Til Stortinget
30. september 2014 la regjeringen Solberg frem «Lærerløftet».
Forslagsstillerne mener at mange av tiltakene som er varslet i denne
strategien vil være med på å gi barna en god skole, og å øke statusen
til læreryrket. Dette dreier seg blant annet om at elevene får
rett til å ha kompetente lærere i flere fag, opptrapping av videreutdanning
av lærere, femårig grunnskolelærerutdanning og piloter for å få
flere karriereveier i skolen. Forslagsstillerne viser til samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene og partiene Kristelig Folkeparti og Venstre,
og enigheten om at det skal gjennomføres et lærerløft i norsk skole.
Forslagsstillerne viser til at denne enigheten hviler på erkjennelsen
av at lærere med høy, faglig og pedagogisk kompetanse er selve grunnsteinen
i skolen, og at en styrking av læreren – i videste forstand – følgelig må
være et hovedærend i utdanningspolitikken. Regjeringens «Lærerløftet»
er et godt steg på vegen mot et løft for lærerne. Læreren styrkes
ikke med kompetanse alene. Elevene må ha lærere som har tid til
dem, og det må sikres at vi har nok lærere i årene som kommer. Disse
tiltakene vil være med på å gjenopprette tilliten til læreren.
Det siste halvåret har vært preget av det mange omtaler som en
«tillitskrise» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i Skole-Norge,
og en langvarig lærerstreik som understreker behovet for økt tillit
til denne yrkesgruppen. Det sier seg selv at denne konflikten utgjør
et svært dårlig utgangspunkt for lærerløftet som nå skal gjennomføres
i skolen. Undersøkelsen TALIS 2013 forteller at selv om norske lærere
generelt trives i arbeidet, så oppfatter bare én av tre lærere at
læreryrket blir positivt verdsatt i samfunnet. Det forteller at
man må prioritere å arbeide for at tillitsbåndet mellom lærerne
og samfunnet gjenopprettes.
For å styrke skolen er det helt avgjørende at flest mulig lærere
faktisk blir værende i skolen, at rekrutteringen av nye lærere øker
og at flere lærere kommer tilbake til yrket de i utgangspunktet
er utdannet til. Den siste tidens konflikt i skolesektoren kan ha
vært med på å bidra til å gjøre dette arbeidet enda vanskeligere.
Tillitskrisen mellom lærerorganisasjonene og arbeidsgiversiden
har imidlertid ytterligere illustrert behovet for en styrking av
lærerrollen. I lys av den langvarige konflikten er det åpenbart
at en sentral komponent i realiseringen av lærerløftet i tiden som kommer
må omhandle tiltak som bidrar til å løfte lærernes og læreryrkets
status.
Læreren har vært og er en viktig samfunnsbygger i Norge. Da folkeskolen
ble innført, skulle den inkludere alle lag av folket, og læreren
var den fremste eksponenten av målet om økt folkedannelse. Forslagsstillerne
ønsker å bygge opp om et slikt bilde på lærerne. Lærerne har en
sentral rolle i å bygge fremtidens Norge. En må vise lærerne at
man mener det. Det krever politisk vilje til å prioritere skolen
i budsjetter nasjonalt, regionalt og lokalt, og å gi lærerne mer
frihet til å være de kunnskapsbyggerne de skal være.
Forslagsstillerne vil understreke at lærerne må ha tid til å
være lærere. De må ha tid til å forberede undervisningen, følge
opp hver enkelt elev og holde seg oppdatert på fag, didaktikk og
pedagogikk. Det må utvises tillit til at lærerne gjør arbeidet sitt
uten detaljstyring. Samtidig er det viktig at man finner fleksible arbeidstidsløsninger
som både arbeidsgiver og arbeidstaker er tjent med. Det er varslet
en oppdatert utredning om tidsbruk i skolen i Venstre. Forslagsstillerne
mener en allerede nå bør begynne arbeidet med å redusere byråkratiet
i skolen, med mål om 25 pst. reduksjon.
Samfunnet trenger hver eneste lærer som allerede er i skolen,
og det trengs flere nye lærere. Statistisk sentralbyrå (SSB) har
estimert at man kan komme til å ha en underdekning på ca. 11 000
lærerårsverk i 2020. Samtidig vet man at det er ca. 38 000 lærerutdannede,
yrkesaktive som ikke er i skolen, men som er å finne i andre yrker.
Og totalt er det ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærere i norsk grunnskole
som mangler pedagogisk utdannelse eller kun har videregående opplæring.
Dette kommer i tillegg til de 38 000 lærerne som ikke har tilstrekkelig,
formell kompetanse i engelsk, norsk og matematikk. Derfor er ikke
videreutdanning løsningen alene for læreryrket.
Det er behov for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Forslagsstillerne
mener aktuelle tiltak, i tillegg til det varslede «Lærerløftet»,
kan være:
Få flere yrkesgrupper inn i skolen,
for å gi lærerne tid til sine kjerneoppgaver.
Rydde opp i skolebyråkratiet og redusere detaljstyringen,
gjennom å gå gjennom alle forskrifter, lovendringer og rundskriv
de siste årene.
Få på plass gode seniortiltak, slik at det blir attraktivt
å bli værende i læreryrket.
Rekruttere flere lærere fra andre yrker.
Få flere fagpersoner med doktorgrad inn i undervisningsstillinger
i skolen.
Gi lærere flere karriereveier, slik at det er mulig å gjøre
karriere og samtidig ha elevkontakt.
Sikre at det er mange nok lærere i skolen.
Gjennomgå læreplanene for å unngå detaljstyring av undervisningen
og for mange elementer i hvert fag.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for hvordan skolebyråkratiet kan reduseres med 25 pst.
slik at læreren får mer tid til hver enkelt elev.
2. Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å rekruttere
flere lærere fra andre yrker, beholde lærere som er i skolen i dag
og rekruttere lærerutdannede til å ønske seg arbeid i skolen.
7. oktober 2014