Behov for å styrke overføringsforbindelsene

Det vil ikke bli tilfredsstillende forsyningssikkerhet i Midt-Norge før den kapasiteten som en overføringsforbindelse mellom Ørskog og Fardal vil gi, er på plass tidligst i 2015. Frem til den tid er det behov for å sette i verk tiltak som kan gi økt kraftproduksjon slik at regionen unngår urimelig høye strømpriser i forhold til resten av landet, og i ytterste konsekvens at man må ta i bruk de mobile gasskraftverkene for å unngå en strømkrise. Det er også grunn til å merke seg at første gang Stortinget behandlet et representantforslag om kraftsituasjonen i Midt-Norge, og uttrykte bekymring over denne våren 2006, var det forventet at forbindelsen Ørskog–Fardal ville være på plass i 2011/2012. Dette tidspunktet er blitt stadig utsatt, og det er i dag forventet at en slik ny overføringsforbindelse ikke vil være på plass før tidligst i 2015, muligens enda senere. Til tross for mer enn 5 års planlegging er det ennå ikke gitt noen endelig konsesjon til forbindelsen.

Siden vinteren 2010 har kapasiteten på overføringsforbindelsen til Sverige (Nea-Järpstrømmen) blitt utvidet fra 600 MW til 900 MW. Det vil bedre situasjonen i Midt-Norge. Sverige har dessuten vedtatt å dele landet inn i flere prisområder, slik som i Norge. Også dette vil kunne føre til noe lavere strømpriser i Midt-Norge. Samtidig viste situasjonen vinteren 2010 hvor avhengig man er av regulariteten i de aldrende svenske kjernekraftverkene. Driftsproblemer og nedstengning for nødvendig vedlikehold var en viktig årsak til de svært høye kraftprisene i Midt-Norge vinteren 2010.

Styrking av regional kraftproduksjon

Det er planer om utbygginger av ny kraftproduksjon i regionen. Økt kraftproduksjon kan blant annet skje gjennom økt utnyttelse av vannkraftpotensialet i regionen, både i form av utvidelser eller opprustning av eksisterende vannkraftproduksjon og skånsomme nye vannkraftutbygginger, samt gjennom økt utnyttelse av vindkraftpotensialet i regionen.

Industrikraft Møre har videre i lang tid hatt planer om et gasskraftverk i tilknytning til Hustadmarmors virksomhet i Elnesvågen i Møre og Romsdal, og søkte 1. desember 2006 om konsesjon for bygging og drift av et industrikraftverk med installert kapasitet på opptil 450 MW. Kraftverket vil kunne produsere årlig 3,7 TWh elektrisk kraft, og vil ha en virkningsgrad på om lag 58 prosent.

Imidlertid er det i forbindelse med utslippstillatelse til dette gasskraftverket lagt inn krav om fullskala fangst av CO2. Dersom dette skal finansieres av utbygger alene, blir den økonomiske risikoen for utbygger for stor til at prosjektet lar seg realisere. Lederen av Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers, lanserte nylig tanken om å flytte steg 2 av regjeringens «månelandingsprosjekt» for fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad til et nytt prosjekt, der Industrikraft Møre sine planer i Elnesvågen er et aktuelt alternativ. Man da vil da unngå de betydelige kostnadsmessige, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge et fullskala anlegg for fangst av CO2 i et «varmt» gasskraftverk i drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk. Dette kan være en løsning både med hensyn til utfordringene på Mongstad og for forsyningssituasjonen i Midt-Norge, som fortjener å bli seriøst vurdert.

Industrikraft Midt-Norge har i flere år hatt konsesjon og utslippstillatelse for et gasskraftverk på Skogn, men behøver å fornye oppstartsfristen, som går ut i 2012, for å kunne realisere planene dersom de nå skulle finne det lønnsomt. Selskapet har søkt Olje- og energidepartementet om en forlengelse av oppstart til 1. januar 2016, og har til nå ventet i om lag to år på svar fra departementet på denne søknaden.

Varmekraftverket på Skogn planlegges som et kombinert gasskraftverk og har konsesjon for å bygge to aggregater på til sammen 800 MW. Normal årsdrift på 8000 timer vil gi en maksimal elproduksjon på 6,4 TWh. Gasskraftverkets virkningsgrad vil da ligge i området 55–59 pst. avhengig av leverandør. I tillegg foreligger planer om å ta i bruk bioenergi for både grønn kraftproduksjon og som energiforsyning til CO2-håndtering.

Med avtapping av damp til papirfabrikken forventes ved full drift en årlig elproduksjon på 6,2 TWh og en dampproduksjon på opptil 1 TWh etter en utbygging av papirfabrikken Norske Skog Skogn. Dette gir en total årsvirkningsgrad på omkring 65–67 pst. og gjør kraftverket til et gasskraftverk med høy energieffektivitet. Endelig varmeutnyttelse og virkningsgrad avhenger av utviklingen av Norske Skogs papirfabrikk.

Både Industrikraft Møre sitt gasskraftprosjekt i Elnesvågen og Industrikraft Midt-Norge sitt gasskraftprosjekt på Skogn vil kunne være viktige prosjekter for å øke den regionale kraftproduksjonen i Midt-Norge. Samtidig reiser prosjektene utfordringer når det gjelder utslippsmålet i klimaforliket (dersom de bygges uten CO2-fangst) og med hensyn til implementering av EUs fornybardirektiv. Industrikraft Møre sitt planlagte gasskraftverk i Elnesvågen vil kunne ha et årlig utslipp på 1,2 millioner tonnn CO2 dersom det bygges uten anlegg for CO2-fangst, og Industrikraft Midt-Norge sitt planlagte anlegg på Skogn vil slippe ut om lag 2,2 millioner tonn CO2 per år. Det forutsettes at eventuelle gasskraftverk dekker sine CO2-utslipp fullt ut gjennom kjøp av kvoter i det europeiske klimakvotemarkedet (ETS).

Ved begge anleggene vil det være muligheter for fangst og lagring av CO2. Både Industrikraft Møre og Industrikraft Midt-Norge deltok som partnere og sponsorer sammen med syv andre industri- og kraftselskap i Gasscos studie/utredning om CO2-lagring i Utsira- og Johansenformasjonen, fra sine respektive prosjekter/anlegg.

Ved all ny kraftproduksjon er det viktig å se på produksjon og overføringsnettet i sammenheng, slik at de samfunnsøkonomisk beste investeringsbeslutningene blir fattet. Det kan være behov for å se på om dagens tarifferingssystem gjør at lokaliseringen av ny kraftproduksjon og/eller nye store forbrukskilder blir samfunnsøkonomisk optimal. Blant annet bør såkalt negativt anleggsbidrag for investeringer i kraftproduksjon som avlaster behovet for ny nettutbygging, kunne vurderes slik at det blir et større samspill mellom de økonomiske vurderingene når det gjelder produksjon og forbruk av elektrisk kraft og når det gjelder nettinvesteringer.

Siden det tar tid å bygge ny produksjonskapasitet så vel som å styrke linjenettet, haster det med konkrete tiltak.

Behov for en gjennomgang av forsyningssituasjonen

Da hele landet opplevde svært høye strømpriser vinteren 2003 som følge av svært lite nedbør høsten 2002 og en kald vinter 2002/2003, fremmet regjeringen Bondevik II en melding til Stortinget, St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerhet for strøm mv., der bakgrunnen for den vanskelige forsyningssituasjonen og de høye strømprisene 2002/2003 ble gjennomgått og forslag til tiltak ble presentert. Meldingen presenterte tiltak for å møte situasjoner med en anstrengt forsyningssituasjon for elektrisk kraft for landet som helhet.

Befolkningen i Midt-Norge opplevde vinteren 2010 langt høyere strømpriser enn det landet som helhet opplevde vinteren 2003. Landsdelen har dessuten periodevis i flere år hatt betydelig høyere strømpriser enn i resten av landet. Likevel har det ikke blitt fremlagt noen handlingsplan eller noen annen gjennomgang av tiltak for å møte denne situasjonen fra regjeringen Stoltenberg II.

Trøndelag og Møre og Romsdal har vært i en ekstraordinær kraftsituasjon i flere år nå, der prisene i området i perioder har ligget betydelig høyere enn i andre landsdeler. Det er derfor på tide at Stortinget får muligheter til en grundig diskusjon rundt denne situasjonen og aktuelle tiltak for å avhjelpe forsyningssituasjonen de kommende årene. Regjeringen bør derfor fremme en sak om kraftsituasjonen i Midt-Norge i løpet av vårsesjonen 2011. I en slik gjennomgang bør det også være en gjennomgang av kriteriene for igangsetting av de to mobile gasskraftverkene som Statnett har installert i regionen, slik at Stortinget får diskutert disse på nytt.