Til Stortinget
Det haster med å få bygget ut det norske vei- og jernbanenettet.
Landets innbyggere trenger bedre fremkommelighet, sikrere veier
og kortere reisetider over hele landet. En forutsetning for å få
til dette er at man benytter de organiserings- og finansieringsløsningene
som gir mest mulig igjen for pengene og dessuten gir raskest mulig
realisering av prosjektene.
Strammere økonomiske rammer vil stille sterkere krav til politisk
prioritering og til å finne nye løsninger for å realisere nye prosjekter.
For å få tilpasset statsbudsjettet til handlingsregelen igjen, og
for samtidig å sikre nødvendig nysatsing, er man nødt til å ta i
bruk de handlingsmuligheter man har. Dette vil kreve økt anvendelse
av andre finansierings- og organisasjonsmodeller som for eksempel
prosjektfinansiering og offentlig-privat samarbeid – OPS.
OPS og prosjektfinansiering er løsninger som gir mer nyskaping,
økt kvalitet, større fokus på livsløpskostnadene og dermed en mer
effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Ikke minst betyr OPS-organisering
raskere igangsettelse og ferdigstillelse. OPS kan innebære ulike
finansieringsmodeller. Innenfor samferdselsområdet har mønsteret
vært at private har finansiert prosjektet i utbyggingsfasen, og
mottar avtalefestet godtgjørelse over 25 år. På denne måten blir
OPS-prosjektet i realiteten likevel fullfinansiert av den offentlige
oppdragsgiveren. Uavhengig av dette har også bompengebidrag fra
et selvstendig bompengeselskap bidratt til den statlige finansieringen.
Dette er etter norsk OPS-modell et selskap uavhengig av OPS-selskapet.
I andre land er det mer vanlig at disse funksjonene ivaretas av
samme selskap. Ofte som konsesjonærer eller såkalte BOT-selskap (build-operate
– transfere). I Norge har vi også god erfaring med prosjektfinansiering
ved å opprette et dedikert statlig selskap for det enkelte prosjekt/oppgave
som skal løses, Som for eksempel ved Gardermoen-utbyggingen. Dette
er modeller som er anvendt i stor skala i andre nordiske land. De
ulike modellene kan tilpasses etter hva som er den beste løsningen
for det enkelte prosjekt.
Risikofordeling er også et viktig element for bruk av OPS-løsninger.
OPS betyr avklart fordeling av risiko og ansvar mellom oppdragsgiver
og leverandør. Dette sikrer det offentlige en mye større grad av
kontroll og risikoavdekking, og ved at ansvaret ved eventuelle overskridelser
overføres til OPS-selskapet. Eksemplene med overskridelser i offentlige
byggeprosjekter er mange. Bare i utbyggingsprosjektet av E6 Øyer–Tretten
ser man nå en kostnadsoverskridelse på minimum 250 mill. kroner.
Bare 6 måneder etter at utbyggingsvedtaket ble gjort og før man
i det hele tatt har begynt å bygge, er saken tilbake i Stortingets
for revisjon av finansieringsplan og tilleggsbevilgning.
OPS har med stor suksess vært brukt på flere store veiprosjekter
i Norge. Man har sett at organiseringen har gitt halvert byggetid
og raskere igangsetting av prosjektene. I NTP 2010–2019 står det
at OPS-modellen har gitt raskere prosjektgjennomføring, men at det
ikke er mulig å dokumentere verken høyere eller lavere kostnader
enn ved tradisjonell gjennomføring. I 2003 leverte imidlertid konsulentselskapet
KPMG en rapport om OPS til Nærings- og handelsdepartementet. I denne
rapporten vises det bl.a. til andre lands erfaringer, hvor man i
England har gjennomsnittlige besparelser på 12–18 pst. på veibygging med
OPS-løsninger. I Finland har man spart 10–15 pst. ved bygging av
motorvei med OPS. Kostnadsreduksjoner ved bruk av OPS kan altså
dokumenteres.
Alle de tre prøveprosjektene fra Nasjonal transportplan (NTP)
2002–2011 er nå ferdig utbygde. Alle prosjektene har blitt ferdigstilt
på rundt halve tiden av tradisjonell utbygging, og alle regnes som
meget vellykkede prosjekter til nytte for trafikanter og bedrifter.
Forslagsstillerne vil derfor henvise til Transportøkonomisk institutt
(TØI)/Dovres positive omtale av:
1. rasjonell prosjektgjennomføring
2. kortere byggetid
3. innovasjon
4. mer hensiktsmessig risikofordeling
5. fornøyde lokalpolitikere og lokalsamfunn
6. rask anskaffelsesprosess
Dessuten er det grunn til å framheve rådene fra fagorganisasjoner
som Opplysningsrådet for vegtrafikk, Trygg Trafikk, NAF, Transportbrukernes
fellesorganisasjon, NHO, og ikke minst Statens vegvesen og Jernbaneverket
som er positive til bruk av OPS som finansieringsmodell.
Høyre vil ha raskere realisering av viktige samferdselsprosjekt
og mest mulig igjen for investeringene på samferdselssektoren, og
viser til at bruk av langsiktige og forutsigbare finansieringsordninger for
nye investeringsprosjekter må benyttes.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen ta i bruk prosjektorganiseringsmodeller
som OPS på egnede infrastrukturprosjekter, og ber regjeringen hvert
år igangsette minst 3 veiprosjekter og 1 jernbaneprosjekt med OPS-organisering/-finansiering.
30. september 2010