Til Stortinget
Humant papillomavirus (HPV) øker risikoen for flere kreftformer.
Noen av de over 100 ulike HPV-typene er ufarlige og merkes ikke,
mens andre HPV-typer kan føre til celleforandringer som øker risikoen
for blant annet livmorhalskreft hos kvinner. HPV-infeksjon kan også
øke risikoen for andre former for kreft hos både kvinner og menn.
HPV-vaksinen beskytter mot HPV-relaterte kreftformer både for kvinner
og menn. Vaksinen reduserer risikoen for livmorhalskreft med over
70 pst. Forslagsstillerne mener derfor at man må benytte de tilgjengelige
virkemidlene, slik at antallet kvinner som får livmorhalskreft og
forstadier til livmorhalskreft, reduseres. Gratis vaksine til flere
årskull og kampanjer for at flere unge jenter fra 25 år deltar på
masseundersøkelsesprogrammet til Kreftregisteret, er virkemidler
som har god effekt. I tillegg mener forslagsstillerne at kjønnsnøytral
vaksinering kan bidra til bedre infeksjonskontroll.
Livmorhalskreft er den tredje største kreftformen som rammer
kvinner globalt, og det er den vanligste kreftformen blant kvinner
under 35 år. Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) får over
300 kvinner livmorhalskreft i Norge hvert år. I 2013 døde 75 kvinner
av denne sykdommen. Hvert år blir rundt 3 000 kvinner operert for
alvorlige forstadier til livmorhalskreft for å unngå videre utvikling
til kreft. Gravide, som tidligere har gjennomgått en slik operasjon,
har økt risiko for å abortere eller for at barnet blir født for
tidlig.
Regjeringen Stoltenberg II var svært opptatt av kreftforebygging
og kreftomsorg, og den leverte flere forbedringer på feltet. I juni
2013 lanserte regjeringen Stoltenberg «Sammen – mot kreft», Nasjonal kreftstrategi
2013–2017, som ble meget godt mottatt. Med dette representantforslaget
ønsker forslagsstillerne å gjøre enda mer for å få ned forekomsten
av livmorhalskreft, samt bidra til å forebygge andre HPV-relaterte
kreftformer både for kvinner og menn.
Livmorhalskreft skyldes smitte med HPV. Det finnes over 100 forskjellige
typer av HPV, og noen få av disse gir økt risiko for kreft i livmorhalsen.
Det er observert en økning på rundt 30 pst. i antall tilfeller
av livmorhalskreft blant kvinner under 40 år de siste årene i Norge.
Økt forekomst av HPV kombinert med lav dekning av HPV-vaksinerte
gjør at flere unge kvinner er utsatt for å få livmorhalskreft. Ifølge
Kreftregisteret deltar færre unge enn eldre i Masseundersøkelsen
mot livmorhalskreft.
Vi har to kjente måter å redusere livmorhalskreft på: gjennom
vaksinering og gjennom screening. På sikt kan vaksinen sammen med
screening så godt som utrydde denne kreftformen. For å nå målene
må det gjøres mer for å øke deltakelsen ved begge disse forebyggende
tiltakene.
HPV-vaksinen reduserer risikoen for HPV-relaterte kreftformer
både for kvinner og menn. Vaksinen reduserer risikoen for livmorhalskreft
med over 70 pst. En undersøkelse som ble publisert i British Medical
Journal i mars 2014 viser at vaksinen gir god beskyttelse mot utvikling
av alvorlige forstadier til livmorhalskreft.
Fra 2009 har hvert årskull av 12 år gamle jenter blitt tilbudt
HPV-vaksine som del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinene
er imidlertid godkjent for kvinner opp til 45 år og for gutter,
men den enkelte må da selv betale for vaksinen. Folkehelseinstituttets
årsrapport for HPV-vaksine viser at 71 pst. av alle jenter født
i 1999 er vaksinert med tre doser. Andel jenter på 12 år som sier
ja til tilbudet gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, er økende.
Med dagens tilbud er Norge likevel på bunnen blant land Norge
sammenligner seg med. I mars 2014 oppga Kreftregisteret at det var
rundt 100 000 norske jenter som hadde latt seg vaksinere. Tallene
er langt høyere og dekker flere alderskull i Danmark, Sverige, Canada
og Australia – for å nevne noen.
Ved innføringen av vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009
ble det opprettet et oppfølgingsprogram som omfatter en rekke forskningsprosjekter.
Forskningen skal måle effekten av vaksinasjonsprogrammet, vaksinasjonsdekning
og eventuelle vaksinebivirkninger.
Forslagsstillerne er opptatt av at forskningen følges opp og
styrkes, og at forskningsresultatene brukes på en klok og god måte
til beste for befolkningen og for pasienter som er rammet av livmorhalskreft
og forstadier til livmorhalskreft.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kom med en metodevurdering
på oppdrag fra Nasjonalt folkehelseinstitutt våren 2014 som viser
at HPV-vaksine til jenter i aldersgruppen 16–26 år både er beskyttende
og samfunnsmessig lønnsomt. Konklusjonene i rapportene gir en enda
større trygghet på at innhentingsvaksinasjon vil være et godt sykdomsforebyggende
tiltak. Resultatene fra metodevurderingen tilsier at dersom jenter
mellom 16 og 26 år vaksineres mot HPV, reduseres antallet kvinner
som utvikler forstadier til livmorhalskreft livmorhalskreft og forstadier
til livmorhalskreft.
Forslagsstillerne vil påpeke at det haster med å sørge for at
alle jenter/kvinner opp til 26 år får tilbud om gratis HPV-vaksine,
inkludert de som tidligere har takket nei til tilbudet gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
Det er rundt 270 000 jenter opptil 26 år i Norge som ikke har
fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Det vil si ni årskull fra de
som fylte 18 år i 2014. Hvert årskull teller 30 000 jenter. For
hvert år innhentingen utsettes, er det 30 000 nye jenter som passerer
26 år og som derved ikke får tilbud om en innhentingsvaksine.
HPV-vaksinen er i dag tilgjengelig for alle på hvit resept, med
en totalkostnad på 3 500–4 000 kroner. Denne kostnaden medfører
at vaksinen i praksis ikke er tilgjengelig for alle. Den sosiale
dimensjonen utgjør dermed en viktig grunn til å tilby gratis HPV-vaksine
til alle kvinner opp til 26 år, slik at alle får samme mulighet
til å vaksineres uavhengig av økonomisk evne.
Gutter kan også få HPV-relatert kreft og kan i tillegg være en
smittekilde for jenter. Flere forskere anbefaler nå at også gutter
får HPV-vaksinen.
Det er like mange menn og kvinner som blir smittet av HPV, og
ifølge Kreftregisteret kan HPV-vaksinering av gutter bidra til bedre
infeksjonskontroll i befolkningen, i tillegg til at det vil redusere
HPV-relaterte sykdommer hos menn. Hos menn kan HPV-infeksjon være
årsak til kjønnsvorter, peniskreft, analkreft og noen typer øre-nese-halskreft.
Det er liten grunn til å vaksinere bare én gruppe i samfunnet
når man vet at også andre grupper kan være smittebærere. For kvinner
kan det være vanskelig å forstå hvorfor ansvaret for å redusere
spredning bare skal ligge hos dem. For menn kan det være vanskelig
å forstå at de ikke har rett til den samme beskyttelsen som kvinner.
Mange land har allerede kommet med klare anbefalinger om vaksinering
av menn, og i Australia ble gutter inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet
i 2013.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten arbeider med en
metodevurdering av den beskyttende og samfunnsøkonomiske effekten
av å inkludere gutter i vaksinasjonsprogrammet. Kreftforeningen
arbeider for at det også vurderes å tilby gutter gratis vaksine.
Forslagsstillerne avventer Kunnskapssenterets metodevurdering og
peker på viktigheten av at resultatene i denne rapporten brukes
for å videreutvikle det kreftforebyggende arbeidet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen i
statsbudsjettet for 2016 legge frem forslag om at alle jenter/kvinner opp
til 26 år får tilbud om gratis HPV-vaksine, inkludert de som tidligere
har takket nei til tilbudet gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av kjønnsnøytral
vaksinering og komme til Stortinget med et forslag til innføring
av et slikt tilbud.
28. januar 2015