Til Stortinget
Luften i flere norske byer er i dag så forurenset at astmatikere,
små barn og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser i
perioder blir bedt om å holde seg unna enkelte områder fordi luften
er helsefarlig. Store helseplager, dårligere livskvalitet og fremskyndet
død er en utbredt konsekvens av forurenset luft. Oslo og Bergen
er blant byene som har størst problemer, men svært høy luftforurensning
er også registrert i flere andre byer. EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, varslet i 2014 at de åpner sak mot Norge for brudd på grenseverdiene
i luftkvalitetsdirektivet og at de vil bringe saken inn for EFTA-domstolen.
En viktig kilde til luftforurensning er svevestøv. De siste årene
er det blitt dokumentert at svevestøv er farligere enn man tidligere
har trodd, også ved lavere konsentrasjoner. En studie publisert
i tidsskriftet Lancet i 2013 som omfattet 312 944 mennesker i ni europeiske
land, konkluderte med at det ikke finnes noe laveste sikre nivå
av svevestøv hva helseeffekt angår og at forekomsten av lungekreft
øker sterkt allerede ved relativt lave nivåer. Dagens tillatte grenser ligger
også langt over nivåene som anbefales av Verdens helseorganisasjon
(WHO).
Forslagsstilleren viser til at Klima- og miljødepartementet,
Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i 2011
ba om en utredning av hvordan og hvor mye grenseverdiene for svevestøv bør
skjerpes. Etter å ha foretatt en nytte-kostnadsanalyse, der nytten
måles i helsegevinst for befolkningen, anbefalte Miljødirektoratet,
Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i februar 2014
at grenseverdiene burde senkes innen 2015. Både ved at den tillatte
årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv strammes inn, og ved at antall
dager med høye nivåer som tillates, blir redusert.
Innskjerpinger foreslås både for grove (PM10) og fine partikler
(PM2,5). Den foreslåtte skjerpingen av grenser for partikler (PM10
og PM2,5) vil med denne anbefalingen bli strengere enn minstekravene
som er satt i EUs luftkvalitetsdirektiv. Det er anledning for land
til å sette egne grenser som er strengere enn minstekravene, og
forslagsstilleren mener at regjeringen derfor har et solid grunnlag
for å innføre de nye grenseverdiene i løpet av 2015.
En innføring av anbefalingene fra Miljødirektoratet mfl. vil
innebære en betydelig forbedring av luftkvaliteten sammenliknet
med dagens situasjon, men i et helseperspektiv burde grenseverdiene
senkes betydelig mer. Dette illustreres ved at de foreslåtte grenseverdiene
er valgt på bakgrunn av hva som kan oppnås med samfunnsøkonomisk
lønnsomme tiltak. I rapporten går man ut fra at hvert friskt leveår
har en verdi på 500 000 kroner. Forslagsstilleren mener grenseverdiene
for svevestøv ikke bør avgjøres av kriterier for samfunnsøkonomisk
lønnsomhet, men av helsefaglige kunnskap om når luften er trygg.
Derfor bør grenseverdier i tråd med Folkehelseinstituttets langt
strengere luftkvalitetskriterier bli gjeldende snarest mulig. Også
Miljødirektoratet anbefaler disse grenseverdiene som langsiktig
mål.
Forslagsstilleren mener dagens høye grenseverdier for tillat
luftforurensing sender forvirrende signaler til kommunepolitikere,
forvaltning og andre beslutningstakere og bidrar til at tiltak for
tryggere og renere luft ikke gjennomføres. Regjeringen bør derfor
ta konsekvensene av anbefalingene fra Vegdirektoratet mfl. slik
at disse trer i kraft i løpet av 2015. Samtidig bør regjeringen
starte en kraftig opptrapping av arbeidet mot luftforurensning slik
at norske byer raskest mulig kan innfri Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen i
løpet av 2015 endre grenseverdiene for svevestøv i tråd med anbefalingene
i rapporten «Grenseverdier og nasjonale mål», som ble lagt frem
av Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
i februar 2014.
2. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget
med en forpliktende handlingsplan for å redusere luftforurensningen
til et trygt nivå i tråd med Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier.
17. mars 2015