereplanlegging
og kompetansebygging basert på rett og plikt til etter- og videreutdanning
gjennom yrkesløpet.
3. juni 2010