Til Stortinget
I generasjoner har Norge vært blant de største skipsnasjonene
i verden – en posisjon som har skapt, og fremdeles skaper, store
verdier for Norge. Det er sjøfarten som bringer Norge ut i verden,
og verden til Norge.
På grunn av Norges lange kystlinje har de fleste store norske
byer gode kystforbindelser. Store deler av Norges befolkning bor
nær kysten. I mange tilfeller vil det derfor være mer hensiktsmessig
å transportere gods via sjø enn på land.
Nærskipsfarten er Norges viktigste transportfartsåre, både langs
norskekysten og til og fra havner i Europa. Den spiller en avgjørende
rolle for næringslivets transportbehov og norsk industris konkurransekraft,
bidrar med verdiskaping og 14 000 arbeidsplasser langs hele kysten,
og den er en viktig aktør i den norske maritime klyngen.
Ifølge NTP Godsanalyse tar sjøtransporten 51 prosent av godsarbeidet
på norsk område, eller 83 prosent om man også inkluderer petroleum.
Dessverre dekkes mye av dagens transportbehov også av veitransport,
og veinettet overtar en stadig økende andel av det voksende transportbehovet.
Forslagsstillerne mener det ikke er mulig å asfaltere seg ut av
fremtidens transportutfordringer og mener det er behov for at sjøveien
gjøres mer konkurransedyktig.
Der veitransporten begrenses av planmidler, vedlikeholdsetterslep,
enorme investeringer og trenerende høringsinstanser, har sjøfarten
et nær ubegrenset, uforløst potensial. Økt veitransport gir i tillegg
større klima- og miljøavtrykk, flere alvorlige ulykker på veiene
og store utgifter til vedlikehold av veinettet. Sjøveien ligger
der ferdig saltet, brøytet og vedlikeholdsfri.
Den sterke posisjonen Norge har, som en av de verdensledende
skipsfartsnasjonene, har gitt Norge den nødvendige innflytelse til
å sette høyere internasjonale standarder både når det gjelder miljø,
innovasjon og arbeidsvilkår.
Et felles, globalt ansvar for å kutte i klimautslippene, kombinert
med det stadig økende transportbehovet som følge av globaliseringen,
gjør landet avhengig av å styrke de mest miljøvennlige transportformene.
Skipstransporten er i særklasse når det kommer til å begrense miljø-
og klimaavtrykk. Sjøveien er miljøveien, og norsk maritim næring
er i front hva gjelder innovasjon og nyskaping. Stadig større andel
av nybyggene har installert ny teknologi, som «scrubbere» for fangst
av partikler, lavutslippsdrivstoff eller hybridløsninger, ny design
som begrenser drivstoffkonsumet, eller andre løsninger som bidrar
til å få ned klima- og miljøavtrykket.
De siste årene er det tatt grep for å forenkle og forbedre forholdene
for norsk nærskipsfart. Det er gjort effektiviseringstiltak i lostjenesten,
og deler av avgiftsregimet er markant redusert for 2016. I tillegg
er det foreslått en vrakpantordning som skal bidra til å fornye
nærskipsfartsflåten.
Stortinget har også, ved behandlingen av Innst. 213 S (2014–2015),
uttalt ambisjoner om at mer gods skal flyttes fra vei til sjø. I
innstillingen ble det foreslått en rekke tiltak, som styrking av
Kystverket, bedring og forenkling av rammebetingelsene for nærskipsfart,
midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring, stimuli til lavutslippsteknologi, vrakpantordning
og bedre avskrivningssatser.
Dette er skritt i riktig retning, og samlet sett et godt bidrag
for å nå målet om at sjøtransporten skal ta en større andel av veksten
i transportbehovet.
Også i EU er det tverrpolitisk engasjement og vilje for å styrke
sjøfartens konkurransekraft opp mot veitransporten. 9. september
2015 ble hvitboken «White paper – Roadmap to a Single European Transport
Area – Towards a competitive and resource efficient transport system»
vedtatt i Europaparlamentet. Hensikten er å sikre en mer miljøvennlig,
effektiv og bærekraftig vare- og persontransport i Europa. I dette
arbeidet spiller sjøtransport og jernbane en viktig rolle. Her ble
det fastslått en ambisjon om at 30 prosent av veitransportene på
mer enn 300 km skal flyttes over til andre transportformer, som
for eksempel sjøveien eller jernbane, innen 2030. Det er også ambisjon
om at 50 prosent skal flyttes over innen 2050. Dette skal gjøres
ved hjelp av effektive og miljøvennlige godskorridorer og skal oppnås
ved å bygge ut sjø- og baneinfrastrukturen.
Forslagsstillerne mener et slikt mål også bør settes i Norge,
og at målsettingene ikke må være dårligere i Norge enn resten av
Europa. På denne bakgrunn mener forslagsstillerne at det må utarbeides
en nærskipsfartsstrategi som har til hensikt at 30 prosent av veitransportene
på mer enn 300 km skal overføres innen 2030.
NTP Godsanalyse som ble offentliggjort 4. september 2015, viser
overføringspotensialet for gods fra vei til andre transportformer.
Her ble det identifisert at overføringspotensialet av gods fra vei til
sjø og bane er 5–7 millioner tonn. Dette svarer for over 20 prosent
av transportarbeidet på vei. Videre viser Godsanalysen at dersom
overføringspotensialet utnyttes fullt ut, vil 1 av 3 lastebiler
tas av veiene. I løpet av året vil det utgjøre 300 000 lastebiler
mellom de store byene og over Svinesund.
Veitransporten gir økt risiko for ulykker, skadde og drepte i
trafikken. Samtidig fører den til økt luft- og støyforurensning.
Veitransporten gir også økt slitasje på veinettet og kapasitetsbehov
som gir store kostnader til vedlikehold og investeringer i veinettet. Ett
skip kan transportere lastevolumer som tilsvarer flere hundre trailere,
og det forårsaker bare en brøkdel av utslippene. I tillegg gir veitransporten
unødvendige køer og tidskostnader som svekker næringslivets konkurranseevne.
Forslagsstillerne mener dette viser både potensialet og behovet
for å flytte 30 prosent av veitransporten, som går over 300 km,
over på bane og sjø innen 2030, og 50 prosent innen 2050.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
frem en nærskipsfartsstrategi med tiltak for å styrke nærskipfartens
rammevilkår.
2. Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minimum
30 prosent av transportarbeidet på vei, på strekninger over 300
km, skal flyttes over på sjø eller bane innen 2030, og at dette
tallet skal være 50 prosent innen 2050.
3. februar 2016