Til Stortinget
Rapporteringskrav, skjemaer og regelverk er tyngende for næringslivet.
Forslagsstillerne ønsker generelt enklere regelverk og å lette rapporteringsbyrdene,
slik at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver.
Forslaget er en oppfølging av Dokument 8:15 (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet og Innst.
S nr. 170 (2008–2009) om et nyskapende og bærekraftig Norge.
Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)
har som hovedregel en revisjonsplikt for alle foretak uavhengig
av organisasjonsform.
Imidlertid gjelder ikke bestemmelsen i de tilfeller driftsinntektene
fra den samlede virksomhet er mindre enn 5 mill. kroner, jf. revisorloven
§ 2-1 annet ledd. Utgangspunktet for denne vurderingen er regnskapsåret
som sammenfaller med kalenderåret.
Unntaket omfatter i hovedsak private næringsdrivende, enkeltpersonsforetak,
ansvarlige selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA) med
færre enn 5 deltakere, og hvor ikke samtlige deltakere er juridiske
personer med begrenset ansvar.
Med juridisk person menes et rettssubjekt som ikke er en fysisk
person og som opptrer utad som en enhet. En juridisk person har
kompetanse til å inngå avtaler som om den var en fysisk person.
Eksempler på juridiske personer er blant annet stater, statsinstitusjoner
eller statsforetak (SF), kommuner, eller virksomheter som aksjeselskap
(AS) eller allmennaksjeselskap (ASA).
Bestemmelsen om grensedragningen for hvem som har revisjonsplikt,
er en videreføring av bestemmelsen i lov 14. mars 1964 nr. 2 om
revisjon og revisorer § 1 annet ledd. Her gjaldt det opprinnelig
en beløpsgrense på 2 mill. kroner.
Lovbekendtgørelse 25. mai 2009 nr. 395 § 135 fastsetter en revisjonsplikt
for virksomheter etter føl- gende kriterier:
Nettoomsetning: | 3 mill kroner DKK |
Balansesum: | 1,5 mill kroner DKK |
Gjennomsnittlig antall ansatte: | 12 |
Den danske reformen er en del av tiltakene for å nå den danske
regjeringens mål om å redusere de administrative byrdene for små
foretak (B-foretak) med 25 pst. innen 2010. Lovendringene hadde
sitt utgangspunkt i Erhvervs- og selskapsstyrelsens «Rapport om
revisjonspligten for B-virksomheter» av mars 2005, som ble avgitt
av Erhvervs- og selskapsstyrelsen.
Regjeringspartiene i Danmark har for tiden inngått et forlik
i Folketinget som sikrer flertall for et lovforslag om å øke grensene
for unntak fra revisjonsplikt. Krav til balansesum heves til 4 mill.
kroner DKK og krav til omsetning heves til 8 mill. kroner DKK. Det
arbeides også for at mindre selskaper over denne grensen skal kunne
få sine regnskaper bekreftet av en revisor etter en egen erklæringsstandard i
stedet for revisjon.
Revisorbransjen i Danmark har i lengre tid arbeidet sammen med
myndighetene med en erklæringsstandard som skal gi regnskapsbrukerne
en revisorbekreftelse med en lavere grad av sikkerhet enn ved revisjon.
Det legges opp til at sikkerheten likevel skal være tilstrekkelig
til å forsvare en erklæring med positiv konklusjon. Revisorbransjen
har kalt sin løsning en «udvidet gennomgang». Den skal bygge på
begrenset revisjon etter internasjonale standarder (review) med
visse tilleggskontroller.
Denne formen for revisorbekreftelse skal kunne velges av revisjonspliktige
foretak med omsetning under 72 millioner DKK, balansesum 36 millioner DKK
eller færre enn 50 ansatte.
Revisionslag 1999:1079 § 2 fastsetter at revisjonsplikten gjelder
for foretak som i regnskapsåret har en omsetning eller balansesum
over 24 mill kroner SEK, eller mer enn 10 ansatte, jf. Bokföringslag 1999:1078
kapittel 6 § 1 nr 6.
Ved lovendring av Revisionslagen 2010:837 ble det åpnet for fritak
fra revisjonsplikt for «handelsbolag» – tilsvarende den norske betegnelsen
ansvarlige selskap (ANS) og selskap med deltakeransvar (DA) – etter
følgende kriterier:
Nettoomsetning: | 3 mill kroner SEK |
Balansesum: | 1,5 mill kroner SEK |
Gjennomsnittlig antall ansatte: | 3 |
Den svenske regjeringen har, i likhet med den danske og den finske,
som mål å redusere selskapenes administrative byrder med 25 pst.
Målsettingen skal nås innen utgangen av 2010. Som et ledd i dette er
det nedsatt flere utredninger som skal vurdere regelverket for næringsdrivende.
I Sverige foreslås det nå å endre revisjonsplikten til kun å
gjelde overfor foretak etter følgende kriterier:
Nettoomsetning: | 83 mill kroner SEK |
Balansesum: | 41,5 mill kroner SEK |
Gjennomsnittlig antall ansatte: | 50 |
Imidlertid innebærer forslaget at alle børsnoterte selskaper
skal ha revisjonsplikt.
EUs fjerde selskapsdirektiv om årsregnskaper (direktiv 78/660/EØF)
har i artikkel 51 krav til revisjon av årsregnskap til de foretak
som kommer inn under direktivet. Foretak med ubegrenset ansvar for eierne
eller deltagerne, som enkeltpersonsforetak og ansvarlige selskaper,
kommer normalt ikke inn under direktivet. I den grad alle deltagerne
i et selskap med ubegrenset ansvar for eierne er selskaper med begrenset
ansvar, kommer fjerde selskapsdirektiv likevel til anvendelse (rådsdirektiv
90/605/EØF, som endrer rådsdirektiv 78/660/EØF). Dette gjelder for
eksempel dersom alle deltagerne i et ansvarlig selskap er aksjeselskaper.
Stiftelser kommer ikke inn under direktivets krav til årsregnskap
og revisjon.
Fjerde selskapsdirektiv artikkel 11 definerer som små aksjeselskaper
selskaper som på balansedagen i to etterfølgende år ikke overstiger
to av de tre følgende kriteriene:
Balansesum: | 3,65 millioner euro |
Nettoomsetning: | 7,3 millioner euro |
Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: | 50 |
Slike aksjeselskaper kan av den enkelte medlemsstat unntas fra
plikt til å ha revisjon.
Den 16. august 2006 ble endringer av EUs fjerde selskapsdirektiv
av 14. juni 2006 (2006/46/EC) publisert i EUs offisielle journal.
To av de tre kriteriene for definisjonen av små foretak ble endret:
Balansesum: | 4,4 millioner euro |
Nettoomsetning: | 8,8 millioner euro |
Disse grensene innebærer en minimumsharmonisering for definisjonen
av små foretak. Medlemsstatene kan i sin lovgivning derfor benytte
lavere, men ikke høyere grenser for hva som utgjør små foretak.
Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) fastsetter
et hovedkrav overfor bokføringspliktige om oppbevaringsplikt av
regnskapsmateriale i 10 år, jf. § 13 annet ledd.
Bokføringspliktige som har mindre enn 5 mill. kroner i omsetning
eksklusive merverdiavgift, er unntatt fra kravet i bokføringsloven
§ 13 annet ledd om å ha bokførte opplysninger tilgjengelig elektronisk.
Imidlertid gjelder det generelle kravet for oppbevaring av regnskapsdokument
i papirutgave.
Bestemmelsen er en videreføring av lov 13. mai 1977 nr. 35 om
regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) § 11 første ledd.
Lovbekendtgørelse 15. juni 2006 nr. 648 Bogføringsloven § 10
nr. 1 fastsetter en plikt overfor bokføringspliktige en oppbevaringstid
for regnskapsmateriale på 5 år.
Bokföringslag 1999:1078 kapittel 7 § 2 fastsetter en plikt overfor
bokføringspliktige en oppbevaringstid for regnskapsmateriale på
10 år.
For tiden pågår det et utredningsarbeid i Sverige hvor en vurderer
å redusere oppbevaringstiden til 7 år.
Bokföringslag 1997 nr. 1336 § 10 fastsetter plikt overfor bokføringspliktige
en oppbevaringstid på 10 år for bokføringsbøker og selve årsregnskapet.
Imidlertid gjelder det en oppbevaringsplikt på sekundære regnskapsdokumenter
på 6 år.
Forslagsstillerne viser til at Norges åpne markedsøkonomi med
sterk internasjonal konkurranse bidrar til mye innovasjon og utvikling
i næringslivet. Dagens næringspolitikk med blant annet særnorske reguleringer
vanskeliggjør bedriftenes innovasjonsarbeid.
Lovpålagt revisjon koster bedriftene årlig ca. 5,4 mrd. kroner.
Revisjonen koster ca. 2 mrd. kroner for de små selskapene som man
vurderer å innføre frivillig revisjon for. Hele 136 000 selskaper
er under den foreslåtte omsetningsterskelen, og vil kunne få en
lettelse om frivillig revisjonsplikt innføres som foreslått av Handels-
og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) i revisjonspliktutvalget,
NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak.
Nå vil EU også se på ulike forhold rundt revisjon, blant annet
behovene for små og mellomstore bedrifter.
Forslagsstillerne mener blant annet at færre offentlige rapporteringskrav
vil frigjøre mye ressurser som bedriftene kan bruke på innovasjon
og utvikling. Forslagsstillerne deler HSH sin oppfatning av at hensynet
til korrekt skatteinngang og forebygging av økonomisk kriminalitet
ikke er tungtveiende i vurderingen av om man skal videreføre en
revisjonsplikt for de små aksjeselskapene. HSH begrunner dette med
at skatteetaten selv er best egnet til å avdekke økonomisk kriminalitet,
og at det ut fra et samfunnsperspektiv vil være lønnsomt at denne
kontrollen ivaretas der.
I forslaget til lempning på revisorplikten skilles det ikke mellom
organisasjonsformer for næringsvirksomheter. Dette innebærer blant
annet at aksjeselskaper (AS), allmennaksjeselskaper (ASA), ansvarlige
selskap (ANS) og selskap med deltakeransvar (DA) vil kunne fritas
for revisjonsplikt på lik linje med enkeltpersonsforetak, forutsatt
at fritakskravet er oppfylt.
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) har i samarbeid gjennomført en undersøkelse som
viste at i bare 10 pst. av de bedriftene skatteetaten kontrollerer,
ble regnskapene kontrollert mer enn 5 år tilbake i tid. I bare 1
pst. av bedriftene avdekkes feil i materiale eldre enn 5 år. En
reduksjon i oppbevaringstiden fra 10 til 5 år ble av NARF beregnet
til å gi bedriftene en besparelse på 260 mill. kroner i 2008.
Forslagsstillerne har registrert at Finansdepartementet hadde
forslag til endring av bokføringsregelverket, herunder vurdering
av kravet til oppbevaringstid, ute på høring våren 2009. Imidlertid
er denne saken blitt liggende i departementet uten noen videre oppfølging.
Reduksjon i pliktig oppbevaringstid av regnskapsdokumentasjon
må etter forslagsstillernes vurdering ses i sammenheng med endringer
i skatte- og avgiftsmyndighetenes anledning til å gå tilbake i tid og
foreta endringer ved tilbakeholdte og feilaktige opplysninger.
På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å avvikle revisorplikten for små foretak med en omsetning
under 5 mill. kroner.
2. Stortinget ber regjeringen redusere oppbevaringsplikten
for regnskapsmateriale fra 10 til 5 år.
21. oktober 2010