Til Stortinget
Statsbudsjettets utgiftsside er for 2012 på over 1 000 mrd. kroner.
Det bør være politikernes plikt å påse at hver skattekrone som trekkes
inn gir mest mulig velferd tilbake. Dette må måles både i pris og
kvalitet. Men er det slik at fellesskapet betaler en høy pris og
får dårlig kvalitet, gjøres det en for dårlig innsats.
Regjeringen pekte i Perspektivmeldingen 2009 på at bedre bruk
av ressursene i offentlig sektor ville gjøre det mulig å produsere
det samme omfanget av tjenester med mindre arbeidsinnsats. Produktivitetsutviklingen
i offentlig tjenesteproduksjon avgjør både omfanget av og kvaliteten
på de tjenestene som kan tilbys med en gitt ressursinnsats. Kartlegging
av produktivitetsutviklingen i offentlig sektor er derfor et viktig
utgangspunkt for å sikre et best mulig offentlig tjenestetilbud.
Perspektivmeldingen 2009 tabell 9.1 viste følgende oversikt over
effektiviseringspotensialer:
Tabell 9.1 Anslag på potensialet for produktivitetsforbedringer
i et utvalg av studier
Sektor | Studie | Effektiviseringspotensial |
Staten | | |
Statlige høgskoler | Erlandsen, Førsund og Kaldhagen (1998) | 23 pst. |
Arbeidskontorene | Torp, Edvardsen og Kittelsen (2000) | 13 pst. |
Politiet | Rønning (2000) | 20-26 pst. |
| | |
Fylkene | | |
Psykiatri (nå en del av statlig sektor) | Halsteinli, Kittelsen og Magnussen (2001) | 29 pst. |
| | |
Kommune | | |
Kommunal administrasjon | Kalseth og Rattsø (2004) | 17-28 pst. |
Pleie og omsorg | Erlandsen, Førsund, Hernæs og Wallen (1997) | 21 pst. |
| Borge og Sunnevåg (2006) | 10 pst. |
Grunnskole | Borge og Sunnevåg (2005) | 14 pst. |
Barnehage | Borge og Sunnevåg (2006) | 10 pst. |
Den tradisjonelle tilnærmingen til å bestemme potensialet for
produktivitets-forbedringer er å sammenlikne produktivitetsnivået
i likeartede virksomheter. Nedenfor presenteres en oppdatert liste
over undersøkelser av potensialet for produktivitetsforbedringer
i perioden 2009–2011.
Anslag på potensialet for produktivitetsforbedringer
i statlige og kommunale sektorer
Staten | | |
Sektor | Studie | Effektiviseringspotensial |
Universitet og høgskoler | Edvardsen, Førsund og Kittelsen (2010)1 | 21 pst. |
Sykehus/spesialisthelsetjeneste | Edvardsen, Førsund og Kittelsen (2010) 1 | 14 pst. |
Statlig barnevern | Edvardsen, Førsund og Kittelsen (2010) 1 | 11 pst. |
Politiet | Edvardsen, Førsund og Kittelsen (2010) 1 | 19 pst |
| | |
Kommune | | |
Sektor | Studie | Effektiviseringspotensial |
Barnehage | Borge, Pettersen og Tovmo (2011)2 | 20 pst. |
Barnehage | Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget TBU for kommunal
og fylkeskommunal
økonomi (2011)3 | 17 pst. |
Grunnskole | Borge, Pettersen og Tovmo (2011) 2 | 23 pst. |
Grunnskole | Rapport fra det TBU(2011)3 | 22 pst. |
SFO | Borge, Pettersen og Tovmo (2011) 2 | 44 pst. |
SFO | Rapport fra TBU (2011)3 | 48 pst. |
Pleie og omsorg | Borge, Pettersen og Tovmo (2011) 2 | 24 pst. |
Pleie og omsorg | Rapport fra TBU (2011)3 | 28 pst. |
Kommunalt barnevern | Borge, Pettersen og Tovmo (2011) 2 | 37 pst. |
Kommunalt barnevern | Rapport fra TBU (2011)3 | 38 pst. |
Kultur | Borge, Pettersen og Tovmo (2011) 2 | 48 pst. |
Kultur | Rapport fra TBU (2011)3 | 40 pst. |
1 Tall fra 2008
2 Tall fra 2009
3 Tall fra 2010
Resultatene må tolkes med forsiktighet. Slike beregninger gir
bare mening dersom det er likeartede virksomheter som sammenlignes.
Det kan være flere grunner til at denne forutsetningen ikke er oppfylt, for
eksempel at brukerne av tjenestene er ulike eller at saksomfanget
er svært forskjellig. Det er for eksempel opplagt at politiet bruker
langt større ressurser på de store kriminalsakene enn på de små.
Slike forskjeller er vanskelig å fange opp i disse undersøkelsene.
Samtidig er det viktig å legge til rette for konkurranse og at man
skal kunne lære av de beste.
Det vil også være slik at kvaliteten på resultatene er avhengig
av kvaliteten på dataene. I offentlig sektor er det en særlig utfordring
å definere tjenestene presist. I den foran gjengitte undersøkelsen
basert på StatResdata har forskerne selv trukket fram at datagrunnlaget
fra StatRes ikke alltid var godt egnet for å foreta slike undersøkelser.
Undersøkelsen viser bare potensialet for
effektivitetsforbedringer. De sier ikke noe om det er mulig eller
ønskelig å realisere potensialet.
Man kan ønske å ha et differensiert tilbud av offentlige tjenester
i hele landet, i nærheten av der folk bor. Dette vil legge begrensninger
blant annet på muligheten til å realisere stordriftsfordeler i produksjonen.
Det er altså slik at viktige hensyn kan gjøre det nødvendig å løse
en oppgave med noe mer ressurser enn det som er teknisk mulig.
Undersøkelser av kvalitet og produktivitet på offentlige tjenester
er et viktig utgangspunkt for å stille de riktige spørsmålene. Det
er alltid mulighet til forbedring, og slike undersøkelser er en
viktig drivkraft i fornyelsesarbeidet.
Regjeringen fremhever noen initiativer for å forbedre informasjonsgrunnlaget
for forbedring og effektivisering:
Gjennom innbyggerundersøkelsen og
virksomhetenes egne brukerundersøkelser får man verdifull informasjon
om innbyggernes og brukernes vurderinger av offentlig sektor.
Gjennom StatRes-prosjektet har man utviklet statistikk om
ressursbruk og resultater i staten. KOSTRA gir tilsvarende statistikk
for kommunene.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjør et stort
og godt arbeid med å øke kunnskapen om helsetjenester, blant annet
gjennom å bidra til å utvikle nye kvalitetsindikatorer.
Regjeringen er også av den oppfatning at det trengs flere og
bedre data om kvalitet og produktivitet i offentlig sektor og at
det bør gjennomføres regelmessige undersøkelser, og uttaler at dette
vil være en viktig del av fornyelsesarbeidet fremover.
15. februar 2012 presenterte OECD sin landrapport for Norge (OECD
Economic Surveys: Norway 2012) som blant annet rettet oppmerksomheten
mot effektivitet i offentlig forbruk. I OECDs nøkkelanbefalinger
(Key Recommendations) inngikk følgende punkter 8 til 11 under overskriften
«Oppnå høy effektivitet i offentlig forbruk»:
«8. Øke omfanget av hvordan offentlige
utgifter og offentlig administrasjon og tjenester er evaluert ut
fra output indikatorer. Gjøre større og mer konsistent bruk av verdi-for-pengene-analyser, med
mer transparent presentasjon av politiske prioriteringer.
9. Etablere en ’effektivitets enhet’ med fullmakt til å
revidere kost/nytte og andre evaluerende studier for å sikre konsistens
mellom departementsområder.
10. Etablere et system med uavhengige offentlige forbruksanalyser
som følge av spesifikke politiske valg (public policy programmes).
11. Vurdere å sette mer av lokale og sentrale offentlige
tjenester ut på anbud til privat sektor.»
Punkt 9 i anbefalingen har i pressen blitt omtalt som «effektivitetspoliti».
Tallene på effektivisering viser at OECD har et viktig poeng.
Listen dokumenterer mulighetene til å hente ut gevinster. Da er
det politisk vilje det kommer an på. Hver skattekrone som trekkes
inn bør i utgangspunktet gi mest mulig velferd tilbake. Dette må måles
både i pris og kvalitet, og man må ikke betale en høy pris og få
dårlig kvalitet.
Effektiviseringsarbeid er dessuten ofte en krevende og upopulær
øvelse. Da kan også slike effektiviseringsenheter med et objektivt
utgangspunkt komme inn og påpeke muligheter. Dette kan både ha en
veiledende og disiplinerende effekt. En regjering kan eventuelt
velge å se bort ifra anbefalingene, men da blir det tydelig at dette
er en politisk prioritering som har sin pris i forhold til et mer
kostnads- eller kvalitetseffektivt alternativ. Slikt effektivitetsarbeid
er også aktualisert, sett i lys av sentralbanksjefens tale under
Norges Banks årsmiddag, hvor sentralbanksjefen påpekte at man bør
være mer forsiktig med oljepengebruken på forbrukssiden.
Riksrevisjonen har i dag en kontrollerende oppgave for at offentlige
ressurser brukes etter intensjonen. Effektivitetsenheter kan organiseres
med utgangspunkt i Riksrevisjonen, men utføre løpende gjennomgang
under hvert departementsområde og peke på effektiviseringsmuligheter,
også der hvor dette ikke er politisk ønskelig for øyeblikket.
På denne bakgrun fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak skissert av OECD
i sin rapport «OECD Economic Surveys: Norway 2012» om å oppnå høy
effektivitet i offentlig forbruk.
II
Stortinget ber regjeringen etablere uavhengige «effektivitetsenheter»
med utgangspunkt i Riksrevisjonen. Enhetene skal løpende ha fullmakt
til å revidere kost/nytte og andre evaluerende studier og gjøre større
og mer konsistent bruk av verdi-for-pengene-analyser, med mer transparent
presentasjon av politiske prioriteringer.
III
Stortinget ber regjeringen, under hvert departementsområde, gjøre
rede for i hvor stor grad effektivitets‑/kvalitetspotensialet er
hentet ut, eventuelt begrunne hvorfor så ikke er gjort, samt utarbeide
handlingsplaner for forbedret effektivitets‑/kvalitetspotensial
med årlige rapporteringer til Stortinget.
29. mars 2012