Forslagsstillerne legger med dette frem forslag til tiltak for å styrke frivilligheten, styrke ideell sektors plass i velferdssamfunnet og legge bedre til rette for sosiale fellesskap i ulike deler av samfunnet.

Den norske velferdsdebatten preges i stor grad av et forenklet syn på samfunnet der høyresiden settes opp mot venstresiden, privat sektor mot offentlig sektor, markeds- og konkurransetro mot offentlig monopol, og lavere skatt mot mer stat. Forslagsstillerne etterlyser flere perspektiver og større bredde i debatten, og vil understreke at alle samfunnets tre sektorer må med i den store velferdsdebatten. Velferdssamfunnet består ikke bare av offentlige og kommersielle aktører, men også av en stor sivil sektor der ideelle aktører og frivillige organisasjoner spiller en helt avgjørende rolle. Offentlige, kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre. Uten en velfungerende stat, fylkeskommuner og kommuner fungerer ikke privat sektor, og ideelle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet. Et annet perspektiv som også må løftes opp, er betydningen av frivillighet og det sivile samfunn. Frivillighet og deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk er sentrale kvaliteter ved et velfungerende samfunn. Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, mobiliserer individuell skaperkraft og omsorg og representerer tradisjoner og kunnskap som utgjør en tredje vei mellom stat og marked.

Ideell sektor la grunnlaget for Norges velstand og velferd. Gjennom kirkens konfirmasjonsundervisning lærte folket å lese – kanskje den viktigste enkeltfaktoren for økonomisk og sosial utvikling ifølge økonomiske historikere. Lekpredikanten Hans Nielsen Hauge skapte fra slutten av 1700-tallet en massebevegelse med vekt på individets frihet og ansvar og myndiggjøring av folket, som var premissgivende for industrialiseringen og Norges moderne utvikling. Landets første sykehus ble opprettet av kirken i Trondheim og Oslo for rundt 700 år siden, og arbeiderbevegelsen bidro til dannelsen av velferdsstaten og våre gode arbeidstakerrettigheter.

I etterkrigstiden har statlig sektor vokst, mens økonomiske reformer siden 1980-tallet har satt markedet mer i sentrum. Nå er tiden inne for en ny start for frivilligheten og ideell sektor. Norge gikk foran i utbyggingen av velferdsstaten. Vi bør også lede an i utviklingen av velferdssamfunnet. Det sivile samfunn er en likeverdig pillar med stat og næringsliv. Forslagsstillernes visjon er et samfunn hvor vi som John F. Kennedy ikke spør hva samfunnet kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for samfunnet. Forslagsstillerne vil styrke frivilligheten og det sivile samfunn. Fordi sivil sektor, frivilligheten og ideelle aktører har en selvstendig egenverdi, og på grunn av den avgjørende rollen sektoren spiller i samfunnet – både for enkeltmennesket og fellesskapet. Det handler om å styrke samspillet mellom samfunnets tre sektorer: det offentlige, næringslivet og sivilsamfunnet med fellesskapene i familien, lokalsamfunnet og frivilligheten.