Forslagsstillerne legger med dette frem forslag til tiltak for
å styrke frivilligheten, styrke ideell sektors plass i velferdssamfunnet
og legge bedre til rette for sosiale fellesskap i ulike deler av
samfunnet.
Den norske velferdsdebatten preges i stor grad av et forenklet
syn på samfunnet der høyresiden settes opp mot venstresiden, privat
sektor mot offentlig sektor, markeds- og konkurransetro mot offentlig monopol,
og lavere skatt mot mer stat. Forslagsstillerne etterlyser flere
perspektiver og større bredde i debatten, og vil understreke at
alle samfunnets tre sektorer må med i den store velferdsdebatten.
Velferdssamfunnet består ikke bare av offentlige og kommersielle
aktører, men også av en stor sivil sektor der ideelle aktører og
frivillige organisasjoner spiller en helt avgjørende rolle. Offentlige,
kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre.
Uten en velfungerende stat, fylkeskommuner og kommuner fungerer
ikke privat sektor, og ideelle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig
del av velferdssamfunnet. Et annet perspektiv som også må løftes
opp, er betydningen av frivillighet og det sivile samfunn. Frivillighet
og deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk er sentrale
kvaliteter ved et velfungerende samfunn. Frivillige og ideelle organisasjoner
bygger tillit mellom mennesker, mobiliserer individuell skaperkraft
og omsorg og representerer tradisjoner og kunnskap som utgjør en tredje vei mellom stat og marked.
Ideell sektor la grunnlaget for Norges velstand og velferd. Gjennom
kirkens konfirmasjonsundervisning lærte folket å lese – kanskje
den viktigste enkeltfaktoren for økonomisk og sosial utvikling ifølge økonomiske
historikere. Lekpredikanten Hans Nielsen Hauge skapte fra slutten
av 1700-tallet en massebevegelse med vekt på individets frihet og
ansvar og myndiggjøring av folket, som var premissgivende for industrialiseringen
og Norges moderne utvikling. Landets første sykehus ble opprettet
av kirken i Trondheim og Oslo for rundt 700 år siden, og arbeiderbevegelsen
bidro til dannelsen av velferdsstaten og våre gode arbeidstakerrettigheter.
I etterkrigstiden har statlig sektor vokst, mens økonomiske reformer
siden 1980-tallet har satt markedet mer i sentrum. Nå er tiden inne
for en ny start for frivilligheten og ideell sektor. Norge gikk
foran i utbyggingen av velferdsstaten.
Vi bør også lede an i utviklingen av velferdssamfunnet.
Det sivile samfunn er en likeverdig pillar med stat og næringsliv. Forslagsstillernes
visjon er et samfunn hvor vi som John F. Kennedy ikke spør hva samfunnet
kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for samfunnet. Forslagsstillerne
vil styrke frivilligheten og det sivile samfunn. Fordi sivil sektor,
frivilligheten og ideelle aktører har en selvstendig egenverdi,
og på grunn av den avgjørende rollen sektoren spiller i samfunnet
– både for enkeltmennesket og fellesskapet. Det handler om å styrke
samspillet mellom samfunnets tre sektorer: det offentlige, næringslivet
og sivilsamfunnet med fellesskapene i familien, lokalsamfunnet og frivilligheten.
Mer enn halvparten av alle nordmenn deltar i frivillig arbeid
i løpet av et år. Norge er på verdenstoppen i tillit både til myndigheter
og hverandre, etterfulgt av Sverige, Danmark, Finland og Sveits
ifølge World Values Survey. Men noen tendenser til redusert «dugnadsånd»
kan spores også i Norge. Og nettopp fordi høy sosial kapital og
tillit trolig er et av Norges fremste fortrinn som samfunn, er det
viktig å være klar over betydningen av dette og hva som kan gjøres
for å sikre at det tas vare på.
Noen later til å tro at det er en motsetning mellom en stor stat
og en stor frivillig sektor. Det er en misforståelse. Nordlige amerikanske
delstater som Minnesota, som har en relativt stor offentlig sektor,
har høyere sosial kapital og en mer aktiv frivillig sektor enn sørstater
med en liten offentlig sektor. De skandinaviske landene kombinerer
verdens høyeste sosiale kapital med store offentlige sektorer.
Derfor er ikke forskernes råd for å stimulere frivillighet og sosial
kapital nødvendigvis å trekke staten mest mulig tilbake. Staten
må snarere være oppmerksom på frivillighetens karakter og betydning,
støtte opp om den og gi den gode rammevilkår.
Forslagsstillerne vil vise til oppslag i Aftenposten 12. mai
2011 der betydningen av et sosialt liv, sosiale relasjoner og sosiale
nettverk dokumenteres. I artikkelen refererer en gruppe allmennleger
blant annet til en stor undersøkelse publisert i det anerkjente
tidsskriftet PLOS. Undersøkelsen viser at sosiale forbindelser,
familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve
lenge med 50 pst.