Til Stortinget
1. april 2010 ble Trafikverket etablert i Sverige. Samtidig ble
Banverket, Vägverket og SIKA avviklet. Trafikverket i Sverige skal
ha ansvar for langsiktig planlegging av transportsystemet for vegtrafikk, jernbanetrafikk,
sjøfart og luftfart. Videre har Trafikverket ansvar for bygging,
drift og vedlikehold av statlige veier og jernbane. Reformen er
en gjennomgripende strukturendring og kan sammenliknes med de prosesser
Finland nå planlegger for, der en står foran betydelige endringer
for bedre å se de ulike transportformer i sammenheng. Det svenske
trafikverket skal sørge for en enklere hverdag for trafikanter
og transportører, de skal støtte utviklingen i regionene og samtidig
sørge for optimal bruk av tilgjengelige ressurser.
Transportsektorens infrastruktur i Norge lider under for dårlig
vedlikehold. Samtidig bærer norsk samferdselspolitikk preg av sektortenkning.
Bedre koordinering og mer helhetlig planlegging kan bidra til et
mer effektivt, miljøvennlig og trafikksikkert transportnett. Ved
å se transportformene mer i sammenheng kan den langsiktige planleggingen
styres mer ut fra overordnede samfunnshensyn, og utbygging og vedlikehold
kan optimaliseres.
Mandag 26. oktober 2009 ble Festningstunnelen i Oslo innsnevret
fra tre til to felt i hver retning på grunn av arbeidet med Bjørvikatunnelen.
Statens vegvesen varslet tidlig om at det her kunne oppstå lengre
køer, og anbefalte pendlerne å kjøre kollektivt. Samtidig tok NSB
i denne overgangsperioden togene inn til vedlikehold, slik at det
ble færre seter tilgjengelig. Dermed oppsto den situasjonen at veimyndighetene
oppfordret til økt kollektivbruk, samtidig som NSB stilte opp med
halve togsett. Resultatet var flere passasjerer på færre tog. Denne
situasjonen illustrerer en strukturell utfordring. Sterk sektortenkning
og lite samhandling skaper problemer til tross for at en i mange
år har visst hva som ville skje når Festningstunnelen skulle kobles
sammen med den nye senketunnelen i Bjørvika. Ved langsiktig planlegging
kunne denne overgangsperioden blitt brukt til å styrke toget i konkurranse
med privatbilen. På grunn av manglende helhetstenkning gikk en
glipp av en god mulighet til å få flere over fra bil til tog.
På Fornebu i Bærum er det lagt til rette for en stor nærings-
og bosettingsutvikling. Det er over 10 år siden vedtakene ble fattet
i Stortinget. Likevel vil det ta lang tid før infrastrukturen er
på plass slik at behovene dekkes. Fremtidens infrastruktur i dette
området bør være en god kombinasjon av gode vei- og baneløsninger.
Helhetlig planlegging er også i dette tilfelle nødvendig, og for
snever sektortenkning må ikke stå i veien for samfunnets behov for
overordnede og helhetlige planer med påfølgende utbygginger.
Et felles organ for transportutvikling, planlegging og utbygging
kan være spennende for Norge. Bygging av vei og bane er i dag til
dels preget av kortsiktighet. En transportetat med et større og
overordnet ansvar kan bidra til at infrastruktur i større grad blir en
del av samfunnsbyggingen og samfunnsutvikingen.
En slik etat kan bli en drivkraft for innovasjon i bygg- og anleggsbransjen.
Man har gode erfaringer med offentlig-privat samarbeid innen veisektoren som
kan overføres til jernbanen, og man har kompetanse innen skred som
kan overføres fra jernbane til vei. Gode synergieffekter kan oppstå
ved at kompetanse i større grad samles, og etaten kan få en styrke i
kraft av sin størrelse. I et helhetlig samfunnsperspektiv kan dette
bidra til å legge nødvendige og viktige premisser for et tiltrengt
infrastrukturløft.
Lyntogutredningen og den videre prosessen med utbygging av jernbane
kan få store konsekvenser for både miljø og kommunikasjon i Norge.
Samtidig vil dette påvirke kommunikasjonen i lufta, på veiene og på
sjøen. Det er viktig å se disse prosessene i en sammenheng. Norsk
samferdselspolitikk har hatt sin styrke i å se helheten innenfor
hver enkelt kommunikasjonsform, men det er i mindre grad utviklet
planer der transportsystemet ses som en helhet, og ut fra et overordnet
samfunnsperspektiv.
Prosessen som nå er i gang i Finland og Sverige, bør følges nøye.
Løsninger som der er valgt, bør vurderes, og det bør igangsettes
en utredning i Norge.
I Sverige ble utredningen lagt frem 1. april 2009, og allerede
året etter var planen iverksatt. Det er behov for å utvikle et mer
trafikkovergripende perspektiv i utviklingen av infrastruktur i
Norge.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for, og konsekvensene
av, å etablere en transportetat etter modell fra Sverige og Finland,
med ansvar for vei, kollektivtransport, luftfart og sjøtransport
med formål å sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging
innen transportsektoren.
18. juni 2010