Norske innbyggere skal få trygge, tilpassede helsetjenester og
den best mulige behandlingen uten unødig ventetid.
Å styrke behandlingskapasiteten i helsetjenesten i takt med både
ny kunnskap og endrede behov i befolkningen er derfor nødvendig.
Det betyr både økt satsing på offentlige helsetjenester og et bedre
samarbeid med ideelle og private aktører. Samtidig er det noen pasienter
som finansierer helsetjenester privat eller gjennom ulike forsikringsordninger.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har den totale, privatfinansierte
delen av helseutgiftene i Norge i løpet av perioden etter 2005 gått
ned, mens den offentlig finansierte andelen har gått opp. Mye av
dette skyldes bedre egenandelsdekning fra offentlige ordninger.
Flere ulike aktører og helsetilbydere kan være positivt for samfunnet
og pasientene. Det kan imidlertid oppstå dilemmaer når enkelte ansatte,
særlig legespesialister, arbeider i offentlige sykehus og for private oppdragsgivere
samtidig.
Privat sektor kan henvise pasienter inn i det offentlige helsetilbudet
for videre behandling, og omvendt. Fristbrudd ved offentlige sykehus
vil kunne føre til at pasienter henvises til behandlende helsepersonell
i private institusjoner som har rammeavtale med de offentlige sykehusene.
Dette skal eventuelt gå via Helseøkonomiforvaltningen – HELFO. Hvis det
samme helsepersonellet arbeider i det offentlige sykehuset som har
fristbrudd, kan det oppstå en uklarhet om roller eller en potensiell
interessemotsetning som hverken er heldig for pasienten eller for
en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det kan også oppstå uklarheter
og misforståelser om roller når enkelte private institusjoner har
en offentlig avtale på samme tid som de selger tilsvarende tjenester
til pasienter som betaler selv.
I media har man sett eksempler på pasienter som har betalt av
egen lomme for dyre, private tilbud, selv om de kunne ha fått rask
behandling gjennom ulike, offentlige ordninger som f. eks. «Fritt
sykehusvalg». Det er en dårlig løsning for pasientene. Samtidig
kan tilliten til helsetjenesten undergraves dersom de legene som
skal informere pasientene om deres rettigheter, er de samme som
kan ha økonomisk gevinst av at pasienten velger private tilbud.
NRK rettet i august 2013 oppmerksomheten mot pasienter ved nevrokirurgisk
avdeling ved Oslo universitetssykehus som kjøpte dyre, private tjenester fra
leger som også var offentlig ansatte uten angivelig å være klar
over ordningen «Fritt sykehusvalg». Som et resultat av NRKs dekning
av den nevnte saken, tok daværende helseminister Jonas Gahr Støre
fra Arbeiderpartiet til orde for å vurdere om pasienter, som har brukt
egne penger på private tilbud på grunn av for dårlig informasjon
om muligheten for å få behandling dekket av det offentlige, burde
kunne kreve erstatning fra de ansvarlige institusjonene.
Forslagsstillerne er kjent med at de regionale helseforetakene
har innført retningslinjer og systemer for rapportering og kontroll
av ansattes bierverv. Det synes som om foretakene har vært spesielt
opptatt av å følge opp bestemmelser om habilitet. Regjeringen Stoltenberg
II ved helseminister Jonas Gahr Støre grep fatt i denne problemstillingen.
Ifølge prokoll fra foretaksmøtet for de regionale helseforetakene
i januar 2013, hvor Helse og omsorgsdepartementet som statens representant
er eier, ble følgende beslutning tatt:
«Foretaksmøtet ba om at de regionale helseforetakene påser
at rutiner for bierverv følges og at det rapporteres om status for
antall bierverv pr. 31.12 i årlig melding. Videre skal avtaler med
private inneholde bestemmelser og sanksjoner som forhindrer henvisning
til egen virksomhet. Pasientene skal gis informasjon om fritt sykehusvalg.»
I tillegg ble det gjort endringer med sikte på at pasientene
skulle få flere og bedre opplysninger om «Fritt sykehusvalg».
Forslagsstillerne er opptatt av en likeverdig helsetjeneste som
tjener pasienten og som utnytter samfunnets ressurser på best mulig
måte til pasientens beste. Å ha tydelige regler for bierverv og
potensielle interessekonflikter for helsepersonell er en viktig
del av dette. Derfor må bestillingen til helseforetakene fra tidligere
helseminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet følges aktivt
opp.
Norsk helsepersonell har en høy etisk standard, og forslagsstillerne
har tillit til at alle som arbeider i helsetjenesten har pasientens
beste som sitt primære mål. Av hensyn til forsvarlighet og legitimiteten
til norsk helsetilbud, må det likevel være tydelige regler for å
unngå habilitetskonflikter. Det vil også gi den enkelte ansatte
vern mot mistanke om rolleblanding.
Som tidligere nevnt har forslagsstillerne vært i kontakt med
de regionale helseforetakene, og vet derfor at mange i norsk helsetjeneste
er opptatt av dette spørsmålet og at flere helseforetak har retningslinjer
for slike problemstillinger. Samtidig vet man at det finnes eksempler
hvor det ikke er bra nok. Nå utfordrer forslagsstillerne regjeringen
til å fremskaffe mer fakta om saken.
I den offentlige debatten har det, blant annet fra regjeringens
side, blitt skapt et inntrykk av at den ledige kapasiteten i helsetjenesten
hovedsakelig finnes i privat sektor. Men dersom det samme behandlende helsepersonellet
arbeider samtidig både i offentlig og i privat sektor, er ikke dette
nødvendigvis tilfellet.
Av hensyn til pasientene vil forslagsstillerne fremme følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen rapportere
om status og gi en oversikt over hvordan helsetjenesten har fulgt
opp de rutiner for bierverv m.m. som det vises til i protokollen
fra foretaksmøtet for de regionale helseforetakene i januar 2013.
2. Stortinget ber regjeringen om senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2015 å fremlegge en oversikt over omfanget av
potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten og
hos private aktører med avtale med det offentlige. Dette gjelder
spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende
virksomhet.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at avtaler mellom
de offentlige, regionale helseforetakene og private tilbydere er
utformet slik at det ikke finnes økonomisk incentiv for de private
aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte
pasienter. Som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private
aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig
finansierte pasientene.
4. Stortinget ber regjeringen, eventuelt ved forslag om
lovendring, sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus
ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling
til de samme pasientene som den avdelingen vedkommende er ansatt
i i det offentlige. Samtidig bør det i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene legges
til rette for at man utnytter arbeidskapasiteten ved offentlige
sykehus bedre i de tilfellene der nøkkelpersonell ønsker å arbeide
mer enn dagens organisering tillater.
5. Stortinget ber regjeringen utrede om offentlige og eventuelt
private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper dyre,
private helsetjenester som følge av manglende informasjon om muligheten
for behandling gjennom offentlig finansierte ordninger.
6. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at private
helseinstitusjoner blir forpliktet til å gi god og forståelig informasjon
til pasienten om alternative, offentlig finansierte ordninger før
pasienten gis kostbar privat behandling som vedkommende må betale
selv. Slik informasjon bør gis i samråd og koordinert med pasientens
fastlege.
7. Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med forbrukermyndighetene
for å utforme ordninger som sikrer pasientene god informasjon om muligheter,
begrensninger og alternativer ved eventuelle egne kjøp av private
helsetjenester, forsikringer og lignende.