Forslagsstillerne viser til at Venstre gjennom lengre tid har
tatt til orde for en kommunereform. Målet med en slik «strukturreform»
er bedre tjenestekvalitet, demokratisering og desentralisering.
Tjenestetilbudets kvalitet skal sikres og flere oppgaver skal bli desentralisert
fra staten. Forvaltningsoppgaver og -avgjørelser skal flyttes nærmere
innbyggerne – fra statlige etater og mot direkte folkestyrte organer.
Forslagsstillerne viser til at det nå er flertall i Stortinget
for en kommunereform – jf. bl.a. samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre, – men at det er ulike syn på hvordan en
slik reform skal utformes.
Regjeringens ekspertutvalg, nedsatt i forbindelse med reformen,
skal etter planen fremme sin delrapport i mars 2014, og regjeringen
legger, etter det forslagsstillerne erfarer, opp til at Stortinget
skal godkjenne regjeringens plan og overordnede mål for gjennomføring
av kommunereformen i mai 2014.
Forslagsstillerne har som utgangspunkt for en kommunereform at
det må gjøres en helhetlig vurdering av oppgavefordelingen mellom
dagens tre forvaltningsnivåer. I tillegg er det avgjørende at oppgavefordelingen
vurderes samlet. I denne forbindelse mener forslagsstillerne det
er nødvendig at Stortinget på et tidlig tidspunkt stadfester at
en forvaltningsmessig trenivåmodell skal ligge til grunn for det
videre arbeidet med en kommunereform. Dette bør være et overordnet
premiss i prosessen.
Forslagsstillerne mener det vil være uhensiktsmessig å legge
opp til en kommunereform som ikke baserer seg på en forvaltningsmessig
trenivåmodell. Etter forslagsstillernes mening vil en kommunereform
basert på en tonivåmodell medføre mer stat og mindre lokaldemokrati
– noe som er i strid med Venstres mål med en slik reform.
Generelt vil en overføring av omfattende oppgaver til kommunene
sette krav til et betydelig kompetansemiljø på kommunalt nivå. Dette
vil innsnevre handlingsrommet til å videreføre mindre kommuner som
selvstendige enheter i tilfeller hvor krevende geografi og lokale
ønsker gjør det naturlig. I tillegg vil dette ha som indirekte konsekvens
at måltallet for innbyggertallet i de nye kommunene må settes høyere
enn med en oppgavefordeling hvor disse krevende oppgavene utføres
på et regionalt nivå.
Utviklingen av robuste regioner vil hindre at mange viktige forvaltningsoppgaver
fortsatt blir liggende på statlige etater, uten direkte folkevalgt
innflytelse.
Forslagsstillerne vil understreke at dagens mellomnivå – fylkeskommunen
– ikke er tilstrekkelig tilpasset fremtidens utfordringer, og følgelig
må endres. Fylkeskommunens fremtid bør utredes parallelt med at
Stortinget vedtar en kommunereform. Forslagsstillerne vil understreke
at sammenslåinger av fylkeskommuner likevel kan gjennomføres allerede
i forbindelse med kommunereformen.
Forslagsstillerne mener at fylkeskommunen skal utvikles til et
nytt folkevalgt regionalt nivå med færre, større og sterkere regioner.
De nye folkevalgte regionene skal være et selvstendig og fullverdig
forvaltningsnivå – slik kommunene er det på lokalt nivå – med omfattende
desentralisering av oppgaver, ansvar, myndighet og ressurser fra
staten.
Forslagsstillerne vil gi de nye regionene et politisk, faglig
og finansielt ansvar. Regioner som skal ha et slikt helhetlig ansvar,
må inndeles på en måte som er funksjonell når det gjelder oppgavene
som skal løses, og slik at befolkningen naturlig kan identifisere seg
med egen region.
Sentralt i en strukturreform av offentlig forvaltning står også
en gjennomgang av lover, regler, forskrifter, pålegg og instrukser
som regulerer lokaldemokratiet. Forslagsstillerne mener det er et
akutt behov for en slik gjennomgang, både for å få en status og
for å få et grunnlag for å forenkle og modernisere.
I tillegg er det nødvendig med en finansieringsreform av lokaldemokratiet.
Inntektssystemet for kommunesektoren er i dag svært komplekst og
detaljert. Det trengs en gjennomgang av kriterier og prinsipper for
utjevning, forenkling og tilpasning til færre enheter og nye oppgaver.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt
regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre
arbeidet med en kommunereform.