Til Stortinget
Forbruket av kjøtt i Norge har økt betydelig de siste 25 årene,
særlig hvitt kjøtt. Sett fra både et miljø- og et helseperspektiv
er dette en uheldig utvikling. Både Helsedirektoratet og FNs klimapanel
anbefaler redusert kjøttforbruk som et virkemiddel mot henholdsvis
livsstilssykdommer og utslipp av klimagasser. Anbefalingene er basert
på internasjonal vitenskapelig konsensus, og er i tråd med Stortingets øvrige
føringer på helse- og klimaområdet.
En ny rapport utgitt av Statens institutt for forbruksforskning
(SIFO) dokumenterer at norske forbrukere blir utsatt for et betydelig
press for å øke sitt kjøttforbruk. Mesteparten av denne markedsføringen står
dagligvarekjedene for, men også Opplysningskontoret for egg og kjøtt
(OEK) (matprat.no) bidrar i betydelig grad gjennom generisk reklame
for kjøtt. Grunnlaget for OEK og andre «opplysningskontor» er omsetningsloven
av 1936, som har som formål å fremme og regulere omsetningen av
landbruksvarer.
I 1936 var det behov for en lov som skulle fremme omsetning av
norske matvarer. Når staten først har et eget lovverk for å fremme
omsetning av mat, mener forslagsstillerne at utviklingen i kosthold
og kjøttkonsum tilsier at hensynet til folkehelse og miljø også
bør ivaretas i denne ordningen. Forslagsstillerne mener det er både
ønskelig og mulig at informasjonsvirksomheten om et kosthold basert
på norske ressurser blir både mer miljøvennlig og helsefremmende enn
det som i dag er tilfellet gjennom OEK.
Omsetningsloven gir hjemmel for å ilegge omsetningsavgift på
alle jordbruksvarer, samt overproduksjonsavgift på melk. Unntaket
er hagebruksprodukter som dekkes kollektivt over jordbruksavtalen
(Opplysningskontoret for frukt og grønt, OFG).
Omsetningsavgiften blir innbetalt av produsenter av kjøtt, korn,
egg og meieriprodukter når de selger sine produkter. Avgiftene blir
brukt til finansiering av avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet.
Dette forslaget gjelder særlig midlene som går til opplysningsvirksomhet,
det vil si markedsføring.
Fordi innkrevd omsetningsavgift skal disponeres i et øremerket
fond som skal fremme «omsetningen av vedkommende varer» (§ 11 i
omsetningsloven), fører ordningen til økte ressurser til markedsføring
av de varetypene det allerede omsettes mye av. Systemet gir altså
en selvforsterkende effekt på markedet. I dag kreves desidert mest
avgift inn fra kjøttproduksjon, noe som betyr at reklame for kjøtt
via OEK har mest midler, og også øker i takt med økt volumproduksjon.
Mens det i 2013 ble fordelt 61,57 mill. kroner til rene opplysningstiltak
og 71, 86 mill. kroner til faglige tiltak for kjøtt, var tilsvarende
summer for frukt og grønt kun henholdsvis 20,34 mill. kroner til
opplysning og 1,63 mill. kroner til faglige tiltak. For korn var
summene i 2013 henholdsvis 2 mill. kroner og 50 mill. kroner. Dette
til tross for at kostholdsråd fra Helsedirektoratet altså anbefaler
redusert kjøttkonsum og økt inntak av frukt, grønt og korn.
Forslagsstillerne mener at finansieringsmodellen for opplysningskontorene
gir konflikt mellom Stortingets landbrukspolitiske, miljøpolitiske
og helsepolitiske føringer. Disse motsetningene kan neppe løses enkelt,
men forslagsstillerne mener at omsetningsloven i alle fall bør endres
slik at de ulike hensynene kan balanseres på en bedre måte.
Selv om inntektene til OEK kommer fra en omsetningsavgift som
bøndene selv betaler, forplikter det staten at Landbruks- og matdepartementet
samler dem inn med loven i hånd. Informasjonsvirksomheten og reklame
som finansieres gjennom denne ordningen må derfor være i tråd med
andre mål for samfunnsutvikling, i dette tilfellet miljø og folkehelse.
Omsetningsloven gir mandat til et eget omsetningsråd, som krever
inn og distribuerer omsetningsavgiften. Omsetningsrådet skal ifølge
loven ha 11 medlemmer oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet.
Forslagsstillerne mener dette rådet også bør ha medlemmer fra helse-
og miljøinteresser eller -myndigheter. En utvidelse av rådet skal
ikke forskyve landbruksnæringenes flertall i rådet.
Forslagsstillerne viser til at Landbruks- og matdepartementet
i mars 2014 satte ned et utvalg som skal evaluere systemet for balansering
av råvaremarkedene i jordbruket. Utvalget skal evaluere og vurdere
dagens system blant annet opp mot «mål om styrket konkurranse i
verdikjeden, en kostnadseffektiv, lønnsom og bærekraftig matproduksjon
og landbruk over hele landet», samt vurdere «behovet for endringer
i omsetningsloven og forholdet til andre relevante lover som følge
av foreslåtte endringer i systemet».
Forslagsstillerne mener derfor det er naturlig at utvalget også
ser på i hvilken grad dagens system bidrar til å fremme Stortingets
helse- og miljøpolitiske føringer og forpliktelser.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av omsetningsloven § 1, slik at formålet utvides
til også å skulle hensynta helse og miljø.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av omsetningsloven § 2, slik at sammensetningen av Omsetningsrådet
utvides til også å ha representasjon fra helse- og miljøinteresser
eller -myndigheter, uten at dette skal forskyve landbruksnæringenes
flertall i rådet.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av omsetningsloven § 11, slik at andelen midler som overføres til
opplysningskontorene via Omsetningsrådet ikke er bundet til produkttypen
avgiftene er krevd inn fra.
4. Stortinget ber regjeringen gi utvalget som skal evaluere
systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket i mandat
å vurdere i hvilken grad dagens system bidrar til å fremme Stortingets
helse- og miljøpolitiske føringer og forpliktelser.
5. november 2014