Til Stortinget
Store investeringer i kraftnettet gir store utfordringer for
industrien på alle nettnivå. De nærmeste årene skal det foretas
store investeringer i hele kraftnettsystemet i Norge. Bare i sentralnettet
er anslaget for investeringene per i dag mellom 50–70 mrd. kroner
fram til 2020. Tilsvarende beløp eller mer skal investeres i regionalnett
og distribusjonsnett. Etterslepet i nettinvesteringene er stort.
I tillegg kommer ekstrainvesteringene i nett som følge av fornybarsatsingen.
Statnett fikk nylig også konsesjon for to nye utenlandsforbindelser,
én til Tyskland og én til Storbritannia. Slike prosjekter krever
store investeringer også i det nasjonale nettet. Dette er det tatt
høyde for i Statnetts investeringsplaner.
Nettdrift er en monopoltjeneste regulert av Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE). Nettselskapene får en såkalt inntektsramme
som skal gi kostnadsdekning pluss et påslag. Per i dag opplyser Statnett
at inntektsrammen i sentralnettet øker fra 6 til 11 mrd. kroner
fram til 2020. Andelen som skal dekkes gjennom tariffens såkalte
faste ledd, øker fra 4 mrd. kroner i dag til 9 mrd. kroner i 2020.
Alle økninger dekkes av kraftbrukerne.
Flerdobling av kostnader knyttet til kraftoverføring bekymrer
naturlig nok den kraftintensive industrien som ikke kan velte disse
kostnadene videre. Store forbrukere med høy brukstid (SFHB) defineres
i denne sammenheng som industri med 15 MW uttak i mer enn 5 000
av årets timer.
Den økte utbyggingen av ny fornybar kraft som kommer som en følge
av el-sertifikatmarkedet fører til at man får et stadig større innslag
elvekraft og vindkraft i nettet. Dette er kraft som ikke kan lagres, dvs.
at det må produseres når det blåser eller når det renner vann i
elva. Mer uregulerbar kraft som går inn i kraftsystemet, gir større
utfordringer for nettdriften.
I den sammenheng understreker Statnett at den kraftintensive
industrien blir en stadig viktigere ressurs for nettet. Industrien
bidrar til å holde systemdriftskostnadene nede på grunn av større
forutsigbarhet som gir bedre prognoser samtidig som effekttoppene
i nettet reduseres. Dette bidrar over tid til reduserte investeringer.
Industrien er også en viktig bidragsyter i Statnetts fleksibilitetsmarkeder.
I Statnetts prisstrategi for perioden 2014–2018 er det fra og
med 2015, ut fra en nettmessig begrunnelse, lansert en egen tariffmodell
for industrien. Industribedriftene tarifferes individuelt ut fra
det de kan bidra med til nettet. I tillegg til nærhet til kraftproduksjon
differensieres det ut fra om industrien har lang brukstid, høyt
og stabilt forbruk om sommeren, og om bedriften har lite variasjon
i forbruket innenfor døgnet.
Statnetts tarifferingsmodell er godt nettmessig begrunnet og
gir forutsigbarhet for industrien samtidig som den har innebygget
en ønsket incentivstruktur som premierer de bedriftene som gjør
endringer i forbruk og produksjonsprofil som er til gunst for nettet.
15 regionalnettselskap har i dag 30 bedrifter med stort forbruk
tilknyttet sitt nett. Statnetts nye tariffmodell gjelder kun for
sentralnettet. Regionalnettseierne står fritt til å utforme sin
egen tariffmodell. Det er uheldig at ikke alle regionalnettseiere
viderefører den reduserte sentralnettariffen direkte til kunden. Begrunnelsen
for Statnetts modell er å oppmuntre til jevnere forbruksprofil,
noe som igjen vil medføre reduserte systemdriftskostnader og mindre
behov for nett i fremtiden. Kunden må se dette i form av redusert
tariff, ellers faller begrunnelsen for modellen.
Praksis når det gjelder tariffering i regionalnettet er svært
variabel, noe som skaper stor uforutsigbarhet for hvordan kostnadene
blir når regningen for store nettinvesteringer slår inn i tarifferingsgrunnlaget.
Kraftprodusentene har en gjennomgående tariff uavhengig av hvilket
nettnivå de ligger på. Tilsvarende burde innføres for SFHB, der
tariffsatsen og modellen til Statnett legges til grunn for beregningen
av tariffen også i regionalnettet. SFHB har samme stabiliserende
funksjon og nytteverdi i kraftsystemet uavhengig av nettnivå, og
bør stå overfor samme tariffsats uavhengig av om tilknytningspunktet
ligger i regional- eller sentralnettet. En enhetlig tariffering
av SFHB vil sikre at insentivstrukturen i sentralnettariffen gir
best mulig uttelling for kraftsystemet, vil gi likebehandling og
unngå store uforutsigbare utslag på tariffen i noen utsatte regioner.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
fram en sak om en enhetlig tariffmodell for å oppnå en likeverdig nettariff
i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid
(SFHB) og om hvordan en slik ordning raskt kan implementeres slik
at forutsigbarhet sikres for alle SFHB-bedrifter som er knyttet
til regionalnettet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en innlemming av relevante
nettanlegg i sentralnettet basert på nytten en industribedrift som
ligger i regionalnettet, har for sentralnettet.
5. november 2014