Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstillingen fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011

Ved behandlingen av innstillingen fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli, Innst. 207 S (2011–2012), uttalte komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre at:

«det tidligere er blitt foreslått at regjeringen skal legge frem en egen sak om IKT-investeringene i politiet. Stortinget har et udekket kunnskapsbehov om omfanget av det igangsatte IKT-prosjektet. Det er ikke heldig at bevilgende myndighet ikke har tilstrekkelig kunnskap om et prosjekt med en kostnadsramme anslått til ca. 2,2 mrd. kroner».

De nevnte partier fremmet derfor følgende forslag, som ble nedstemt:

«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak for Stortinget om IKT-investeringene i politiet.»

Det vises videre til behandlingen av interpellasjon fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl til justisminister Grete Faremo torsdag 22. mars 2012, hvor manglende informasjon om IKT-prosjekter i politiet, herunder nye straffesakssystemer, ble diskutert. Statsråd Grete Faremo uttalte da følgende:

«Utgiftene vil bli vurdert i de årlige budsjettene, og jeg kan love at Stortinget vil bli grundig informert om dette på egnet vis når den tid kommer».

Dette hadde Stortinget ikke fått tidligere, og fikk det heller ikke ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013, jf. Innst. 6 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013).

Etter, som beskrevet ovenfor, å ha stilt en rekke spørsmål og fremmet flere forslag siden 2005, ble følgende spørsmål stilt statsråd Faremo i Dokument nr. 15:843 (2012–2013):

«Kan det bes om en konkret oversikt over hva bevilgede midler til IKT-prosjekter i politiet har gått til siden 2009 og en forklaring på hvorfor ikrafttredelse av 2005-straffeloven nok en gang ser ut til å være utsatt på ubestemt tid?»

Fra statsrådens svar siteres:

«Slik oversikt over hva ’bevilgede midler til IKT-prosjekter i politiet har gått til siden 2009’ foreligger ikke og det vil ikke være mulig å ta frem kvalitetssikrede tall på den tiden som er til rådighet».

Statsråd Grete Faremo viser til at slike opplysninger først vil bli gitt når den såkalte «Politianalysen» er ferdigstilt, en sak som Stortinget ikke vil få mulighet til å behandle innen utløpet av sesjonen:

«Utvalgets gjennomgang av ressursbruken, herunder også hvordan bevilgede midler til IKT er brukt, er den mest omfattende og grundige kartlegging og vurdering som noensinne er gjort. I løpet av relativt kort tid vil vi få bedre kvalitetssikrede tall på bordet. Utvalgets rapport kommer 1. juni 2013, og alt underlags-materialet vil da også bli tilgjengelig».

Videre uttales det følgende:

«Når det gjelder ikrafttredelse av den nye straffeloven, vises til omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2012-2013), s. 112-113. I 2012 er det utredet ulike konsepter for nye straffesakssystemer, som har vært underlagt ekstern kvalitetssikring (KS1). På bakgrunn av anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer har Regjeringen valgt det alternativet som er mest omfattende og som innebærer en gjennomgående fornying og utskifting av dagens løsninger (Nybygg-alternativet). Prosjektet vil gjennomføres i flere faser, med selvstendige leveranser og ny kvalitetssikring før en ny fase implementeres. Første fase vil omfatte løsninger som er nødvendig for at ny straffelov kan tre i kraft anslagsvis 1.1. 2017.»

Forslagsstillerne er av den oppfatning at det er uheldig at Stortinget i løpet av nærmere 8 år ikke har fått seg forelagt verken egen sak om IKT-prosjektet i politiet eller en konkret redegjørelse på hva allerede inndratte midler fra politidistriktene har gått til. Siden den tid har anslagsvis 1 mrd. kroner blitt benyttet, beløp som regjeringen altså ikke ønsker å redegjøre for bruken av. I lang tid har en rekke eksempler knyttet til manglende kontroll med IKT-prosjekter i politiet blitt belyst i mediene. Parallelt med disse avsløringene fortsatte regjeringen sin strategi med å underinformere Stortinget, tross gjentatte initiativ for å få oppdatert informasjon. Det vises til eget underpunkt om mangelfull informasjon til Stortinget knyttet til spesifikke forhold i forbindelse med den manglende ikrafttredelsen av ny straffelov.