Til Stortinget
Kristelig Folkeparti har menneskeverdet i sentrum, og kjemper
mot enhver form for diskriminering. Jødene har opp gjennom historien
blitt utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, mer
enn de fleste andre folkegrupper. Nå er det tegn til at historien
er i ferd med å gjenta seg i dagens Norge.
8. januar 2009 ble Karl Johans gate forvandlet til nærmest en
krigssone. En støttemarkering for Israel foran Stortinget ble møtt
med trusler og vold fra motdemonstranter. En eldre mann som bar
på Israels flagg, ble møtt med ordene «Ta ham, han er jøde». Noen
forsøkte å berolige med at mannen var norsk og ikke jøde. Det endte
med at han ifølge Dagbladet ble slått og sparket av 5–6 personer.
Fotografer og journalister ble også angrepet, i tillegg til politiet.
Vindusruter langs Karl Johans gate ble knust. De som sto bak, var
i hovedsak unge personer oppvokst i Norge med etnisk bakgrunn fra
arabiske og muslimske land. Noe av det samme skjedde lørdag 10. januar
2009. 12-åringer som var med, forteller til Dagbladet at de fikk
beskjed av eldre ungdommer om å «dra til Blindern og jakte på jøder».
Dette er et grelt eksempel på det nye jødehatet i Norge. Mange
klarer ikke å skille mellom saklig kritikk av staten Israels politikk
og en hatsk holdning til jøder generelt. I Morgenbladet 14. januar
2011 kan man lese om Daniel Vatsvåg, en student fra Stavanger, som
havnet i bråk med en kvinne på et utested i Trondheim da hun fikk
vite at han var fra en israelsk familie. Hun mente at slik informasjon
burde man ikke komme med. Hun sa at Israel og jødene var roten til
alle verdens problemer og at hun var tilhenger av terrororganisasjonen
Hamas. Da Vatsvåg sa at han var stolt av å ha familie som bor i
Israel, slo hun til ham. Det endte med at vennene hennes måtte dra henne
bort mens hun skrek skjellsord etter ham.
Lørdagsrevyen formidlet lørdag 13. mars 2010 resultatet av NRK-reporter
Tormod Strands arbeid med å kartlegge jødehat blant norske muslimer. Strand
hadde snakket med flere jødiske foreldre, som kunne fortelle om
grov trakassering av barna sine. Ingen av foreldrene ønsket å stå
fram med navn og bilde, men en far ble intervjuet anonymt. Han
fortalte at sønnen var blitt angrepet og truet med at han skulle henges.
Sønnen hadde klart å komme seg unna, men slet fortsatt med angst
etter hendelsen. Familien flyttet som følge av disse opplevelsene,
men også på deres nye bosted opplevde sønnen å bli utsatt for antisemittiske
krenkelser.
Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere fra videregående
skoler med mange muslimske elever. Av frykt for represalier ønsket
ingen av lærerne å stå fram med fullt navn. De kunne fortelle om
utbredt hat mot jøder blant elevene. En lærer fortalte om notorisk
uthenging av jøder, alt fra vitser til drapstrusler. En annen hadde
elever som mente at jødene styrte alt, og han hadde opplevd at noen
hadde sagt at de beundret Hitler. Læreren pekte på at elever protesterte når
noen uttrykte støtte til terrorister, men ingen protesterte mot
jødehat. Andre lærere hadde møtt sterk motstand mot undervisning
om holocaust. Jøde var et mye brukt skjellsord, ifølge en lærer.
Lærerne som Lørdagsrevyen hadde snakket med, mente at elevene hadde
mange av holdningene sine fra radio- og TV-sendinger over satellitt.
I innslaget ble det blant annet vist grov antisemittisme på palestinsk
barne-TV.
TV2-reporter Kadafi Zaman har sagt at han er urolig for noe av
det unge norske muslimer skriver på ulike nettsteder. Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) og forskere bekrefter dette inntrykket,
og advarer mot at sint, norsk minoritetsungdom kan bli rekruttert
til islamistisk terror.
Norge er ikke alene om et voksende jødehat i befolkningen. En
undersøkelse fra amerikanske Pew Research Center viser at antijødiske
holdninger er på fremmarsj i Europa. Andelen som er negativt innstilt til
jøder, har økt fra 2004 til 2008; fra 21 til 46 pst. i Spania, fra
11 til 20 pst. i Frankrike og fra 26 til 37 pst. i Polen. Tallet
på alvorlige, voldelige antisemittiske hendelser har økt kraftig
i land som Frankrike og Tyskland de siste par årene. Ifølge EUs
tidligere justiskommisjonær, Franco Frattini, skyldes halvparten
av alle dokumenterte antisemittiske hendelser i Europa «radikale
islamistiske elementer».
Det er på høy tid at regjeringen nå sier at man vil få kartlagt
omfanget av jødehat i befolkningen. Når man får mer kunnskap om
omfanget av antijødiske holdninger, vil det også være lettere å
komme med forebyggende tiltak. Forslagsstillerne vet dessverre at
det er utbredt skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land.
I Pakistan, Tyrkia, Egypt, Jordan og Libanon er prosentandelen som
har et positivt syn på jøder, under 10 pst. ifølge Pew Research
Center. Dette er holdninger som flyktninger og asylsøkere fra disse
landene ikke nødvendigvis legger fra seg når de kommer til Norge.
Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må utarbeide en
handlingsplan mot jødehat. En slik handlingsplan bør bygge på de
mange gode erfaringer norske myndigheter har gjort i kampen mot
antisemittiske elementer fra høyreekstreme miljøer.
Skolen er sentral i dette arbeidet. Forslagsstillerne mener at
lærerutdanningen må vektlegge kunnskap om holocaust og antisemittisme
sterkere enn i dag. Det må bli obligatorisk og grundig undervisning
om holocaust i historiefaget og i andre sammenhenger, bedre læringsmateriell
om dette temaet og økonomiske støtteordninger som gjør at alle klasser
kan dra på studieturer til konsentrasjonsleire. Det må også komme
målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever. Dessuten må det
gjøres mer på andre arenaer for å bedre dialogen mellom unge jøder
og muslimer i Norge.
Det mosaiske trossamfund er blant dem som i størst grad merker
det nye jødehatet. Synagogen har vært utsatt for terrorforsøk, og
sikkerhetstiltakene rundt de jødiske institusjonene er strenge.
Den siste tiden har trossamfunnet opplevd at politiet er mindre synlig
til stede enn før. Trossamfunnet anslår at en tredel av medlemskontingenten
går til sikkerhetstiltak, og har nå sendt søknad til Justisdepartementet om
støtte til fornyelse av eksisterende sikkerhetsutstyr og til kontinuerlig
dagvakt ved de jødiske institusjonene. Forslagsstillerne ber regjeringen
om snarest å imøtekomme disse ønskene fra Det mosaiske trossamfund.
Det er også behov for kontinuerlig overvåking av nettsteder og
ekstremistiske miljøer hvor jødehat er utbredt, og sterkere reaksjoner
på hatkriminalitet mot jøder, inkludert det som skjer på ulike nettsteder.
Det bør vurderes endringer i straffeloven og politiet bør gis mer
ressurser til dette arbeidet.
Den sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir er en
av de organisasjonene som krever spesiell oppmerksomhet. Organisasjonen
ble opprettet i Jerusalem i 1953 og arbeider for opprettelsen av
et verdensomspennende kalifat hvor alle konvertitter fra islam skal
henrettes, kun menn skal ha de øverste maktposisjoner, og ikke-muslimer
skal nektes stemmerett. Hizb ut-Tahrirs medlemmer har blitt dømt
til fengsel i Danmark for å ha delt ut løpesedler som oppfordrer
til å «drepe jøder hvor enn man måtte finne dem». Organisasjonen
har vist seg å fungere som inngangsport til terrorgrupper som Al-Qaida.
Den er forbudt i en rekke land, blant annet Tyskland. Forslagsstillerne
mener at et slikt forbud bør vurderes også i Norge, på bakgrunn
av organisasjonens sterkt antisemittiske karakter. Et forbud vil
sende et signal om at det er uakseptabelt å oppfordre til drap på
jøder, og hindre organisasjonen i å fungere som en radikaliseringsfabrikk
for terrorgrupper som ikke nøyer seg med oppfordringer.
Norske muslimske ledere må også ta ansvar. Det er positivt at
Islamsk Råd deltok i arbeidsgruppen mot antisemittisme, og på mange
måter deltar positivt i den norske samfunnsdebatten. Men Islamsk Råd
bør også vurdere å bryte med det islamiststyrte europeiske fatwarådet.
Dette rådet brukes av Islamsk Råd som øverste veiledende organ for
hva norske muslimer skal mene. Den innflytelsesrike lederen for fatwarådet,
Yusuf al-Qaradawi, var på 1990-tallet avgjørende i å gi Hamas’ selvmordsaksjoner
mot sivile israelere en sunnimuslimsk rettferdiggjøring, til tross
for at Koranen klart fordømmer selvmord.
I 2004 skrev 2 500 muslimske intellektuelle, hovedsakelig fra
Saudi-Arabia og andre Gulf-stater, Irak, Jordan og de palestinske
områdene, et opprop mot det de kalte for «dødssjeikene», hvor Qaradawi var
nevnt som en av dem som «ga et religiøst dekke for terror». Dessverre
støtter norske ledere som Basim Ghozlan «dødssjeikene». Da Qaradawi
i en tale i 2010 hyllet holocaust som Guds straffedom over jødene
og sa at «neste gang vil det skje gjennom muslimenes hender», kommenterte
Ghozlan – på vegne av Islamsk Råd – at Qaradawi var en «respektert
åndelig leder» og «vi hører på Qaradawi når det er snakk om religion».
Qaradawis hatpropaganda må ikke få stå uimotsagt på denne måten.
Forslagsstillerne mener at regjeringen bør invitere Islamsk Råd
til en reell dialog om organisasjonens forhold til Det europeiske
fatwarådet og Yusuf al-Qaradawi.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sikre
at Holocaust-dagen blir en obligatorisk minnedag som markeres årlig
på alle skoler.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at lærerundervisningen
får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.
3. Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen i skolen
med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk undervisning
om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og bedre økonomiske
støtteordninger slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur
til konsentrasjonsleire.
4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede tiltak
mot mobbing av jødiske elever i skolen.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre
dialogen mellom jøder og muslimer i Norge.
6. Stortinget ber regjeringen imøtekomme ønske fra Det mosaiske
trossamfund om støtte til fornyelse av eksisterende sikkerhetsutstyr
og støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene
i Norge.
7. Stortinget ber regjeringen sikre bedre kontinuerlig overvåking
av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i straffeloven
for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.
9. Stortinget ber regjeringen se nærmere på et juridisk
grunnlag for å få et forbud mot den voldsagiterende og sterkt antisemittiske
organisasjonen Hizb ut-Tahrir.
10. Stortinget ber regjeringen invitere Islamsk Råd til
en reell dialog om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet og
dets leder, Yusuf al-Qaradawi.
16. februar 2011