Debatten om økonomiske forskjeller i befolkningen har fått ny
vind i seilene de siste årene. Det har blitt publisert stadig mer
forskning om skadevirkningene av økonomiske forskjeller, og internasjonale
organisasjoner som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
(OECD) og Det internasjonale pengefondet (IMF) har i økende grad
tatt opp forskning og forslag knyttet til skattlegging og ulikhet.
Sentrale drivere i utviklingen med større økonomiske forskjeller
er formue, arv og lederlønninger. Arv og formue, som i utgangspunktet
er skeivt fordelt, bidrar til enda større skeivfordeling. Dette
skyldes blant annet at avkastningen på kapital er høyere enn den
økonomiske veksten. Hva man har, enten fra opparbeidet formue eller
arv, blir viktigere enn ens evner. Dette er blant annet grundig
dokumentert i Thomas Pikettys bok Capital in
the 21st Century. Lederlønninger er også en grunn til økende
forskjeller. Høy lønn tilsier at man har mulighet til å bygge seg opp
en formue over tid, noe som igjen bidrar til ytterligere skeivfordeling
av økonomiske ressurser.
Store økonomiske forskjeller er gift for et samfunn. Det er derfor
viktig at staten og offentlig eide bedrifter går foran som et godt
eksempel.
Forslagsstillerne foreslår at det innføres et tak på lederlønninger
i staten tilsvarende statsministerens lønn og andre ytelser, og
tak på pensjonsordninger tilsvarende den som gjelder for statsministeren. Godtgjørelsene
knyttet til statsministervervet utgjør en naturlig maksimalgrense
for hvilket nivå lederlønninger i staten bør ligge på.
En rekke forhold må utredes i forbindelse med dette spørsmålet.
En implementering av en slik maksimallønn må gjøres på ulike måter
avhengig av hvilket arbeidsgiverforhold staten har overfor den enkelte
arbeidsplass. Det er også viktig å understreke at inngåtte avtaler
skal overholdes. Dette forslaget vil dermed kun gjelde ved forhandlinger
om nye avtaler.
I forvaltningen, statsforetak og heleide statlige selskaper vil
det være mulig å innføre tak på lederlønninger direkte eller gjennom
generalforsamlingen der det er aktuelt. I deleide, statlige selskaper
må statens utsendinger til generalforsamlingene instrueres til å
stemme for de begrensningene som til enhver tid gjelder for lederlønninger.
Det er flere fordeler ved å innføre et rimelig tak på lederlønninger.
Folks rettferdighetssans er i strid
med de urimelige lederlønnsnivåene man har sett eksempler på. Dette
undergraver solidariteten i samfunnet.
Politiske partier og næringslivsledere maner ofte til moderasjon
hos arbeidstakere i lønnsoppgjør. En slik retorikk må også gjelde
lederlønninger, særlig i staten, der dette enklest kan styres.
Gode ledere er ikke motivert av lønn alene. Dessuten fører
store lønnsforskjeller innad i en bedrift til at ledelsen blir fjernere
fra de ansatte.
I verste fall er høye lederlønninger et sløseri med offentlige
penger.
Statsministerens godtgjørelse er i dag på 1 469 831 kroner. I
tillegg kommer andre naturalytelser og fordeler, samt pensjon. På
oppdrag fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsrepresentanter har
Stortingets utredningsseksjon forsøkt å anslå den årlige verdien
av statsministerens pensjonsordning. De kom fram til at den årlige
verdien er på om lag 600 000 kroner. Det er naturlig at også lederne
i staten underlegges en maksgrense på pensjon tilsvarende det gjeldende
nivået på statsministerens godtgjørelse. Videre har Stortingets
utredningsseksjon sett på verdien av naturalytelser som statsministeren
mottar, for eksempel reise, bolig, kommunikasjonsutstyr m.m. Det
må foretas en vurdering av om disse naturalytelsene skal inngå som
en del av lederlønnstaket. For eksempel vil bruken av statsministerboligen
ha en betydelig markedsverdi. Det er ikke gitt at dette bør inngå
i en slik beregning av lederlønnstak, da statsministerboligen også
fungerer som representasjonsbolig. Dette må utredes nærmere.
En maksimalgrense for ledergodtgjørelser i staten kan dermed
oppsummeres som følger:
Maksimal samlet godtgjørelse for ledere
i staten og statlige bedrifter skal ikke overstige den godtgjørelsen
statsministeren mottar. Naturalytelser som statsministeren mottar,
kan, innenfor rimelighetens grenser, inngå i en slik beregning.
Pensjonsordningen for ledere i staten og statlige bedrifter
skal ikke overstige den årlige verdien av den pensjonsordningen
som statsministeren mottar.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om maksimale tak for lederlønninger og andre ytelser i statseide
selskap, statsforetak og offentlig forvaltning.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at taket
på godtgjørelse, eventuelle tillegg og pensjon ikke skal være på
et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for
statsministeren.