Til Stortinget
Møre og Romsdal og Trøndelag har gjennom flere år hatt en anstrengt
kraftforsyning. Den viktigste årsaken til dette er økt forbruk blant
annet på grunn av etablering av ny, kraftkrevende industri som Hydros
aluminiumsverk på Sunndalsøra, ilandføringen av gassen fra Ormen
Lange i Nyhamna og Hustadmarmors fabrikk i Elnesvågen i Fræna. Samtidig
har ikke kraftproduksjonen i regionen eller kapasiteten i kraftnettet
økt tilsvarende.
Kommende år er det planlagt flere store industriprosjekter i
området. Det er planlagt økt produksjon av gass i Norskehavet som
vil bli ilandført på Nyhavna, og de svenske industrikonsernene Höganäs
og LKAB har gjennom sitt Ironman-prosjekt planer om å produsere
direkteredusert jern på Tjeldbergodden. Selv om disse prosjektene
vil være viktige for verdiskaping og sysselsetting i regionen, representerer
den sårbare kraftforsyningen en alvorlig utfordring hvis de blir
realisert.
Midt-Norge har gjennom flere år vært eget prisområde for elektrisk
kraft der strømprisene i perioder har ligget betydelig høyere enn
i andre landsdeler. Dette oppleves som urimelig av så vel bedrifter
som husholdninger i landsdelen, og skaper problemer for konkurranseevnen
til det lokale næringslivet. Kraftsituasjonen er en vesentlig ulempe
for etablering av næringsvirksomhet i Møre og Romsdal og Trøndelag.
På den nordiske kraftbørsen Nordpool var gjennomsnittlig strømpris
i januar 2010 i prisområdet NO3 (Midt-Norge) 54 øre/kWh, mens den
i NO1 (Sørøst-Norge) og NO2 (Sørvest-Norge) var henholdsvis 41 øre/kWh
og 38 øre/kWh. Det innebærer at man i Trondheim måtte betale 16
øre/kWh, eller nesten 50 pst. mer, i strømpris enn i Bergen.
Flere bedrifter innen kraftkrevende industri er lokalisert i
Midt-Norge, og de høye strømprisene skaper betydelige utfordringer
for dem.. Det gjelder blant annet Fesil Holla, Elkem Thamshavn,
Washington Mills, Peterson Ranheim, Norske Skog Skogn og Sødra Cell
Follafoss. De to siste bedriftene måtte stanse sin produksjon helt
flere ganger vinteren 2010 på grunn av den høye kraftprisen. Washington
Mills har planlagt utvidelse av sin produksjon, men avventer dette
på grunn av kraftsituasjonen i regionen.
Konsekvensene av en krise i kraftforsyningen til Midt-Norge vil
være svært alvorlige, både for næringslivet og for husholdningene.
Bedrifter kan måtte legge ned eller flytte produksjonen, og arbeidsplasser kan
gå tapt. En kraftkrise kan medføre produksjonsstans på Hydros aluminiumsverk
på Sunndalsøra, på Hustadmarmor eller til og med Ormen Lange-anlegget.
Det siste vil kunne rokke ved Norges tillit som gassleverandør til
det øvrige Europa. For å unngå en krise i kraftforsyningen til Midt-Norge
har Statnett derfor anskaffet to mobile gasskraftverk som er plassert
på henholdsvis Aukra og Tjeldbergodden. Disse vil imidlertid bli
satt i drift kun som et ektraordinært tiltak for å unngå en krise.
Stortinget har flere ganger siden 2005 behandlet representantforslag
om å be regjeringen fremme en handlingsplan for kraftsituasjonen
i Midt-Norge. Første gangen Stortinget behandlet et slikt forslag, 1. juni
2006, uttalte daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen
følgende:
«Jeg arbeider nå med en handlingsplan slik det blir bedt om,
for å møte kraftsituasjonen i Midt-Norge - med sikte på å legge
handlingsplanen fram tidlig på høsten.»
På denne bakgrunn valgte Stortinget å vedlegge forslaget protokollen.
Denne lenge lovte handlingsplanen ble imidlertid ikke lagt frem
i løpet av hele foregående stortingsperiode, verken av statsråd
Enoksen eller noen av hans to etterfølgere som olje- og energiminister
i den rødgrønne regjeringen. Dette er et løftebrudd overfor Stortinget.
Regjeringen har i det hele tatt vært svært passiv når det gjelder
å møte den utfordrende kraftsituasjonen i Midt-Norge. Dette til
tross for at forsyningssituasjonen i Midt-Norge har vært alvorlig gjennom
hele foregående stortingsperiode og fortsatt er det.
Da Stortinget første gang behandlet et representantforslag om
kraftsituasjonen i Trøndelag og Møre og Romsdal, uttalte en samlet
komité våren 2006 i Innst. S. nr. 165 (2005-2006) følgende:
«Komiteen mener dette er en meget alvorlig situasjon for Midt-Norge
- og særlig for Møre og Romsdal. Dette påkrever iverksetting av
både kortsiktige og langsiktige tiltak.»
Videre het det:
«Komiteen vil understreke hvor viktig det er at både husholdninger,
industri og næringsliv får kraft til en pris som gjelder i landet
for øvrig. I denne sammenheng er tilgang på kraft avgjørende viktig.»
og:
«Komiteen viser til Statnetts planer om linje mellom
Ørskog og Fardal, ei linje som kan øke energitilførselen med 6,5
til 7 TWh, men denne linjen vil gå gjennom naturområder som vil
skape konflikter og kanskje økte kostnader. Ei slik linje vil ifølge
Statnett ikke være på plass før tidligst i 2011, og lenge etter
at kraftbehovet tilsier tilførsel av store mengder kraft.
Komiteen vil peke på at de langsiktige løsninger må finnes snarest
gjennom å få på plass ny produksjon av kraft i regionen - og i Møre
og Romsdal spesielt.
Komiteen viser til at situasjonen i Midt-Norge er ekstraordinær,
og krever at ekstraordinære tiltak vurderes.»
Forslagsstillerne vil peke på at til tross for at en samlet energi-
og miljøkomité våren 2006 uttrykte bekymring for kraftsituasjonen
i Midt-Norge, og understreket behovet for iverksetting av både kortsiktige
og langsiktige tiltak, har forsyningssituasjonen gått fra vondt
til verre. Til tross for at energi- og miljøkomiteen våren 2006
understreket at det er viktig at husholdninger, industri og næringsliv
i denne regionen får kraft til en pris som gjelder i landet for
øvrig, opplevde man vinteren 2010 rekordhøye priser på strøm som
lå langt over andre deler av landet.
Det vil ikke bli tilfredsstillende forsyningssikkerhet i Midt-Norge
før den kapasiteten som en overføringsforbindelse mellom Ørskog
og Fardal vil gi, er på plass tidligst i 2015. Frem til den tid
er det behov for å sette i verk tiltak som kan gi økt kraftproduksjon slik
at regionen unngår urimelig høye strømpriser i forhold til resten
av landet, og i ytterste konsekvens at man må ta i bruk de mobile
gasskraftverkene for å unngå en strømkrise. Det er også grunn til
å merke seg at første gang Stortinget behandlet et representantforslag
om kraftsituasjonen i Midt-Norge, og uttrykte bekymring over denne
våren 2006, var det forventet at forbindelsen Ørskog–Fardal ville
være på plass i 2011/2012. Dette tidspunktet er blitt stadig utsatt,
og det er i dag forventet at en slik ny overføringsforbindelse ikke
vil være på plass før tidligst i 2015, muligens enda senere. Til
tross for mer enn 5 års planlegging er det ennå ikke gitt noen endelig konsesjon
til forbindelsen.
Siden vinteren 2010 har kapasiteten på overføringsforbindelsen
til Sverige (Nea-Järpstrømmen) blitt utvidet fra 600 MW til 900
MW. Det vil bedre situasjonen i Midt-Norge. Sverige har dessuten
vedtatt å dele landet inn i flere prisområder, slik som i Norge.
Også dette vil kunne føre til noe lavere strømpriser i Midt-Norge.
Samtidig viste situasjonen vinteren 2010 hvor avhengig man er av
regulariteten i de aldrende svenske kjernekraftverkene. Driftsproblemer
og nedstengning for nødvendig vedlikehold var en viktig årsak til
de svært høye kraftprisene i Midt-Norge vinteren 2010.
Det er planer om utbygginger av ny kraftproduksjon i regionen.
Økt kraftproduksjon kan blant annet skje gjennom økt utnyttelse
av vannkraftpotensialet i regionen, både i form av utvidelser eller
opprustning av eksisterende vannkraftproduksjon og skånsomme nye
vannkraftutbygginger, samt gjennom økt utnyttelse av vindkraftpotensialet
i regionen.
Industrikraft Møre har videre i lang tid hatt planer om et gasskraftverk
i tilknytning til Hustadmarmors virksomhet i Elnesvågen i Møre og
Romsdal, og søkte 1. desember 2006 om konsesjon for bygging og drift
av et industrikraftverk med installert kapasitet på opptil 450 MW.
Kraftverket vil kunne produsere årlig 3,7 TWh elektrisk kraft, og
vil ha en virkningsgrad på om lag 58 prosent.
Imidlertid er det i forbindelse med utslippstillatelse til dette
gasskraftverket lagt inn krav om fullskala fangst av CO2. Dersom
dette skal finansieres av utbygger alene, blir den økonomiske risikoen
for utbygger for stor til at prosjektet lar seg realisere. Lederen
av Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers, lanserte nylig
tanken om å flytte steg 2 av regjeringens «månelandingsprosjekt»
for fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad til
et nytt prosjekt, der Industrikraft Møre sine planer i Elnesvågen
er et aktuelt alternativ. Man da vil da unngå de betydelige kostnadsmessige,
teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge et
fullskala anlegg for fangst av CO2 i et «varmt» gasskraftverk i
drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk.
Dette kan være en løsning både med hensyn til utfordringene på Mongstad
og for forsyningssituasjonen i Midt-Norge, som fortjener å bli seriøst
vurdert.
Industrikraft Midt-Norge har i flere år hatt konsesjon og utslippstillatelse
for et gasskraftverk på Skogn, men behøver å fornye oppstartsfristen,
som går ut i 2012, for å kunne realisere planene dersom de nå skulle
finne det lønnsomt. Selskapet har søkt Olje- og energidepartementet
om en forlengelse av oppstart til 1. januar 2016, og har til nå
ventet i om lag to år på svar fra departementet på denne søknaden.
Varmekraftverket på Skogn planlegges som et kombinert gasskraftverk
og har konsesjon for å bygge to aggregater på til sammen 800 MW.
Normal årsdrift på 8000 timer vil gi en maksimal elproduksjon på
6,4 TWh. Gasskraftverkets virkningsgrad vil da ligge i området 55–59
pst. avhengig av leverandør. I tillegg foreligger planer om å ta
i bruk bioenergi for både grønn kraftproduksjon og som energiforsyning til
CO2-håndtering.
Med avtapping av damp til papirfabrikken forventes ved full drift
en årlig elproduksjon på 6,2 TWh og en dampproduksjon på opptil
1 TWh etter en utbygging av papirfabrikken Norske Skog Skogn. Dette
gir en total årsvirkningsgrad på omkring 65–67 pst. og gjør kraftverket
til et gasskraftverk med høy energieffektivitet. Endelig varmeutnyttelse
og virkningsgrad avhenger av utviklingen av Norske Skogs papirfabrikk.
Både Industrikraft Møre sitt gasskraftprosjekt i Elnesvågen og
Industrikraft Midt-Norge sitt gasskraftprosjekt på Skogn vil kunne
være viktige prosjekter for å øke den regionale kraftproduksjonen
i Midt-Norge. Samtidig reiser prosjektene utfordringer når det gjelder
utslippsmålet i klimaforliket (dersom de bygges uten CO2-fangst)
og med hensyn til implementering av EUs fornybardirektiv. Industrikraft
Møre sitt planlagte gasskraftverk i Elnesvågen vil kunne ha et årlig
utslipp på 1,2 millioner tonnn CO2 dersom det bygges uten anlegg
for CO2-fangst, og Industrikraft Midt-Norge sitt planlagte anlegg
på Skogn vil slippe ut om lag 2,2 millioner tonn CO2 per år. Det
forutsettes at eventuelle gasskraftverk dekker sine CO2-utslipp
fullt ut gjennom kjøp av kvoter i det europeiske klimakvotemarkedet
(ETS).
Ved begge anleggene vil det være muligheter for fangst og lagring
av CO2. Både Industrikraft Møre og Industrikraft Midt-Norge deltok
som partnere og sponsorer sammen med syv andre industri- og kraftselskap
i Gasscos studie/utredning om CO2-lagring i Utsira- og Johansenformasjonen,
fra sine respektive prosjekter/anlegg.
Ved all ny kraftproduksjon er det viktig å se på produksjon og
overføringsnettet i sammenheng, slik at de samfunnsøkonomisk beste
investeringsbeslutningene blir fattet. Det kan være behov for å
se på om dagens tarifferingssystem gjør at lokaliseringen av ny
kraftproduksjon og/eller nye store forbrukskilder blir samfunnsøkonomisk
optimal. Blant annet bør såkalt negativt anleggsbidrag for investeringer
i kraftproduksjon som avlaster behovet for ny nettutbygging, kunne
vurderes slik at det blir et større samspill mellom de økonomiske
vurderingene når det gjelder produksjon og forbruk av elektrisk
kraft og når det gjelder nettinvesteringer.
Siden det tar tid å bygge ny produksjonskapasitet så vel som
å styrke linjenettet, haster det med konkrete tiltak.
Da hele landet opplevde svært høye strømpriser vinteren 2003
som følge av svært lite nedbør høsten 2002 og en kald vinter 2002/2003,
fremmet regjeringen Bondevik II en melding til Stortinget, St.meld. nr.
18 (2003–2004) Om forsyningssikkerhet for strøm mv., der bakgrunnen
for den vanskelige forsyningssituasjonen og de høye strømprisene
2002/2003 ble gjennomgått og forslag til tiltak ble presentert. Meldingen
presenterte tiltak for å møte situasjoner med en anstrengt forsyningssituasjon
for elektrisk kraft for landet som helhet.
Befolkningen i Midt-Norge opplevde vinteren 2010 langt høyere
strømpriser enn det landet som helhet opplevde vinteren 2003. Landsdelen
har dessuten periodevis i flere år hatt betydelig høyere strømpriser
enn i resten av landet. Likevel har det ikke blitt fremlagt noen
handlingsplan eller noen annen gjennomgang av tiltak for å møte
denne situasjonen fra regjeringen Stoltenberg II.
Trøndelag og Møre og Romsdal har vært i en ekstraordinær kraftsituasjon
i flere år nå, der prisene i området i perioder har ligget betydelig
høyere enn i andre landsdeler. Det er derfor på tide at Stortinget får
muligheter til en grundig diskusjon rundt denne situasjonen og aktuelle
tiltak for å avhjelpe forsyningssituasjonen de kommende årene. Regjeringen bør
derfor fremme en sak om kraftsituasjonen i Midt-Norge i løpet av
vårsesjonen 2011. I en slik gjennomgang bør det også være en gjennomgang
av kriteriene for igangsetting av de to mobile gasskraftverkene som
Statnett har installert i regionen, slik at Stortinget får diskutert
disse på nytt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2011 fremme
en sak for Stortinget om kraftsituasjonen i Trøndelag og Møre og
Romsdal med konkrete tiltak for å sikre en sikker og effektiv energiforsyning med
akseptable priser til husholdninger og industri i regionen i årene
fremover.
12. november 2010