Bakgrunn

Da Norges grunnlov ble vedtatt i 1814, var den en modell for flere andre land fordi den lovfestet grunnleggende rettigheter og maktfordeling mellom statsorganene. Nå har Norge sakket akterut i forhold til andre lands konstitusjoner. Viktige menneskerettigheter er ikke grunnlovsfestet, den er skrevet på et språk som er gammelt og vanskelig tilgjengelig, og statsretten er ikke riktig beskrevet.

Grunnloven av 1814 sier svært lite om dagens konstitusjonelle system og gir således ikke et riktig bilde av dagens statsrett. Bare en liten del av parlamentarismen har blitt grunnlovsfestet, og maktfordeling og maktbegrensning er ikke korrekt regulert.

Grunnloven fikk en språklig oppdatering i 1903. Det norske språket har imidlertid endret seg vesentlig siden 1903, og Grunnloven fremstår i dag språklig som en anakronisme. Forslagsstillerne mener det er et problem at Grunnloven er skrevet på et språk som folk ikke forstår og at det er tolket mye inn i hvert ord gjennom snart 200 år – som vanlige borgere ikke kjenner til.

Forslagsstillerne viser til grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om en språklig fornyelse av Grunnloven (Dokument nr. 12:16 (2007–2008)). Forslaget tar til orde for en «en varsom språklig ansiktsløftning ad modum 1903» og «at Grunnlovens meningsinnhold ikke på noe punkt skal forskyves; intensjonen er at revisjonen holder seg strengt innenfor rammen for en språklig-formell justering». Forslagsstillerne viser videre til flere grunnlovsforslag som ligger til behandling om å endre Grunnlovens bestemmelser, for eksempel Dokument nr. 12:2 (2007–2008) om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12 og 16 med sikte på å avskaffe Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen og grunnlovsfeste landets statsskikk og menneskerettighetsforpliktelser. Forslagsstillerne vil også vise til Dokument nr. 12:19 (2007–2008)) om ny § 100a om likhet for loven og om grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. I forslaget vises det til at den norske grunnloven, i motsetning til det som er tilfellet i mange andre land, mangler generelle bestemmelser om forsvarlig forvaltning og om rettssikkerhetsgarantier. Forslagsstillerne mener dette er uheldig. Forslagsstillerne mener at grunnleggende menneskerettigheter bør kodifiseres i Grunnloven.

Forslagsstillerne viser til at Grunnloven er sporadisk redigert i snart 200 år og at loven i dag er fragmentert og lite helhetlig. Forslagsstillerne mener ikke en språklig redigering eller flere sporadiske endringer vil bøte på dette. Tvert imot mener forslagsstillerne at ytterligere endringer og språklig redigering vil forverre en situasjon som allerede eksisterer, nemlig at vår konstitusjon framstår som et umoderne symbol i stedet for en rettskilde av høyeste rang.

Forslagsstillerne viser til at det var en offentlig debatt for noen år siden om Grunnloven bør revideres, men at debatten har stilnet. Forslagsstillerne mener likevel at temaet er like aktuelt nå som for 5 år siden. Forslagsstillerne mener derfor at det bør nedsettes en kommisjon som forbereder en revisjon av Grunnloven frem mot 200-årsjubileet for Grunnloven. Forslagsstillerne ønsker at Grunnloven skal tilpasses dagens virkelighet både i innhold, språk og form. Grunnloven bør reflektere borgernes forhold til staten, dagens konstitusjonelle situasjon bør lovfestes og språket bør moderniseres. Forslagsstillerne ønsker en grunnlov som er moderne, inkluderende og tilgjengelig for borgerne, slik samfunnet bør være.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen nedsette en grunnlovskommisjon som skal revidere Grunnloven slik at dagens konstitusjonelle situasjon lovfestes, grunnleggende menneskerettigheter inkluderes og språket fornyes og gjøres lettere tilgjengelig, slik at borgernes rettssikkerhet bedres.