Til Stortinget
Det pågår en skattedebatt i Norge, der noen ønsker fjerning av
hele formuesskatten av hensyn til verdiskapingen, mens andre påpeker
at det vil ha uheldige fordelingseffekter. Kristelig Folkepartis
posisjon er klar: Representantene fra Kristelig Folkeparti vil fjerne
formuesskatten på kapitalen som sikrer arbeidsplassene, såkalt arbeidende
kapital, fordi det vil fremme norsk verdiskaping og nyskaping. Samtidig
beholdes formuesskatten på øvrig formue, og man unngår at mange
velstående mennesker blir nullskatteytere. Dette er den modellen
som både nærings- og handelsminister Trond Giske og LO-leder Roar
Flåthen har tatt til orde for og som støttes av Alliansen for norsk
privat eierskap, bestående av Norges Bondelag, Norges Fiskarlag,
Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO), Virke, Bedriftsforbundet, Norges Rederiforbund, Norges Lastebileier-Forbund,
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Maskinentreprenørenes
Forbund.
De fleste land Norge vanligvis sammenligner seg med har avskaffet
formuesskatten. Blant OECD-landene er det bare Frankrike, Sveits,
Spania, Island og Norge som har formuesskatt. Av disse har Norge
de svakeste skjermingsordningene for næringsformue, eller såkalt
«arbeidende kapital».
Formuesskatten på arbeidende kapital er spesielt tyngende hvis
bedriften er inne i nedgangstider, opplever underskuddsår grunnet
ekspansjon, har behov for å bygge opp egenkapital, eller kapitalen
er langsiktig investert i prosjekter som ikke gir løpende avkastning
til eierne. Formuesskatten skaper en likviditetsutfordring for mange
gründere og familiebedrifter – særlig i situasjoner hvor aksjene
i et selskap prises høyt på forventninger om fremtidig inntjening,
mens selskapet ennå ikke tjener penger, typisk for mange forsknings-
og kunnskapsbaserte bedrifter. I disse tilfellene kan formuesskatten
på arbeidende kapital fremtvinge salg av eiendeler/selskapsandeler
eller tapping av kapitalen investert i selskapet for å dekke formuesskatten.
Effekten er redusert verdiskaping og færre arbeidsplasser. Verdiskapingen
fra privateide foretak har gått ned, til 31 prosent i 2010, til
tross for at sysselsettingen i det samme området har økt.
I NOU 2003:9 foreslo Skatteutvalget («Skauge-utvalget») primært
å avvikle hele ordningen med formuesskatt, særlig av hensyn til
økt internasjonal konkurranse og det svært mobile skattegrunnlaget
som kapital er. Utvalget viste til at dette isolert sett ville ha
negative fordelingsmessige effekter, men påpekte at dette måtte
ses i sammenheng med andre deler av utvalgets forslag, i særlig
grad beskatningen av høye utbytter. Innenfor mandatet utvalget var
gitt ble det imidlertid av provenymessige grunner ansett for krevende
å fjerne hele formuesskatten, og utvalget foreslo derfor en nedtrapping
av formuesskatten. Etter regjeringsskiftet høsten 2005 ble denne
delen av skatteutvalgets innstilling lagt til side.
Skatteutvalget vurderte også et fritak for arbeidende kapital,
men frarådet dette ut fra hensyn til nøytralitet mellom ulike skattegrunnlag
og utfordringer knyttet til å skille mellom «arbeidende» og «ikke-arbeidende»
kapital. Daværende regjering gikk heller ikke videre med dette forslaget,
da den i stedet prioriterte en generell halvering av hele formuesskatten gjennom
lavere satser og høyere bunnfradrag.
Forslagsstillerne mener det bør foretas en ny vurdering av om
de mest uheldige konsekvensene av formuesskatten for verdiskaping
og privat eierskap av næringsvirksomhet kan unngås gjennom et fritak
for arbeidende kapital.
Et fritak for formuesskatt for arbeidende kapital vil ta bort
den skattediskrimineringen som norske private eiere har relativt
til offentlige eiere og utenlandske eiere i dag og dermed stimulere
til nasjonalt, privat eierskap. Det vil dermed ta bort en konkurranseulempe
som det norske kapitalmarkedet har for innenlandske investorer.
Samtidig unngår man at mange velstående mennesker blir nullskatteytere, fordi
fritaket kun gjelder arbeidende kapital og ikke annen formue.
Nøytralitet mellom ulike skattegrunnlag er en fordel ut fra effektivitetshensyn
i økonomien. Men det må vurderes opp mot andre hensyn, som for eksempel
i hvilken grad skattegrunnlaget er mobilt eller ikke.
Det er argumentert for at det vil være svært krevende administrativt
for skattemyndighetene å innføre et skille mellom arbeidende og
ikke-arbeidende kapital. Det er korrekt at det vil gi administrative
utfordringer, og kreve tid fra myndighetenes side til lov- og forskriftsarbeid,
dersom et slikt skille skal innføres. Men det betyr ikke at oppgaven
er uoverkommelig innenfor en rimelig tidsfrist. Sverige har praktisert
et slikt skille i flere år, under sosialdemokratisk styre, inntil
formuesskatten i sin helhet er blitt avskaffet av den nåværende
regjeringen. Socialdemokraterna gikk til valg på å gjeninnføre fritaket
for formuesskatt på arbeidende kapital. Det viser at et fritak er
mulig, hvis det er politisk vilje til det.
I januar 2008 la Alliansen for norsk privat eierskap fram et
konkret forslag om hvordan et fritak for formuesskatt for arbeidende
kapital kan gjennomføres. Alliansen består av Bedriftsforbundet,
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening (NARF), Norges Bondelag, Norges Fiskarlag,
Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). LO-leder Roar Flåthen har
også uttalt seg positivt til dette forslaget. Alliansen har i sitt
forslag presentert hvordan et skille mellom arbeidende og ikke-arbeidende
kapital kan implementeres i lovverket. Forslaget fra denne brede
samarbeidsgruppen av små og store aktører i norsk næringsliv fortjener
en grundig vurdering fra myndighetenes side.
På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om fritak
for formuesskatt for arbeidende kapital.
22. mars 2013