Til Stortinget
Forslagsstillerne legger med dette frem forslag til tiltak for
å styrke frivilligheten, styrke ideell sektors plass i velferdssamfunnet
og legge bedre til rette for sosiale fellesskap i ulike deler av
samfunnet.
Den norske velferdsdebatten preges i stor grad av et forenklet
syn på samfunnet der høyresiden settes opp mot venstresiden, privat
sektor mot offentlig sektor, markeds- og konkurransetro mot offentlig monopol,
og lavere skatt mot mer stat. Forslagsstillerne etterlyser flere
perspektiver og større bredde i debatten, og vil understreke at
alle samfunnets tre sektorer må med i den store velferdsdebatten.
Velferdssamfunnet består ikke bare av offentlige og kommersielle
aktører, men også av en stor sivil sektor der ideelle aktører og
frivillige organisasjoner spiller en helt avgjørende rolle. Offentlige,
kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre.
Uten en velfungerende stat, fylkeskommuner og kommuner fungerer
ikke privat sektor, og ideelle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig
del av velferdssamfunnet. Et annet perspektiv som også må løftes
opp, er betydningen av frivillighet og det sivile samfunn. Frivillighet
og deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk er sentrale
kvaliteter ved et velfungerende samfunn. Frivillige og ideelle organisasjoner
bygger tillit mellom mennesker, mobiliserer individuell skaperkraft
og omsorg og representerer tradisjoner og kunnskap som utgjør en tredje vei mellom stat og marked.
Ideell sektor la grunnlaget for Norges velstand og velferd. Gjennom
kirkens konfirmasjonsundervisning lærte folket å lese – kanskje
den viktigste enkeltfaktoren for økonomisk og sosial utvikling ifølge økonomiske
historikere. Lekpredikanten Hans Nielsen Hauge skapte fra slutten
av 1700-tallet en massebevegelse med vekt på individets frihet og
ansvar og myndiggjøring av folket, som var premissgivende for industrialiseringen
og Norges moderne utvikling. Landets første sykehus ble opprettet
av kirken i Trondheim og Oslo for rundt 700 år siden, og arbeiderbevegelsen
bidro til dannelsen av velferdsstaten og våre gode arbeidstakerrettigheter.
I etterkrigstiden har statlig sektor vokst, mens økonomiske reformer
siden 1980-tallet har satt markedet mer i sentrum. Nå er tiden inne
for en ny start for frivilligheten og ideell sektor. Norge gikk
foran i utbyggingen av velferdsstaten.
Vi bør også lede an i utviklingen av velferdssamfunnet.
Det sivile samfunn er en likeverdig pillar med stat og næringsliv. Forslagsstillernes
visjon er et samfunn hvor vi som John F. Kennedy ikke spør hva samfunnet
kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for samfunnet. Forslagsstillerne
vil styrke frivilligheten og det sivile samfunn. Fordi sivil sektor,
frivilligheten og ideelle aktører har en selvstendig egenverdi,
og på grunn av den avgjørende rollen sektoren spiller i samfunnet
– både for enkeltmennesket og fellesskapet. Det handler om å styrke
samspillet mellom samfunnets tre sektorer: det offentlige, næringslivet
og sivilsamfunnet med fellesskapene i familien, lokalsamfunnet og frivilligheten.
Mer enn halvparten av alle nordmenn deltar i frivillig arbeid
i løpet av et år. Norge er på verdenstoppen i tillit både til myndigheter
og hverandre, etterfulgt av Sverige, Danmark, Finland og Sveits
ifølge World Values Survey. Men noen tendenser til redusert «dugnadsånd»
kan spores også i Norge. Og nettopp fordi høy sosial kapital og
tillit trolig er et av Norges fremste fortrinn som samfunn, er det
viktig å være klar over betydningen av dette og hva som kan gjøres
for å sikre at det tas vare på.
Noen later til å tro at det er en motsetning mellom en stor stat
og en stor frivillig sektor. Det er en misforståelse. Nordlige amerikanske
delstater som Minnesota, som har en relativt stor offentlig sektor,
har høyere sosial kapital og en mer aktiv frivillig sektor enn sørstater
med en liten offentlig sektor. De skandinaviske landene kombinerer
verdens høyeste sosiale kapital med store offentlige sektorer.
Derfor er ikke forskernes råd for å stimulere frivillighet og sosial
kapital nødvendigvis å trekke staten mest mulig tilbake. Staten
må snarere være oppmerksom på frivillighetens karakter og betydning,
støtte opp om den og gi den gode rammevilkår.
Forslagsstillerne vil vise til oppslag i Aftenposten 12. mai
2011 der betydningen av et sosialt liv, sosiale relasjoner og sosiale
nettverk dokumenteres. I artikkelen refererer en gruppe allmennleger
blant annet til en stor undersøkelse publisert i det anerkjente
tidsskriftet PLOS. Undersøkelsen viser at sosiale forbindelser,
familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve
lenge med 50 pst.
Forslagsstillerne mener det trengs tiltak på flere felt for å
skape samfunn med høy sosial kapital og en stor frivillig og ideell
sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger til frivillige
organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital som mål for samfunnsutviklingen
på linje med verdiskaping og bærekraftighet, frivillighet på timeplanen,
familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv, desentralisert makt
og myndighet og små skoler og andre offentlige institusjoner nær
folk.
Hensynet til sosial kapital og frivillighet bør være et mål for
samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
Storbritannia har etablert en frivillig samfunnstjeneste for
16-åringer (National Citizen Service), som kan avtjenes i skolens
sommerferie. I første omgang har 12 frivillige organisasjoner blitt
plukket ut for å tilby plasser i frivillige prosjekter til 11 000
16-åringer. Hensikten er å gi ungdommene ferdigheter til å bli aktive
og ansvarlige innbyggere og en mulighet til å møte andre unge fra
ulike bakgrunner. 16-åringene skal delta i sju til åtte uker, inkludert
et opphold på minst 10 dager utenfor hjemmet. I fremtiden ønsker den
britiske regjeringen at alle 16-åringer skal ha muligheten til å
delta i en slik samfunnstjeneste. Forslagsstillerne vil foreslå
en liknende ordning i Norge, hvor det i første omgang identifiseres
et avgrenset antall plasser i frivillige prosjekter med sikte på
at dette så raskt som mulig kan bli et tilbud for alle 16-åringer som
ønsker å gjøre en innsats for samfunnet. De som deltar bør få studiepoeng
for deltakelsen slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste
får.
Skolens dannelsesskapende rolle er sentral for Kristelig Folkeparti.
I skolens formålsparagraf legges det vekt på at skolen både skal
gi utdannelse og dannelse:
«Skolen skal fremme demokrati (…)»
og
«Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger (…)
for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få
skaperglede, engasjement og utforskertrang (…) De skal ha medansvar
og rett til medvirkning.»
Forslagsstillerne vil derfor ha frivillighet og samfunnsengasjement
på timeplanen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære om hvordan
en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan den enkelte kan
engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet. Faget kan bruke
eksempler på ting elevene ønsker å få gjort noe med i sitt lokalsamfunn
– som å få satt i stand den lokale fotballbanen – og hjelpe dem til
å se hvordan de kan engasjere seg for å få det til. Ungt entreprenørskap
bør tilbys flere skoler, og programmet bør utvides til også å omfatte
sosialt entreprenørskap, dvs. entreprenørskap rettet mot å løse
sosiale samfunnsutfordringer.
Mange skoler har gode erfaringer med å legge til rette for sosialt
entreprenørskap og frivillig arbeid på skolen, ifølge entreprenørskapsforsker
Elisabeth Rønnevig i boken «Vilje til endring: Sosialt entreprenørskap
på norsk». På Trysil videregående skole fikk elevene arrangere aktivitetsdag
for 15 eldre fra sykehjemmet. Elevene sto for planlegging, invitasjoner og
matlaging. En annen gruppe elever inviterte sjuendeklassinger fra
seks grendeskoler til en dag i svømmehallen. På Storhamar videregående
skole arrangerte elevene en opplevelsesdag på skolen for barnehagebarn.
I Kviteseid i Telemark fikk grunnskoleelevene i oppdrag å utvikle
et «bli kjent-program» for innvandrere, som de løste ved å lage
alt fra teaterinnslag til formingsoppgaver. De skriftlige arbeidene
overgikk det de presterte til vanlig. Felles for disse prosjektene
er at elevene blir tatt på alvor, får ta initiativ og ansvar, de
gis mulighet til mestring, de får samarbeide med organisasjoner
utenfor skolen og de får oppleve tverrfaglige prosjekter som gir
mening og utvikler kreativitet. Aktivitetene bidrar til å oppfylle både
læreplanens generelle del og læreplanen for fag, og er i tråd med
skolens dannelsesrolle, jf. ovennevnte formålsparagraf. Forslagsstillerne
vil derfor innføre frivillighetsdager der elevene kan få bestemme
et prosjekt der de gjør noe for andre. Det bør være én frivillighetsdag
i løpet av ungdomsskolen, f.eks. i 9. klasse, og én i løpet av videregående
skole, f.eks. i 2. klasse.
Folkehøyskolene legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling
og dannelse. De har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig
kultur. Et år på folkehøyskole kan være et viktig dannelsesår for
mange, som kan skape større forutsetninger og ønske om frivillighet
og engasjement i det sivile samfunn. Forslagsstillerne vil arbeide
for å sikre disse private utdanningstilbudene gode vilkår, som gjør
at de kan utvikle seg og også i fremtiden sikre enkeltmennesker
og samfunn verdifull kompetanse. Forslagsstillerne vil at et år
på folkehøyskole skal gi fire studiepoeng.
Forslagsstillerne vil ha et avgiftssystem som fremmer positiv
utvikling samtidig som det sikrer inntekter til fellesskapet. Dagens
momsordning er i realiteten en beskatning av frivillighet. Forslagsstillerne
mener frivillige organisasjoner bør beholde mer av egne inntekter.
Det frivillige arbeidet i organisasjonene må få mindre byråkrati,
kontroll og reguleringer. Forslagsstillerne vil doble skattefradraget
for gaver til ideelle organisasjoner til 24 000 kroner, og ha en
mest mulig smidig overgang til de nye EØS-tilpassede reglene for
å sikre at organisasjoner «uten nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte
godt av gavefradraget.
Frivillighetssentralene må utvikles videre til å bli sektorovergripende
nærmiljøsentraler, og det statlige tilskuddet til sentralene må
økes. Målet er at de skal utløse frivillig engasjement til glede
både for de frivillige og for dem som får tjenester eller fellesskap gjennom
tjenesten.
Flere frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser driver
gode behandlingstilbud og omsorgstjenester for blant annet rusavhengige,
barnevernsbarn og eldre. Mange av disse institusjonene, som har
en unik kompetanse og tradisjoner som går forut for velferdsstaten,
er nå under press fra regjeringens anbudspolitikk. Ideelle organisasjoner
skvises mellom store statlige og kommersielle aktører. Flere har
allerede måttet nedlegge virksomheten, og ideell sektor kan bli
fullstendig utradert fra helse- og omsorgstjenestene dersom regjeringens
politikk fortsetter. Dette til tross for at det er bred politisk
enighet om at de ideelle aktørene har en selvstendig egenverdi
og om at det er en politisk oppgave å sikre disse aktørene. Forslagsstillerne
vil også vise til at sju av ti ønsker offentlige og ideelle
institusjoner i eldreomsorgen, ifølge en fersk undersøkelse utført
for Norsk sykepleierforbund. Brukerne på ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner
er også gjennomgående svært godt fornøyde med tjenestene de får.
Forslagsstillerne mener rammevilkårene for de ideelle institusjonene
må endres. Det trengs flere velferdstilbud drevet av ideelle organisasjoner,
ikke færre. Representanter fra Kristelig Folkeparti har derfor fremmet
et representantforslag for å sikre gode, langsiktige og forutsigbare
rammevilkår for de ideelle virksomhetene. Forslagsstillerne mener
ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren på grunn av sitt særpreg
bør få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene
har, og har derfor foreslått at kontrakter med ideelle aktører inngås
ved direkte forhandlinger i stedet for gjennom anbudsrunder. Forslagsstillerne
mener at kvalitet ikke sikres gjennom dagens anbudsprosesser. Kvalitet
bør sikres gjennom solide og langvarige avtaler som inneholder tydelige og
strenge kvalitetskrav og spesifikasjoner, klausuler om oppsigelser,
bøter eller krav ved brudd på spesifikasjoner, samt aktivt tilsyn
og evaluering. Dessuten må utfordringene knyttet til de ideelle
aktørenes pensjonsforpliktelser løses. Regjeringen har i tråd med stortingsflertallets
ønske varslet en gjennomgang av disse spørsmålene. Forslagsstillerne
krever en snarlig løsning.
Det trengs flere tiltak for å stimulere ideell sektor til en
større rolle i velferdssamfunnet. Forslagsstillerne vil derfor opprette
et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter
som har vist seg å fungere godt i en mindre skala, mulighet til
å vokse. Fondet skal være for prosjekter som løser ulike sosiale
utfordringer – fra eksklusjon i arbeidslivet, drop-out i skolen
og ensomhet blant eldre, til rusproblemer, utsatte barn og folkehelseproblemer
som røyking og overvekt. Fondet skal bestå av offentlige midler,
samtidig som private givere kan inviteres til å bidra med midler.
Tilsvarende mener forslagsstillerne at det bør etableres et
oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet skal støtte oppstart
av nye ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
Siden det er snakk om oppstart av nye ideer og prosjekter hvis fremtid
er uviss, må fondet ha en venturekapital-karakter i den forstand
at det nødvendigvis må ta høy risiko og legge til grunn at ikke
alle prosjektene vil lykkes. Også dette fondet skal bestå av offentlige
midler, samtidig som private givere inviteres til å bidra med midler.
Forslagsstillerne vil ta seniorers ressurser på alvor, og vil
etablere en ordning for reservebesteforeldre, som legger til rette
for at seniorer kan være «reservebesteforeldre» for utsatte barn
som ikke får omsorg fra egne besteforeldre. Seniorene kan få mulighet
til å bety en forskjell i barnas liv, mens det offentlige bidrar
med opplæring i forkant og månedlig kursing underveis, og midler
til dekning av transportutgifter og eventuelt andre mindre kostnader.
Forslagsstillerne vil også etablere et program for seniorvenner
som ønsker å hjelpe voksne personer. Dette programmet skal være
rettet mot å hjelpe personer som trenger ekstra assistanse til å
leve uavhengig, som voksne funksjonshemmede eller personer med alvorlige
lidelser. Deltakerne kan bistå både med fysisk og emosjonell hjelp
ved å bistå med enkle oppgaver i hjemmet, skaffe transport, og være
en venn og støtte.
Å legge til rette for et familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv
er avgjørende for at folk skal få tid til å være sammen med familie
og venner og delta i forskjellige frivillige aktiviteter. Et positivt
initiativ i denne sammenheng er den britiske Frivillighetsavtalen
som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om
hjelp fra ansatte i offentlig og privat virksomhet som har undertegnet
avtalen. Den britiske regjeringen forventer at ledere i offentlig
sektor oppmuntrer sine medarbeidere til å delta i frivillig arbeid
minst én dag i året. Samtidig oppfordrer den britiske regjeringen
private bedrifter til å komme med liknende oppmuntringer til sine
ansatte. Selskapene BT og KPMG har forpliktet seg til å delta, og
har lovet at deres ansatte vil bidra med henholdsvis 37 000 og 41 000
dager med frivillig arbeid. Offentlig ansatte har til nå lovet å
sette av til sammen 30 000 dager med frivillig arbeid. Forslagsstillerne
mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale, der offentlig
og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin tid til frivillig
arbeid.
Barns utvikling er sterkt påvirket av sosial kapital. Særlig
er den uformelle sosiale kapitalen i familien viktig. Nære familiebånd
og foreldre som involverer seg i barnas utvikling og læring, er
avgjørende for barnas skoleresultater og evne til å fullføre skolen.
Forslagsstillerne vil derfor ha en skole/hjem-koordinator i hver
kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang.
Dette er i tråd med skolens formålsparagraf, som understreker behovet
for foreldresamarbeid. Forslagsstillerne vil også ha et prøveprosjekt
med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Gran skole i Oslo
har hatt gode erfaringer med en slik koordinator. En skole/hjem-koordinator
kan være særlig viktig på skoler med mange minoritetselever.
Forslagsstillerne vil også støtte at den planlagte Kristiansand
folkehøgskole blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv,
men vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging
for alenemødre med småbarn.
Et annet tiltak som har vist seg å fungere godt, er såkalte vennegrupper.
Elevenes foreldre deler seg inn i grupper og inviterer hverandre
og barna hjem til seg etter tur og arrangerer ulike aktiviteter.
Aktivitetene kan være rebusløp, aking, spillekveld, sang- og dansekveld
eller andre aktiviteter som ikke koster noe. Vennegruppene kan også
fungere som diskusjons- og samtaleforum for foreldrene der de kan
diskutere problemstillinger som grensesetting, innetider på kvelden,
TV-titting, dataspill og mobilbruk. Forslagsstillerne vil foreslå
at alle skoler skal legge til rette for at det etableres slike vennegrupper.
Dette kan være særlig viktig på skoler med høy minoritetsandel.
Gruppene bør helst settes sammen på tvers av kultur- og språkbakgrunn
for mest mulig å stimulere til kontakt mellom personer som ellers
ikke møtes.
Desentralisering av makt og institusjoner er viktig for å styrke
samfunnets sosiale kapital, tilliten til de demokratiske institusjonene
og folks ønske og mulighet for å engasjere seg. Skal en klare å
styrke samfunnets frivillighet og sosiale kapital, trengs en god balanse
mellom nasjonale og lokale tiltak. Det trengs en robust distriktspolitikk
som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn over hele landet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sikre
at hensyn til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål
på linje med verdiskaping og bærekraftighet.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det etableres
en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer. Samfunnstjenesten
avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner, og bør kvalifisere
til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om hvordan
den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile samfunn,
blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt entreprenørskap
blir styrket, og bidra til at det utvides til også å omfatte sosialt
entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.
5. Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres en frivillighetsdag
på henholdsvis ungdomsskolen og videregående skole, hvor elevene
får bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre.
6. Stortinget ber regjeringen sikre at et år på folkehøyskole
gir rett til fire studiepoeng.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forenklings-
og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og ideell sektor.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at fradragsgrensen
for gaver til frivillige organisasjoner dobles til 24 000 kroner
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012.
9. Stortinget ber regjeringen bidra til at det opprettes
flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige tilskuddet
til sentralene.
10. Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et Vekstfond
for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter som har vist
seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til å vokse.
11. Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et oppstartsfond
for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart av nye, ideelle
prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
12. Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med reservebesteforeldre,
der det legges til rette for at seniorer på frivillig basis kan
være fosterbesteforeldre for utsatte barn.
13. Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med seniorvenner,
der det legges til rette for at seniorer på frivillig basis kan
gi ekstra assistanse til voksne personer med hjelpebehov, enten
det er funksjonshemmede, personer med alvorlige lidelser eller andre.
14. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en frivillighetsavtale
som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om
hjelp fra ansatte i offentlige og private virksomheter som har inngått
en slik avtale.
15. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en skole/hjem-koordinator
i hver kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns
skolegang.
16. Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt
med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket bør særlig
rette seg mot skoler med mange minoritetselever.
17. Stortinget ber regjeringen sikre at skolene legger til
rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan møtes sammen
med sine barn til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster for
å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.
18. Stortinget ber regjeringen bidra til at den planlagte
Kristiansand Folkehøgskole blir etablert.
17. juni 2011