Bakgrunn

Norge er en av verdens største eksportører av gass, og er sentral i Europas gassforsyning. Gjennom store og små gassprosjekt har Norge utviklet betydelig infrastruktur for transport av gass, og det er generelt bred enighet i Stortinget om å videreutvikle Norge som gassnasjon. Nasjonal bruk av gass har vært lav. Omtrent 1 pst. av Norges gassproduksjon brukes nasjonalt. Til tross for gjentatte politiske målsettinger om å øke bruken av gass, virker det ikke som om målsettingen nås.

Innen kraftproduksjon har bruk av gass vært svært kontroversielt. Flere regjeringer har vært handlingslammet i spørsmålet, hovedsakelig på grunn av motstand mot CO2-utslippene som genereres. Likevel tillater staten som eier at Statkraft nå bygger sitt tredje gasskraftverk i Tyskland, uten CO2-rensing. Hydro har i Qatar bygget aluminiumsverk med tilhørende gasskraftverk, uten CO2-rensing. Både statsråder og kongefamilie har reist til Hydro og Statkrafts gasskraftverk for å bidra til høytidelig åpning av verkene. Derimot vil regjeringen knapt vedkjenne seg eksisterende gasskraftverk på Kårstø og Mongstad, med unntak av arbeidet med utvikling av CO2-rensing på Mongstad.

Gasskraftdebatten har vært forsøkt avsluttet ved å hevde at Norge ikke har behov for mer kraft og/eller at gasskraft ikke er lønnsomt. Likevel har den rødgrønne regjeringen bygget to mobile gasskraftverk i Midt-Norge for å sikre forsyningssikkerheten i regionen. Nå vurderer Statnett å bygge tilsvarende kraftverk også i Hordaland og Nord-Norge. Forslagsstillerne er enige med kritiske røster som hevder at mobile gasskraftverk ikke er en optimal eller langsiktig løsning på Norges kraftutfordringer. Bygging av fullskala gasskraftverk er en langt bedre løsning, når det gjelder permanent produksjonskapasitet så vel som total ressursutnyttelse.

Regjeringens konsesjonskrav for gasskraftverk er urimelig strenge. Fra Miljøverndepartementet stilles det krav om CO2-rensing ved oppstart for nye gasskraftverk. Dette kravet stilles til tross for at den samme regjeringen har utsatt fullskala rensing på Mongstad fra 2014 til tidligst 2018, og inntil videre avlyst fullskala rensing på Kårstø. Usikkerhet og risiko rundt teknologiens funksjonalitet og økonomi er også bakgrunnen for at et samlet storting har støttet arbeidet med et testsenter på Mongstad i Nord-hordland for utvikling av CO2-renseteknologi. Tilsvarende arbeid skjer også i mange andre land. Det er dog foreløpig ikke bygget ett eneste fullskala CO2-renseanlegg for gass-/kullkraftverk.

Regjeringens CO2-rensekrav vil i praksis innebære at inntil videre vil ingen nye gasskraftverk bli bygget i Norge. Dette skjer samtidig som at andre land kjøper norsk gass, til bruk i gasskraftverk. Våre naboland ser på gass som en viktig del av løsningen for å redusere globale CO2-utslipp, mens man i Norge ene og alene fokuserer på våre nasjonale CO2-regnskap. Våre naboland er underlagt de samme CO2-avtaler som Norge, men har valgt å ikke stille krav om CO2-rensing ved oppstart. Derimot stiller flere land krav om at nye gass-/kullkraftverk skal være klare for CO2-fangst når teknologien er utviklet.

Utspill den siste tiden kan dog tyde på at man ser starten på en politisk kursendring. Det gjør at Stortinget bør drøfte konsesjonskravene for gasskraftverk. Både kraftsituasjon i Midt-Norge og debatten rundt kraftbehovet i Bergensregionen og bygging av kraftlinjer gjennom Hardanger har trigget debatt. 24. februar 2010 skriver Teknisk Ukeblad:

«Senterpartiet i Trondheim mener den eneste løsningen på strømkrisen i Midt-Norge er å ta i bruk mobile gasskraftverk.»

24. april 2010 skriver Adresseavisa at både en nordtrøndersk fylkesrådsleder fra Arbeiderpartiet og leder i Sør-Trøndelag Senterparti lover å øke gasskrafttrykket mot regjeringen. 15. september går Senterpartiet i Sør-Trøndelag enda lenger. Ifølge Adresseavisa sier de:

«Kravet om CO2rensing fra dag en må erstattes med krav om at kraftverket forberedes for CO2rensing på et senere tidspunkt, når ny teknologi bli kommersielt tilgjengelig.»

Også stortingsrepresentant Ola Borten Moe fra Senterpartiet uttaler seg i samme artikkel og sier:

«Ja, det planlagte gasskraftverket i Elnesvågen må slippe CO2rensing fra dag en.»

Forslagsstillerne er positive til denne holdningsendringen og mener det vitner om en realitetsorientering.

Flere industribedrifter opplever den regionale kraftsituasjonen som svært vanskelig, og frykter for sitt næringsgrunnlag som følge av usikker forsyning og sterkt variable og høye strømpriser. Følgelig har en aktør – Industrikraft Møre – lansert ønske om å bygge et gasskraftverk i Fræna kommune. Prosjektet må sies å være meget godt plassert, med nær tilknytning til både Ormen Lange-anlegget på Aukra og Statnetts sentralnett. Prosjektet har fått konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som signaliserer at man anser at prosjektet er nødvendig og nyttig. Utslippstillatelsen fra Miljøverndepartementet forutsetter derimot CO2-rensing ved oppstart, noe som gjør prosjektet både teknologisk og økonomisk umulig.

Forslagsstillerne mener Stortinget bør legge til rette for at Industrikraft Møre får konsesjon og nødvendig utslippstillatelse. Samtidig bør man stimulere et slikt prosjekt til også å teste ut nyvinnende løsninger innen CO2-håndtering. Forslagsstillerne viser til at flere aktører mener deres CO2-renseteknologi kan være kommersialiserbar. Staten bør derfor fremme en ordning hvor staten garanterer kjøp og håndtering av renset CO2 mot at utbygger av CO2-rensefasiliteter tar økonomisk og teknologisk risiko. En slik tilnærming kan stimulere et langt bredere arbeid enn man oppnår på Mongstad, men hvor skattebetalerne kun belastes dersom man får til teknologi som fungerer. I dag har et CO2-renseprosjekt på Industrikraft Møre ingen inntektssider og all økonomisk og teknologisk risiko. Eneste «oppside» er muligheten for redusert CO2-kvotekjøp. Det er ikke tilstrekkelig incentiv til at noen vil gjøre en slik investering.

Forslagsstillerne finner det urovekkende at regjeringen har valgt å beholde urealistisk strenge konsesjonsordninger for et kraftprosjekt som ville vært svært kjærkomment i en region med desperat behov for mer kraftproduksjon. Dette vitner om at en symbolsk miljøpolitikk får blokkere for en fornuftig industri og energipolitikk. Forslagsstillerne mener at fremfor å gjøre seg til overdommere over hva man skal investere i innen kraftsektoren, bør myndighetene sikre at rammebetingelsene er gode, stabile og realistiske. Da blir det opp til den enkelte investor/bedrift å vurdere hvilken lønnsomhet man tror på og hvordan markedsutsiktene er.

Det er flere momenter som taler for bygging av gasskraftverk i Norge, også i et miljøperspektiv. Ved å bruke «kortreist» gass brukes minimalt med energi for å transportere gassen til endelig destinasjon. At gassen brennes i Norge, gjør den mer energieffektiv enn om den brennes i Storbritannia. CO2-utslippene fra et moderne gasskraftverk i Fræna i Møre og Romsdal ville vært lavere pr. produsert TWh enn om den samme gassen brennes på eldre gasskraftverk i Storbritannia. Gasskraftproduksjon gjør det mulig i våte/varme år å spare på vannet, slik at man kan utfylle det europeiske kraftmarkedets svingninger på en bedre måte. Det gir muligheter for nasjonen til å tjene penger og stenge ned kullkraftverk på kontinentet ved å dekke mer av Europas kraftbehov med miljøvennlig norsk vannkraft og naturgass.

Forslagsstillerne mener derfor at Norge bør innføre CO2-krav i kraftproduksjon som er på linje med EUs krav. I praksis vil det bety at gasskraftverk skal tillates bygget uten krav til CO2-rensing ved oppstart, men med et sannsynlig pålegg om å gjøre anlegget «forberedt» på å koble på CO2-fangst når teknologien er kommersielt tilgjengelig. Forslagsstillerne vil understreke at man parallelt bør stimulere utviklingen av slik CO2-fangst, samt se på muligheter for å finne kommersiell bruk av CO2, slik at nye gasskraftverk kan finne det opportunt å ta i bruk CO2-renseteknologi selv om de ikke er pålagt det.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i konsesjonskrav for bygging av gasskraftverk i Norge, slik at gasskraftverk kan bygges uten krav om CO2-rensing ved oppstart. Staten skal samtidig fremme incentiver som gjør det økonomisk interessant å etablere CO2-renseanlegg ved nye gasskraftverk.