De omfattende problemene knyttet til utvikling av hensiktsmessige
IKT-verktøy i politiet har vært kjent i lang tid. Moderne og oppdaterte
IKT-løsninger i politietaten er en forutsetning for at norsk politi
skal kunne jobbe mer effektivt og målrettet med å analysere, forebygge
og bekjempe kriminalitet enn i dag. Gamle og utdaterte systemer
som ikke «snakker» med hverandre fører til dobbeltarbeid og lite
fornuftige arbeidsprosesser. Riksrevisjonens anslag viser at det
kan være svært mange årsverk å spare på bedre IKT-systemer og bedre
bruk av dagens IKT-systemer. Bedre IKT-løsninger er også en viktig
forutsetning for bedre sikkerhet. Både sikkerhet mot cyberangrep
og driftssikkerhet som sikrer politiets evne til å løse sine oppdrag,
er svært viktig. Forslagsstillerne er bekymret for at det gjennom
en årrekke er gitt for lite informasjon til Stortinget om utviklingen
og finansieringen av den nødvendige oppgraderingen av politiets
IKT-systemer. Forslagsstillerne viser til at den nye og vedtatte
straffeloven av 2005 enda ikke er trådt i kraft. Det fremstår fortsatt
som svært uklart når den nye loven vil tre i kraft, mange år etter
at den ble vedtatt. Forslagsstillerne imøteser derfor en nærmere redegjørelse
fra regjeringens side, sett på bakgrunn av alle de initiativ som
er tatt fra Stortingets mindretall for å skaffe informasjon om IKT-prosjekter
i politiet og den manglende implementeringen av den nye straffeloven.
I tillegg påpeker forslagsstillerne at Høyesterett flere ganger
i realiteten har underkjent regjeringens foreslåtte og anbefalte
lovgivningsteknikk. En rekke saker i media, i første rekke avsløringer
i regi av avisen VG, viser også til en gjennomgående tendens til
at Stortinget ikke informeres tilstrekkelig om de faktiske forhold,
noe som vanskeliggjør Stortingets arbeid som bevilgende myndighet.
Stortinget har behov for umiddelbar informasjon om hva allerede
bevilgede penger til politiets IKT-prosjekter har gått til og ikke
minst prosesser knyttet til det såkalte «Merverdiprogrammet», herunder
spørsmålet om manglende implementering av straffeloven av 2005.
Forslagsstillerne stiller spørsmål ved om straffeloven kunne ha
trådt i kraft tidligere enn regjeringen nå legger til grunn, og
hvorvidt Stortinget så langt har fått dekkende informasjon om dette.
Forslagsstillerne mener at dette er forhold som må avklares svært
raskt.
Manglende informasjon om tidsbruk og kostnader til Stortinget
om IKT-situasjonen i politiet, herunder spørsmålet om implementering
av ny straffelov, har medført stort påtrykk fra opposisjonen. Gjennom
lengre tid stilte eksempelvis forslagsstillerne spørsmål om IKT-situasjonen
i politiet og ba om dekkende informasjon til Stortinget, eksempelvis
i Dokument nr. 15:31 (2005–2006) hvor følgende spørsmål ble stilt:
«På hvilken måte vil justisministeren sikre at politiet har
hensiktsmessige og effektive IKT-løsninger?»
I sitt svar på spørsmålet omtalte ikke daværende statsråd Knut
Storberget de forholdene som gjorde at det senere, uten tilstrekkelig
involvering fra Stortingets side, ble igangsatt en omfattende oppgradering av
politiets IKT-systemer. Den sentraliserte finansieringen av IKT-prosjektet
medførte at store midler ble holdt tilbake fra politidistriktenes
driftsbudsjetter, uten at Stortinget ved budsjettbehandlingen for 2010
ble informert. Det var ukjent for Stortinget at 180 mill. kroner
ville bli trukket inn fra politidistriktenes driftsbudsjetter for
å finansiere IKT-oppgraderingen. Heller ikke i budsjettet for 2011
var det klargjort i budsjettfremlegget hvilke beløp som skulle brukes
i 2011. Formuleringen i budsjettproposisjonen om at: «Avsetningen
til IKT-tiltak vil bli videreført og styrket i 2011 …», ga Stortinget
noen konkrete holdepunkter for å vurdere det totale investeringsbehovet
som følge av IKT-oppgraderingene. Etter press og en rekke spørsmål
fra flere av opposisjonspartiene ble det til slutt klargjort at
det ville bli avsatt 250 mill. kroner for 2011. Regjeringen redegjorde
på dette tidspunkt ikke for hvor store midler som skulle holdes
tilbake for 2012 og 2013. På denne bakgrunn fremmet forslagsstillernes
parti representantforslag om plan for IKT-investeringer i politiet
og reell styrking av politiets driftsbudsjett i Dokument 8:33 S (2010–2011),
Innst. 206 S (2010–2011). Tre forslag ble fremmet og fikk Fremskrittspartiets,
Kristelig Folkepartis og Høyres stemmer:
«1. Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for
IKT-investeringer i politiet for Stortinget.
2. Stortinget ber regjeringen legge til grunn at de planlagte
IKT-investeringene ikke gjennomføres på bekostning av politiets
ordinære driftsbudsjett, herunder ansettelser av nyutdannede og
målet om 2.0 politifolk per 1 000 innbygger.
3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for IKT-investeringene
i politiet, samt kostnader med dette prosjektet, i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett. Planen må forutsette at IKT-investeringene
ikke går ut over oppbemanning i etaten. Stortinget ber regjeringen
komme tilbake med en plan for IKT-investeringene i politiet, samt
kostnader med dette prosjektet, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Planen må forutsette at IKT-investeringene ikke går ut over oppbemanning
i etaten.»
Begrunnelsen som ble gitt for dette forslaget er oppsummert og
beskrevet slik i forslaget:
«Ulike anslag for totalkostnaden har versert, ifølge diverse
medier vil gjennomføringen av IKT-investeringene totalt koste 2,2
mrd. kroner. Basert på erfaringer med andre omfattende anskaffelses-
og oppgraderingsprosesser frykter forslagsstillerne at summen til
slutt blir høyere. Det blir for forslagsstillerne en smule paradoksalt
at den sittende regjering med bred penn og på blomstrende vis beskriver
den minste budsjettmessige økning til «gode formål» som kan gi god
mediedekning, mens investeringer i milliardklassen, og planer for
å gjennomføre disse, ikke er gjort tilgjengelig for landets parlament».
Ved behandlingen av forslaget i Stortinget uttalte fungerende
justisminister Grete Faremo på spørsmål om ikrafttredelse av henholdsvis
straffeloven og politiregisterloven, følgende:
«Jeg tror vi deler ambisjonen om å bidra til at disse to lovene
kan tre i kraft så raskt som mulig».
På spørsmål om bedre informasjon til Stortinget uttalte fungerende
justisminister Grete Faremo følgende:
«Uten å foreskrive eller uten å gå i detalj om hvordan presentasjonen
vil bli gitt, kan jeg jo love å legge til grunn at det vil bli gitt
en presentasjon av prosjektet som både vil bekrefte størrelsen og
innretningen. Det er mange måter å tydeliggjøre en kostnad på og gi
grunnlag for å diskutere dette, uten at man går inn på den reduserte
fleksibiliteten det også gir politiet å skille ut dette som et eget
kapittel».
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2012, jf. Innst. 6 S
(2011–2012), Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
kap. 455, ble Stortinget heller ikke den gang forelagt oppdatert
og kvalitetssikret informasjon om hva tidligere avsatte midler til
IKT-prosjektet hadde gått til, hvor mye det skulle trekkes inn for
2012 og hva dette konkret skulle gå til. Frustrasjonen over manglende
informasjon om IKT-situasjonen i politiet, herunder spørsmålet om
implementeringen av ny straffelov, ble eksempelvis uttrykt på følgende
måte av Høyres hovedtalsmann under debatten:
«Stortinget er nærmest uten informasjon om hvor mye IKT-satsingen
i politiet vil koste, hvor lang tid det tar, og hva man har fått
for de hundrevis av millionene som er brukt etter at Killengreen
i årevis for nærmest døve ører påpekte behovet i styringsdialogen
med departementet. Det er fortsatt lite tilfredsstillende at Stortinget
bærer preg av å delta i en slags quiz, hvor vi må gjette oss til
hva som skjer, og jeg viser derfor til forslaget om egen sak om
IKT-satsingen som Høyre har fremmet, og at vi igjen foreslår en egen
politistudie».
Ved behandlingen av innstillingen fra Den særskilte komité om
redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets
møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli, Innst. 207 S (2011–2012),
uttalte komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre at:
«det tidligere er blitt foreslått at regjeringen skal legge
frem en egen sak om IKT-investeringene i politiet. Stortinget har
et udekket kunnskapsbehov om omfanget av det igangsatte IKT-prosjektet.
Det er ikke heldig at bevilgende myndighet ikke har tilstrekkelig
kunnskap om et prosjekt med en kostnadsramme anslått til ca. 2,2
mrd. kroner».
De nevnte partier fremmet derfor følgende forslag, som ble nedstemt:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak for Stortinget
om IKT-investeringene i politiet.»
Det vises videre til behandlingen av interpellasjon fra stortingsrepresentant
André Oktay Dahl til justisminister Grete Faremo torsdag 22. mars
2012, hvor manglende informasjon om IKT-prosjekter i politiet, herunder
nye straffesakssystemer, ble diskutert. Statsråd Grete Faremo uttalte
da følgende:
«Utgiftene vil bli vurdert i de årlige budsjettene, og jeg
kan love at Stortinget vil bli grundig informert om dette på egnet
vis når den tid kommer».
Dette hadde Stortinget ikke fått tidligere, og fikk det heller
ikke ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013, jf. Innst. 6
S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1
(2012–2013).
Etter, som beskrevet ovenfor, å ha stilt en rekke spørsmål og
fremmet flere forslag siden 2005, ble følgende spørsmål stilt statsråd
Faremo i Dokument nr. 15:843 (2012–2013):
«Kan det bes om en konkret oversikt over hva bevilgede midler
til IKT-prosjekter i politiet har gått til siden 2009 og en forklaring
på hvorfor ikrafttredelse av 2005-straffeloven nok en gang ser ut
til å være utsatt på ubestemt tid?»
Fra statsrådens svar siteres:
«Slik oversikt over hva ’bevilgede midler til IKT-prosjekter
i politiet har gått til siden 2009’ foreligger ikke og det vil ikke
være mulig å ta frem kvalitetssikrede tall på den tiden som er til
rådighet».
Statsråd Grete Faremo viser til at slike opplysninger først vil
bli gitt når den såkalte «Politianalysen» er ferdigstilt, en sak
som Stortinget ikke vil få mulighet til å behandle innen utløpet
av sesjonen:
«Utvalgets gjennomgang av ressursbruken, herunder også hvordan
bevilgede midler til IKT er brukt, er den mest omfattende og grundige
kartlegging og vurdering som noensinne er gjort. I løpet av relativt kort
tid vil vi få bedre kvalitetssikrede tall på bordet. Utvalgets rapport
kommer 1. juni 2013, og alt underlags-materialet vil da også bli
tilgjengelig».
Videre uttales det følgende:
«Når det gjelder ikrafttredelse av den nye straffeloven, vises
til omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2012-2013),
s. 112-113. I 2012 er det utredet ulike konsepter for nye straffesakssystemer,
som har vært underlagt ekstern kvalitetssikring (KS1). På bakgrunn
av anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer har Regjeringen valgt
det alternativet som er mest omfattende og som innebærer en gjennomgående
fornying og utskifting av dagens løsninger (Nybygg-alternativet).
Prosjektet vil gjennomføres i flere faser, med selvstendige leveranser
og ny kvalitetssikring før en ny fase implementeres. Første fase
vil omfatte løsninger som er nødvendig for at ny straffelov kan
tre i kraft anslagsvis 1.1. 2017.»
Forslagsstillerne er av den oppfatning at det er uheldig at Stortinget
i løpet av nærmere 8 år ikke har fått seg forelagt verken egen sak
om IKT-prosjektet i politiet eller en konkret redegjørelse på hva
allerede inndratte midler fra politidistriktene har gått til. Siden
den tid har anslagsvis 1 mrd. kroner blitt benyttet, beløp som regjeringen
altså ikke ønsker å redegjøre for bruken av. I lang tid har en rekke
eksempler knyttet til manglende kontroll med IKT-prosjekter i politiet
blitt belyst i mediene. Parallelt med disse avsløringene fortsatte
regjeringen sin strategi med å underinformere Stortinget, tross
gjentatte initiativ for å få oppdatert informasjon. Det vises til
eget underpunkt om mangelfull informasjon til Stortinget knyttet
til spesifikke forhold i forbindelse med den manglende ikrafttredelsen
av ny straffelov.
Forslagsstillerne behandler dette spørsmålet særskilt, men understreker
at alle de beskrevne forhold ovenfor også er knyttet til dette.
Stortinget har måttet forholde seg til regjeringens informasjon
om at tekniske forhold gjorde at lovens ikrafttredelse stadig vekk
har blitt utsatt og at IKT-prosjektet i politiet, nå «Merverdiprogrammet»,
er forhold som henger sammen. Stortinget har for flere år siden
vedtatt en rekke endringer i straffeloven. Til sammen med de endringer
i straffeloven som ble vedtatt i 2005 og 2008, utgjør de den alminnelige
og spesielle delen til straffeloven som ble vedtatt i 2005. Med
Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), Innst. O. nr. 73 (2008–2009) og Besl.
O. nr. 88 (2008–2009) behandlet Odelstinget den spesielle delen
av straffeloven som angikk de fleste spesielle straffebudene. I
Ot. prp. nr. 22 (2008–2009) var det ikke klarlagt når den nye straffeloven
kunne tre i kraft. I etterkant, og i hele valgkampen forut for stortingsvalget
i 2009, ga daværende statsråd Knut Storberget i media et inntrykk
av at nye straffebud var på plass og ville medføre kraftig skjerpet
straffenivå for drap, volds- og sedelighetsforbrytelser i pakt med
Stortingets forutsetninger. Dette møtte til dels sterk motstand
fra juridiske fagmiljøer. På denne bakgrunn ba forslagsstillernes
parti regjeringen klargjøre hvorvidt den ville være åpen for å legge
de aktuelle straffebudene inn i straffeloven av 1902, etter mønster
av det som ble gjort for foreldelsesfrister i saker om kjønnslemlestelse,
jf. Ot.prp. nr. 86 (2008–2009), Innst. O. nr. 117 (2008–2009), Besl.
O. nr. 114 (2008–2009). Dette innebar at foreldelsesfristen for
straffeansvar for kjønnslemlestelse regnes fra den dagen fornærmede
fyller 18 år. Regjeringen foretok her det prinsipielle grep som
den i svarbrev, datert 29. oktober 2009 til Høyres stortingsgruppe,
til spørsmål nr. 86 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon, avviste
å gjøre for de straffebudene som regjeringen ved justisministeren
hadde anført er de aller viktigste å få på plass så raskt som mulig.
Ved fremleggelsen av dette forslaget ble det vist til at Høyesterett 13. november
2009 avgjorde to ankesaker hvor viktige prinsipielle spørsmål knyttet
til anvendelsen av det straffenivået den nylig vedtatte straffeloven
angir, var temaet. Høyesteretts avgjørelser 13. november 2009 vedrørende
Gulating lagmannsretts dom 18. juni 2009 (straffeutmåling ved fars
seksuelle omgang med datter under 14 år – herunder betydningen av
uttalelsene om straffeskjerping i forarbeidene til 2005-straffeloven)
og Borgarting lagmannsretts dom 6. mai 2009 (legemsbeskadigelse
med døden til følge), viste at regjeringen under hele 2009-valgkampen kom
med tomme løfter om at straffenivået umiddelbart skulle heves i
grove draps-, overgreps- og voldssaker. I sin avgjørelse kom Høyesterett
til, med votumet 10 mot 1, at det forutsettes at den nye straffeloven
først måtte tre i kraft før det straffenivået justisministeren lovet
i valgkampen, fullt ut skulle kunne holdes. Dette kunne, ifølge
opplysninger gitt av daværende justisminister Knut Storberget, skje
i 2012. Forslagsstillerne viser til at de over lengre tid hadde
krevet at disse straffebudene skulle tas ut særskilt og legges inn
i gjeldende straffelov, slik at Stortingets vedtak om skjerpet straff
i overgreps-, voldtekts- og voldssaker skulle kunne følges opp av
domstolene uten større forsinkelse. Dette ble avvist av regjeringen
og stortingsflertallet, jf. Dokument 8:27 S (2009–2010), Innst.
131 S (2009–2010), men ble imidlertid delvis fulgt opp i form av
Prop. 97 L (2009–2010), Innst. 314 L (2009–2010), Lovvedtak 62 (2009–2010).
I denne saken ble regjeringen igjen innhentet av manglende betryggende
saksbehandling ved at det ble klart at den ikke hadde vurdert at
økede strafferammer ville få straffeprosessuelle virkninger i form
av lagrettebehandling og utvidet ankerett som medførte budsjettvirkning.
Og igjen måtte innføringen av nye strafferammer utsettes, som et
enstemmig storting tidligere hadde vedtatt. Regjeringen måtte denne
gang tåle sterk kritikk på grunn av svak saksbehandling og informasjon
til Stortinget, jf. debatt under sak 12 under Stortingets møte 8. juni
2010. Eksempelvis uttalte stortingsrepresentant André Oktay Dahl
følgende:
«Bakgrunnen for at jeg nevnte informasjonen som ble gitt ved
budsjettbehandlingen, om politidekning, er at det begynner å føye
seg inn i et mønster der man forveksler pressemeldinger med informasjon
til Stortinget. Vi må forholde oss til hva som blir sagt i media,
hva som kommer av løfter i tipunktsplaner i pressemeldinger, ikke
til formelle dokumenter til Stortinget. Det kommer et lovforslag
som presenteres i media, og det oppfattes som om det er en full
oppfølging av hva Høyre har krevd, og hva Stortinget har vedtatt
når det gjelder angjeldende straffebud. Alle tar det for gitt, og
det står ikke ett ord om at dette ikke er en direkte oppfølging
av Stortingets vedtak. Av ulike grunner begynner altså komiteen
å grave etter initiativ fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det jeg frykter,
er at hadde vi ikke gjort det, hadde denne loven bare sklidd igjennom,
for det hadde ikke blitt oppdaget. Det er grunnen til at Høyre vil
vite hva man har tenkt å gjøre i departementet for å sørge for at
denne type prosess ikke skjer igjen».
Forslagsstillerne viser til innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av IKT-forvaltningen i straffesakskjeden: Innst.
46 S (2012–2013), jf. Dokument 3:12 (2011–2012). Det vises til følgende
enstemmige merknader fra komiteen:
«Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener det er betydelige
mangler i Justis- og beredskapsdepartementets styring av ikt-arbeidet
i straffesakskjeden, også etter at Stortinget tydeliggjorde sine forventninger
i 2010. Riksrevisjonen påpeker at det ikke er stilt konkrete resultatmål
i tildelingsbrevene eller stilt krav til rapportering om resultater
på ikt-samhandling. Komiteen har videre merket seg at en stor andel
av bevilgningene til ikt-utvikling i undersøkelsesperioden ble brukt
til konsulenttjenester. Dette skaper usikkerhet om midlene er blitt
brukt på best mulig måte. Utstrakt bruk av konsulenttjenester kan
også føre til at Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste
ikke har/får nødvendig ikt-kompetanse etter hvert som nye systemer
blir ferdigstilt».
Forslagsstillerne viser i denne sammenheng til den nylig fremlagte
rapporten fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), som gir
både Politidirektoratet (POD) og Justisdepartementet svært dårlige skussmål
for blant annet manglende styring, struktur og kontroll over IKT-investeringene
og ledelsen av norsk politi. Rapporten er, etter forslagsstillernes
mening, svært nedslående lesning og gir grunn til å stille spørsmål
ved hvorvidt Politidirektoratets evne og vilje til å lede norsk
politi tilsier at det i sin nåværende rolle bør bestå. Forslagsstillerne
stiller også spørsmål ved måten dialogen har foregått på mellom
POD og Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) og registrerer
at svært mange teknologiske løsninger for bekjempelse av ulike former
for kriminalitet ser ut til å ha strandet. Forslagsstillerne registrerer
at eksempelvis private aktører med forslag til utviklingen av såkalte
«voldtektsapp», tyveriregisteret «Ettersøkt» og liknende initiativ
melder å ha opplevd et lite interessert og aktivt POD når det gjelder
å benytte tilgjengelig teknologi til bedre forebygging av kriminalitet. Videre
vises det til at man enda ikke har utviklet et system for politianmeldelse
på nett som kan sies å fungere optimalt. Forslagsstillerne registrerer
at DIFI-rapporten kan bidra til å forklare hvorfor så mange initiativ
har strandet eller gjennomføres sakte.
Forslagsstillerne har videre mottatt opplysninger som tyder på
at det kunne ha skjedd en langt raskere implementering av den nye
straffeloven. Forslagsstillerne er svært opptatt av at den informasjonsutvekslingen
som har skjedd fra PDMT til POD og videre til Justis- og beredskapsdepartementet,
har vært dekkende og korrekt, slik at Stortinget deretter kunne bli
informert på en dekkende måte. Forslagsstillerne mener at dette
er svært viktig for å ha sikkerhet for at premissene for det såkalte
«Merverdiprogrammet» er betryggende. Kostnadene ved «Merverdiprogrammet»
er stipulert til 2,4 mrd. kroner og vil etter de opplysninger forslagsstillerne
har ikke være ferdigstilt før i 2022. Forslagsstillerne er svært
bekymret for den lite dekkende informasjonen som Stortinget har
fått gjennom flere år knyttet til IKT-prosjekter i politiet, og
ser behov for å etterspørre hvilke opplysninger regjeringen har
hatt eller ikke skaffet seg i perioden 2005 og frem til i dag.