Forslagsstillerne mener det trengs tiltak på flere felt for å
skape samfunn med høy sosial kapital og en stor frivillig og ideell
sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger til frivillige
organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital som mål for samfunnsutviklingen
på linje med verdiskaping og bærekraftighet, frivillighet på timeplanen,
familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv, desentralisert makt
og myndighet og små skoler og andre offentlige institusjoner nær
folk.
Hensynet til sosial kapital og frivillighet bør være et mål for
samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
Storbritannia har etablert en frivillig samfunnstjeneste for
16-åringer (National Citizen Service), som kan avtjenes i skolens
sommerferie. I første omgang har 12 frivillige organisasjoner blitt
plukket ut for å tilby plasser i frivillige prosjekter til 11 000
16-åringer. Hensikten er å gi ungdommene ferdigheter til å bli aktive
og ansvarlige innbyggere og en mulighet til å møte andre unge fra
ulike bakgrunner. 16-åringene skal delta i sju til åtte uker, inkludert
et opphold på minst 10 dager utenfor hjemmet. I fremtiden ønsker den
britiske regjeringen at alle 16-åringer skal ha muligheten til å
delta i en slik samfunnstjeneste. Forslagsstillerne vil foreslå
en liknende ordning i Norge, hvor det i første omgang identifiseres
et avgrenset antall plasser i frivillige prosjekter med sikte på
at dette så raskt som mulig kan bli et tilbud for alle 16-åringer som
ønsker å gjøre en innsats for samfunnet. De som deltar bør få studiepoeng
for deltakelsen slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste
får.
Skolens dannelsesskapende rolle er sentral for Kristelig Folkeparti.
I skolens formålsparagraf legges det vekt på at skolen både skal
gi utdannelse og dannelse:
«Skolen skal fremme demokrati (…)»
og
«Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger (…)
for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få
skaperglede, engasjement og utforskertrang (…) De skal ha medansvar
og rett til medvirkning.»
Forslagsstillerne vil derfor ha frivillighet og samfunnsengasjement
på timeplanen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære om hvordan
en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan den enkelte kan
engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet. Faget kan bruke
eksempler på ting elevene ønsker å få gjort noe med i sitt lokalsamfunn
– som å få satt i stand den lokale fotballbanen – og hjelpe dem til
å se hvordan de kan engasjere seg for å få det til. Ungt entreprenørskap
bør tilbys flere skoler, og programmet bør utvides til også å omfatte
sosialt entreprenørskap, dvs. entreprenørskap rettet mot å løse
sosiale samfunnsutfordringer.
Mange skoler har gode erfaringer med å legge til rette for sosialt
entreprenørskap og frivillig arbeid på skolen, ifølge entreprenørskapsforsker
Elisabeth Rønnevig i boken «Vilje til endring: Sosialt entreprenørskap
på norsk». På Trysil videregående skole fikk elevene arrangere aktivitetsdag
for 15 eldre fra sykehjemmet. Elevene sto for planlegging, invitasjoner og
matlaging. En annen gruppe elever inviterte sjuendeklassinger fra
seks grendeskoler til en dag i svømmehallen. På Storhamar videregående
skole arrangerte elevene en opplevelsesdag på skolen for barnehagebarn.
I Kviteseid i Telemark fikk grunnskoleelevene i oppdrag å utvikle
et «bli kjent-program» for innvandrere, som de løste ved å lage
alt fra teaterinnslag til formingsoppgaver. De skriftlige arbeidene
overgikk det de presterte til vanlig. Felles for disse prosjektene
er at elevene blir tatt på alvor, får ta initiativ og ansvar, de
gis mulighet til mestring, de får samarbeide med organisasjoner
utenfor skolen og de får oppleve tverrfaglige prosjekter som gir
mening og utvikler kreativitet. Aktivitetene bidrar til å oppfylle både
læreplanens generelle del og læreplanen for fag, og er i tråd med
skolens dannelsesrolle, jf. ovennevnte formålsparagraf. Forslagsstillerne
vil derfor innføre frivillighetsdager der elevene kan få bestemme
et prosjekt der de gjør noe for andre. Det bør være én frivillighetsdag
i løpet av ungdomsskolen, f.eks. i 9. klasse, og én i løpet av videregående
skole, f.eks. i 2. klasse.
Folkehøyskolene legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling
og dannelse. De har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig
kultur. Et år på folkehøyskole kan være et viktig dannelsesår for
mange, som kan skape større forutsetninger og ønske om frivillighet
og engasjement i det sivile samfunn. Forslagsstillerne vil arbeide
for å sikre disse private utdanningstilbudene gode vilkår, som gjør
at de kan utvikle seg og også i fremtiden sikre enkeltmennesker
og samfunn verdifull kompetanse. Forslagsstillerne vil at et år
på folkehøyskole skal gi fire studiepoeng.
Forslagsstillerne vil ha et avgiftssystem som fremmer positiv
utvikling samtidig som det sikrer inntekter til fellesskapet. Dagens
momsordning er i realiteten en beskatning av frivillighet. Forslagsstillerne
mener frivillige organisasjoner bør beholde mer av egne inntekter.
Det frivillige arbeidet i organisasjonene må få mindre byråkrati,
kontroll og reguleringer. Forslagsstillerne vil doble skattefradraget
for gaver til ideelle organisasjoner til 24 000 kroner, og ha en
mest mulig smidig overgang til de nye EØS-tilpassede reglene for
å sikre at organisasjoner «uten nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte
godt av gavefradraget.
Frivillighetssentralene må utvikles videre til å bli sektorovergripende
nærmiljøsentraler, og det statlige tilskuddet til sentralene må
økes. Målet er at de skal utløse frivillig engasjement til glede
både for de frivillige og for dem som får tjenester eller fellesskap gjennom
tjenesten.
Flere frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser driver
gode behandlingstilbud og omsorgstjenester for blant annet rusavhengige,
barnevernsbarn og eldre. Mange av disse institusjonene, som har
en unik kompetanse og tradisjoner som går forut for velferdsstaten,
er nå under press fra regjeringens anbudspolitikk. Ideelle organisasjoner
skvises mellom store statlige og kommersielle aktører. Flere har
allerede måttet nedlegge virksomheten, og ideell sektor kan bli
fullstendig utradert fra helse- og omsorgstjenestene dersom regjeringens
politikk fortsetter. Dette til tross for at det er bred politisk
enighet om at de ideelle aktørene har en selvstendig egenverdi
og om at det er en politisk oppgave å sikre disse aktørene. Forslagsstillerne
vil også vise til at sju av ti ønsker offentlige og ideelle
institusjoner i eldreomsorgen, ifølge en fersk undersøkelse utført
for Norsk sykepleierforbund. Brukerne på ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner
er også gjennomgående svært godt fornøyde med tjenestene de får.
Forslagsstillerne mener rammevilkårene for de ideelle institusjonene
må endres. Det trengs flere velferdstilbud drevet av ideelle organisasjoner,
ikke færre. Representanter fra Kristelig Folkeparti har derfor fremmet
et representantforslag for å sikre gode, langsiktige og forutsigbare
rammevilkår for de ideelle virksomhetene. Forslagsstillerne mener
ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren på grunn av sitt særpreg
bør få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene
har, og har derfor foreslått at kontrakter med ideelle aktører inngås
ved direkte forhandlinger i stedet for gjennom anbudsrunder. Forslagsstillerne
mener at kvalitet ikke sikres gjennom dagens anbudsprosesser. Kvalitet
bør sikres gjennom solide og langvarige avtaler som inneholder tydelige og
strenge kvalitetskrav og spesifikasjoner, klausuler om oppsigelser,
bøter eller krav ved brudd på spesifikasjoner, samt aktivt tilsyn
og evaluering. Dessuten må utfordringene knyttet til de ideelle
aktørenes pensjonsforpliktelser løses. Regjeringen har i tråd med stortingsflertallets
ønske varslet en gjennomgang av disse spørsmålene. Forslagsstillerne
krever en snarlig løsning.
Det trengs flere tiltak for å stimulere ideell sektor til en
større rolle i velferdssamfunnet. Forslagsstillerne vil derfor opprette
et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter
som har vist seg å fungere godt i en mindre skala, mulighet til
å vokse. Fondet skal være for prosjekter som løser ulike sosiale
utfordringer – fra eksklusjon i arbeidslivet, drop-out i skolen
og ensomhet blant eldre, til rusproblemer, utsatte barn og folkehelseproblemer
som røyking og overvekt. Fondet skal bestå av offentlige midler,
samtidig som private givere kan inviteres til å bidra med midler.
Tilsvarende mener forslagsstillerne at det bør etableres et
oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet skal støtte oppstart
av nye ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
Siden det er snakk om oppstart av nye ideer og prosjekter hvis fremtid
er uviss, må fondet ha en venturekapital-karakter i den forstand
at det nødvendigvis må ta høy risiko og legge til grunn at ikke
alle prosjektene vil lykkes. Også dette fondet skal bestå av offentlige
midler, samtidig som private givere inviteres til å bidra med midler.
Forslagsstillerne vil ta seniorers ressurser på alvor, og vil
etablere en ordning for reservebesteforeldre, som legger til rette
for at seniorer kan være «reservebesteforeldre» for utsatte barn
som ikke får omsorg fra egne besteforeldre. Seniorene kan få mulighet
til å bety en forskjell i barnas liv, mens det offentlige bidrar
med opplæring i forkant og månedlig kursing underveis, og midler
til dekning av transportutgifter og eventuelt andre mindre kostnader.
Forslagsstillerne vil også etablere et program for seniorvenner
som ønsker å hjelpe voksne personer. Dette programmet skal være
rettet mot å hjelpe personer som trenger ekstra assistanse til å
leve uavhengig, som voksne funksjonshemmede eller personer med alvorlige
lidelser. Deltakerne kan bistå både med fysisk og emosjonell hjelp
ved å bistå med enkle oppgaver i hjemmet, skaffe transport, og være
en venn og støtte.
Å legge til rette for et familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv
er avgjørende for at folk skal få tid til å være sammen med familie
og venner og delta i forskjellige frivillige aktiviteter. Et positivt
initiativ i denne sammenheng er den britiske Frivillighetsavtalen
som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om
hjelp fra ansatte i offentlig og privat virksomhet som har undertegnet
avtalen. Den britiske regjeringen forventer at ledere i offentlig
sektor oppmuntrer sine medarbeidere til å delta i frivillig arbeid
minst én dag i året. Samtidig oppfordrer den britiske regjeringen
private bedrifter til å komme med liknende oppmuntringer til sine
ansatte. Selskapene BT og KPMG har forpliktet seg til å delta, og
har lovet at deres ansatte vil bidra med henholdsvis 37 000 og 41 000
dager med frivillig arbeid. Offentlig ansatte har til nå lovet å
sette av til sammen 30 000 dager med frivillig arbeid. Forslagsstillerne
mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale, der offentlig
og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin tid til frivillig
arbeid.
Barns utvikling er sterkt påvirket av sosial kapital. Særlig
er den uformelle sosiale kapitalen i familien viktig. Nære familiebånd
og foreldre som involverer seg i barnas utvikling og læring, er
avgjørende for barnas skoleresultater og evne til å fullføre skolen.
Forslagsstillerne vil derfor ha en skole/hjem-koordinator i hver
kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang.
Dette er i tråd med skolens formålsparagraf, som understreker behovet
for foreldresamarbeid. Forslagsstillerne vil også ha et prøveprosjekt
med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Gran skole i Oslo
har hatt gode erfaringer med en slik koordinator. En skole/hjem-koordinator
kan være særlig viktig på skoler med mange minoritetselever.
Forslagsstillerne vil også støtte at den planlagte Kristiansand
folkehøgskole blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv,
men vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging
for alenemødre med småbarn.
Et annet tiltak som har vist seg å fungere godt, er såkalte vennegrupper.
Elevenes foreldre deler seg inn i grupper og inviterer hverandre
og barna hjem til seg etter tur og arrangerer ulike aktiviteter.
Aktivitetene kan være rebusløp, aking, spillekveld, sang- og dansekveld
eller andre aktiviteter som ikke koster noe. Vennegruppene kan også
fungere som diskusjons- og samtaleforum for foreldrene der de kan
diskutere problemstillinger som grensesetting, innetider på kvelden,
TV-titting, dataspill og mobilbruk. Forslagsstillerne vil foreslå
at alle skoler skal legge til rette for at det etableres slike vennegrupper.
Dette kan være særlig viktig på skoler med høy minoritetsandel.
Gruppene bør helst settes sammen på tvers av kultur- og språkbakgrunn
for mest mulig å stimulere til kontakt mellom personer som ellers
ikke møtes.
Desentralisering av makt og institusjoner er viktig for å styrke
samfunnets sosiale kapital, tilliten til de demokratiske institusjonene
og folks ønske og mulighet for å engasjere seg. Skal en klare å
styrke samfunnets frivillighet og sosiale kapital, trengs en god balanse
mellom nasjonale og lokale tiltak. Det trengs en robust distriktspolitikk
som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn over hele landet.