Bakgrunn

De siste fem årene har CargoNet og andre godstransportører rapportert om økt etterspørsel for transport av gods med jernbanen. Kapasiteten i sporet har vært den største begrensningen for økte andeler gods på bane til fordel for vegtransport. Statistisk sentralbyrås nøkkeltall for 2008 viser at i 2008 transporterte jernbanen 7,3 pst. av den totale mengden fastlandstransport, mens andelen gods på veg var på 48 pst.

Kapasiteten i sporet har vært brukt av Jernbaneverket og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa som en av de viktigste forklaringene på de store problemene med forsinkelser på jernbanen i vinter. Punktligheten på norsk jernbane har vært jevnt synkende gjennom de siste fem årene, fra over 90 pst. punktlighet på langdistansetog i 2005 til nærmere 72 pst. hittil i år.

Kvalitet er avgjørende i en tid der norsk næringslivs konkurransekraft avhenger sterkt av å få levert varene til kundene i rett tid. Punktlighetsproblemene i norsk jernbanesektor toppet seg i vinter da Posten og Schenker så seg nødt til å si opp sin avtale med CargoNet og gå over til å transportere alle sine varer på veg. Jernbanen har et stort potensial for videre vekst på godsmarkedet. De store samlasterne vil mer enn gjerne frakte mer gods på bane. Men da er det behov for at kapasitet og punktlighet blir langt bedre enn nå.

Det er behov for økte investeringer dersom jernbanen også for fremtiden skal være en markedstilpasset og fremgangsrik godstransportør. Det er behov for langt flere krysningsspor på 600 meters lengde. Regjeringen Bondevik II gjennomførte en historisk satsing på jernbane. Det ble tatt grep som har bidratt til at godstrafikken på Bergensbanen f.eks. har økt med rundt 80 pst. de siste fire årene, en økning som tilsvarer nærmere 100 000 færre vogntog på veiene per år. Dette er en utvikling som er viktig både for miljø og vegsikkerhet.

På strekningen Oslo–Bergen har mer enn 60 pst. av alt gods blitt fraktet med tog, med syv godstog hver dag i hver retning. CargoNet har ønsket seg en økning til 10–12 tog hver dag hver veg, og at lengden på hvert tog blir 600 meter, mot dagens 400. For å få dette til må godstransporten få høyere prioritet på sporene og flere krysningsspor. Flere lange krysningsspor vil også bedre regulariteten og øke kapasiteten for persontrafikken.

For å få gjenopprettet tilliten til norsk godstransport og for å øke kapasiteten trengs det nå en handlingsplan for forsert utbygging av krysningsspor og andre kapasitetsøkende tiltak.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen raskt, og innen utgangen av vårsesjonen 2011, ha utarbeidet og fremlagt en egen handlingsplan for bygging av krysningsspor på 600 meters lengde på egnede strekninger, og andre tiltak som kan bedre godskapasiteten på jernbanen.