Man har nå lenge hørt snakk om «eldrebølgen». I en viss forstand kan det sies at Norge allerede er oppe i en situasjon med økt antall eldre. Mens det i 1950 bare var vel 8 pst. eldre 67 år og over, er dagens andel vel 14 pst. og andelen vil øke ytterligere, til 19 pst. i 2030 og 22 pst. i 2050. Andelen barn og unge under 15 år vil fortsatt synke, til om lag 17 pst. i 2050.

Ufordringen Norge står overfor skyldes bare delvis det faktum at innbyggerne blir eldre (flere på toppen av pyramiden); vel så viktig er de lave fødselstallene som betyr at det blir færre i bunnen, færre i produktivt arbeid. Velferdstjenestene kommer derfor i en skvis mellom mangel på arbeidskraft på den ene siden, og økonomien på den andre siden, noe som igjen skal veies opp mot innbyggernes krav og behov.

I Fredericia kommune i Danmark har de tatt denne utfordringen på alvor og startet prosjektet «Længst muligt i eget liv». Prosjektets visjon er å ha en kommune med aktive og ressurssterke eldre som gjennom forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale nettverk er lengst mulig i sitt eget liv. De har foretatt et paradigmeskifte når det gjelder tilnærming til pasienter med ulike hjelpebehov. Tidligere ga man hjelp ut fra det brukeren etterspurte og som denne mente å ha krav på, og før hjelpebehovet vokste ble hjelpen øket. Til slutt var brukerne så hjelpetrengende at de trengte en sykehjemsplass. Nå «bombarderer» kommunen nye brukere med besøk i en kort periode. Tittelen hjemmehjelp er skiftet ut med hjemmetrener. De kan komme opp til sju ganger om dagen, men det gis minst mulig kompenserende hjelp. Hjemmetreneren ser etter muligheter til å trene opp gamle ferdigheter. De arbeider med «hendene på ryggen» og veileder brukeren. På den måten går en fra avhengighet til selvhjulpenhet. Gjennom proaktiv, tidlig innsats med fokus på rehabilitering og forebygging og ved å dreie fra behandling til tidlig oppsporing, med endret fokus fra begrensninger til ressurser, har Fredericia kommune oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater. 444 nye brukere har vært gjennom et rehabiliteringsforløp. 44,8 pst. ble avsluttet som helt selvhjulpne. 39,9 pst. ble avsluttet med lettere hjelp enn det de etterspurte. Hele 84,7 pst. har altså fått bedre livskvalitet og det liv de ønsker å gjenoppta. Prosjektet karakteriseres som en vinn–vinn–vinn-situasjon. Det gir glade og tilfredse borgere med økt livskvalitet, stolte medarbeidere med lavere sykefravær og økonomisk gevinst for kommunen. Det ble også foretatt en gjennomgang av brukere som allerede mottok hjelp fra kommunen. Hele 37 pst. ble vurdert til å ha et rehabiliteringspotensiale. 35 pasienter deltok i programmet. 11 av disse pasientene ble helt selvhjulpne og 20 hadde i ettertid bruk for vesentlig mindre hjelp.

Forslagsstillerne vil vise til at dette prosjektet bygger på god samhandling. Evalueringen viser en imponerende enighet mellom faglig og politisk lederskap, og profesjonskamp er helt fraværende. Det er stor brukertilfredshet da de aller fleste er glad for å kunne gjenvinne uavhengigheten.

Forslagsstillerne viser til at en slik tilnærming gir økt verdighet og mulighet for mange eldre til å kunne klare seg selv i størst mulig grad så lenge som mulig. Forslagsstillerne viser videre til at dette frigjør ressurser som kan benyttes på økt kvalitet på pleien til de som fortsatt har behov for tradisjonell pleie samt å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet på tilbudet når behovet er der. Forslagsstillerne viser til at flere danske kommuner nå tar etter Fredericia kommune og mange norske kommuner har vist interesse. Forslagsstillerne mener at staten må kunne stille til disposisjon omstillingsmidler slik at norske kommuner kan ta i bruk denne tilnærmingen.